Ved å bruke en partikkelakselerator til å spalte thorium kan man bygge atomkraftverk som er bortimot helt sikre. Store eksperimenter ved Cern i Sveits mot slutten av 1990-tallet viste at beregningene holdt, men forskergruppen venter ennå på å få finansiert en prøvereaktor. (Bilde: CERN)
Jon Samseth, professor i fysikk ved Høgskolen i Akershus og professor II ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU. (Bilde: Jan Eriksen/HiAk.)
Den nye partikkelakseleratoren er lang. Sykkel er godt egnet transportmiddel når utstyr skal inspiseres. LHC (The large hadron collider) er en av de mest avanserte maskiner noen gang bygd av mennesker. Det krever en enorm maskin for å se de aller minste partiklene i universet. (Bilde: CERN)
Partikkelakselerator cern kjernefysikk atomforskning partikkelforskning (Bilde: CERN)
(Bilde: Cern)

Thoriumkraft bedre enn CO2-rensing

  • energi

– Thoriumkraftverk høres mye mer interessant enn CO 2-deponering, siden man kan produsere enorme mengder kraft uten farlig avfall og uten at det kan gå galt, mener Ketil Solvik-Olsen, fraksjonsleder i miljø- og energikomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet.

I forrige uke tok han opp spørsmålet om thoriumkraftverk med Jens Stoltenberg i Stortingets muntlige spørretime, men fikk ikke tilfredsstillende svar fra statsministeren.

Derfor har han nå skrevet brev til olje- og energiminister Odd Roger Enoksen for å få klarlagt regjeringens holdning i saken.

Solvik-Olsen mener Norge som energinasjon bør ha råd til å være med på finansieringen av et prøveanlegg, som er anslått til 550 millioner euro (4,3 mrd kroner).

Dette er ikke langt unna de tre milliarder kronene som staten spytter inn for å utvikle deponeringsteknologi for CO 2.



Provoserer med søknad

– Det er ikke grenser for hvor mye penger Statoil skal få til å utvikle CO 2-deponering. Det hadde vært fint hvis man hadde den samme iveren også på andre energiområder, mener administrerende direktør Bill Schelderup i meglerselskapet Bergen Energi.

Selskapet sendte 5. april inn søknad om å få bygge atomkraftverk i Norge, for å få i gang en debatt om temaet. De har selv ingen interesse av å bygge et kraftverk, det skal eventuelt gjøres ved å sette sammen et konsortium av forskjellige eiere.

I søknaden omtales thorium spesifikt, og Schelderup er positiv til at norske myndigheter støtter utvikling av thoriumkraftverk.

– Vi har et oljefond som holder på å sprekke. Her kan vi være med på en spennende utvikling som kan løse kraftproblemene i Norge, samtidig som det har stor interesse for andre land, mener Schelderup.

Han har ingen tro på å få annet svar et nærmest automatisk nei på søknaden, og vil derfor etter å ha sett nærmere på svaret vurdere hvordan saken kan bringes videre.



Kan få ringvirkninger

At prøveanlegget kan bygges i Norge, er Ketil Solvik-Olsen positiv til, og tenker på ringvirkningene som vil kunne komme både for norsk forskning og leverandørindustri. Samtidig er forutsetningen at sikkerheten ved anlegget er god nok.

– Jeg har stor respekt for bekymringene til atomkraftmotstandere, men nettopp derfor bør Norge være aktive i forhold til å utvikle sikrere atomkraftverk, siden de fleste av våre naboland benytter atomkraft til kraftproduksjon, mener han. Frp er ikke først og fremst ute etter å bygge ut atomkraft i Norge, men det kan bli aktuelt i fremtiden med denne typen teknologi.

– Flere har tatt til orde for investere oljefondet i utvikling av miljøvennlig energiteknologi for fremtiden. Dette er nettopp et slikt prosjekt, som jeg personlig har stor tro på, sier Ketil Solvik-Olsen.



Thorium testet i Halden

Det pågår allerede uttesting av thorium som brensel i konvensjonelle atomreaktorer, blant annet i India, men også i Halden, opplyser opplyser forskningsleder Wolfgang Wiesenack.

Han er litt avventende til Lillestøls forslag, siden thoriumkraftverk etter Rubbias modell vil skille seg mye fra eksisterende kjernekraftverk, og derfor gjenstår det store utfordringer for å få det realisert.

– Det er ikke bare å bruke penger, og vips så vil verket stå ferdig, sier Wiesenack, som allikevel mener Norge bør ta del i utviklingen på lang sikt og at dørene må holdes åpne for ny atomteknologi.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) sier gjennom sin informasjonssjef at dette er nytt for han, og at han derfor ønsker å sette seg nærmere inn i saken før han kommenterer den.