Telenor-tro telekunder

I løpet av de tre årene som er gått siden dereguleringen av det norske telemarkedet, har flere nye teleaktører etablert seg på både forbruker- og bedriftsmarkedet i Norge. Likevel har Telenor fortsatt en dominerende stilling, viser en fersk MMI-undersøkelse.

Undersøkelsen viser også at konkurransesituasjonen i Norge ikke skiller seg vesentlig fra det svenske markedet.

Liten forskjell

– Vi ser riktignok at 15–20 prosent i privat- og bedriftsmarkedet har byttet teleleverandør de siste to årene og byttepotensialet er på rundt 570.000 kunder. Den dominerende gruppen er fremdeles dem som svarer at de ikke har vurdert å bytte leverandør. Det er ikke lett for nye aktører å oppnå markedsandeler i dette markedet, sier MMI-direktør Leif Henrik Husom. Han holdt et foredrag om emnet på Telecom Expo 2000 i Oslo nylig.

Årsaken til Telenors styrke er at selskapet har et godt tilbud og at de har vært flinke til å posisjonere seg i den nye konkurransesituasjonen. Markedet ser ganske enkelt ikke ser særlig store forskjeller i profil eller tjenestetilbud fra de ulike nye aktørene. Kundene finner det ikke bryet verdt å bytte. Men har de først byttet en gang, er de lettere å påvirke senere.

Prisen viktigst

De nye aktørenes utfordring er å sørge for å redusere kundenes byttebarrierer, men samtidig sørge for å beholde dem når de først har byttet. Dette er som man skjønner ingen lett oppgave.

Både i privat- og bedriftsmarkedet er pris den viktigste bytteårsaken. Undersøkelsen viser imidlertid at først når prisforskjellene kommer opp i størrelsesorden 30 prosent, blir dette et vektig virkemiddel i kampen om kundene. – Med 10–15 prosent prisavslag sparer forbrukerne lite på å bytte leverandør i forhold til husholdningens totale netto disponible årsinntekt, påpeker Husom.

Undersøkelsen har tatt for seg både fasttelefoni, mobiltelefoner og Internett-tilknytning. Det viser seg at konkurransen fungerer best i Internett-markedet.

I foredraget trakk Husom frem dette paradokset: Mens det ofte er arbeidsgiver som dekker brukernes kommunikasjonskostnader, retter de nye teleaktørenes markedskommunikasjon seg oftest direkte mot brukeren.