SUPERT:Svenn A. Hanssen foran den ferdigmonterte Teraflopklyngen som har fått det nordlige navnet Snowstorm.

Teraflop i Tromsø

  • nettarkiv

Onsdag 10. november var en stor dag for polarforskere, havforskere, kjemikere og biologer i Tromsø. Da skrudde Universitet på strømmen til den nye superdatamaskinen, og beregninger som før kunne ta uker, kan nå gjøres unna på tiendeparten av tiden. På bare fire timer var den nye superklyngen i gang.

Universitetet i Tromsø, som har vært ett av de fire nasjonale tungregnesentrene, har lenge hatt et skrikende behov for mer beregningskraft. Den forrige maskinen, en HP Superdome med 32 PA-RISC prosessorer, med en maksimal flyttallsytelse på rundt 100 Gigaflop, var overbooket med 94 prosent. Den nye maskinen som også kommer fra HP, er en klynge med 49 noder som hver er utstyrt med fire Itaniumprosessorer. Ytelsen er så vidt over 1 Teraflop. Det vil si tusen milliarder flyttallskalkulasjoner i sekundet.

– Vi har nok sett slutten på store maskiner med delt hukommelse. Det er mye billigere og mer rasjonelt å bruke store dataklynger som denne, sier systemsjef ved Universitetet i Tromsø, Svenn A. Hanssen.

Prosessorbytte

Selv om den tidligere maskinen hadde tradisjonelle Risc-prosessorer og den nye har Intels Itanium2 som arkitekturmessig er ganske ulik , gikk overgangen greit. I følge Hanssen har 80 prosent av brukerne allerede kode som fungerer på maskinen. Den formidable ytelsesøkningen kommer til å gjøre livet mye enklere og fjerne køen som eksisterer i dag. Allikevel tror ikke Hansson at dette vil vare særlig lenge: Allerede etter syv timer var belastningen på 70 prosent.

Om et års tid vil det meste av kapasitetsøkningen være spist opp av det stadig økende behovet for datakraft. Maskinkraften vil også bli tilbudt til andre forskere over hele landet.