Snitt av øyet, hornhinnen fremst i øyet, iris\regnbuehinnen og linsen. Det er linsen i øyet som blir stivere og kan byttes ut ved en operasjon.
I et øye uten synsfeil faller fokuspunktet direkte på øyets netthinne, og vi ser skarpt. Så lenge linsen er fleksibel, vil den endre krumning slik at bildet faller direkte på øyets netthinne, avhengig av hvilken avstand vi ser på.
Ved presbyopi faller fokuspunktet bak netthinnen. Linsen mister gradvis sin fleksibilitet, og klarer ikke lenger å endre krumning slik at fokuspunktet faller direkte på netthinnen. Da er det behov for briller, linser eller intraokulær linse for å få fokus tilbake på øyets netthinne.
MULTIFOKALE KONTAKTLINSER: Oppbyggingen av en multifokal kontaktlinsem med lavtlesetillegg. Det høyeste punktet er det punktet som har høyest plusstyrke i linsen. Designet gir en myk overgang og skarpt syn på avstand og nært.
Oppbyggingen av en multifokal kontaktlinse med høyt lesetillegg. Lesestyrken er i midten av linsen, det er her linsen har sin høyeste plusstyrke.

Teknologi mot gammelmannssyn

Nærsynt og langsynt

Nærsynte:

Ved nærsynthet vil lyset brytes foran netthinnen når man ser mot horisonten, og bildet blir uskarpt. Minusglass vil flytte fokus til øyets netthinne.

Langsynte:

Ved langsynthet vil lyset brytes bak netthinnen, øyene kan fokusere dette inn på netthinnen, slik at bildet blir skarpt. Ved lesing kan dette bli anstrengende, og man trenger en plussbrille for å korrigere dette.



Etter hvert som øyet aldres blir det vanskeligere å fokusere på kort hold og de som er langsynte merke det før de nærsynte. .

Grå stær

Grå stær (Katarakt) er at det dannes ulike former for uklarheter i den ellers klare øyelinsen.

Dette kan komme av ytre påvirkninger som sykdom, skade eller enkelte medisiner, men også som ledd i normal aldring

Livet er stort sett et jevnt forfall fra du blir født. Dette er også tilfellet for øynene. Heldigvis merker de fleste av oss ikke noe til det før vi komme opp i 40-årene.

Da blir bokstavene merkelig små, og det er på tide å innse et det som kalles gammelmannssyn på folkemunne, men som rammer kvinner like mye som menn, har inntrådt. De som synes det er et trist begrep, kan merke seg at den medisinske betegnelsen er presbyopi.

Denne utviklingen starter ikke da, men de fleste blir oppmerksom på plagene da øyets nærfokus kommer utenfor normal leseavstand og armene virker for korte.

Øyet

Øyets objektiv består av hornhinnen og linsen, hornhinnen står for 2/3 av lysbrytningen i øyet, linsen for resten. Lysbrytningen i hornhinnen er konstant. Linsen er vi i stand til å endre form på og dermed variere lysbrytningen og fokus. Ved stigende alder stivner linsen, og dette medfører at evnen til å fokusere på nært hold blir dårligere.

Om vi ikke er nærsynte eller langsynte, ligger øyets fokus i horisonten. Ønsker vi å se på nært hold, strammes en ringmuskel i øyet (ytterkant av regnbuehinnen/iris), slik at de utallige bardunene som holder linsen utspent slakkes, og den plastiske linsen endrer form mot det ideelle legemet – kula. Slik flyttes fokuspunktet fra avstand og inn på nært hold.

Små barn kan fokusere nesten helt inn på nesetippen fordi linsen er så myk, men det endrer seg over årene. Linsen blir gradvis stivere.

Likevel blir de færreste oppmerksomme på den snikende endringen før det blir umulig å fokusere på 30 til 40 cm, eller som vi sier, armene blir for korte.

Problemet er at massen inne i linselegemet er blitt så fast at linsen i stadig mindre grad endrer form når bardunene slakkes. På mange 90-åringer er linsen hard som bek. Dette betyr at evnen til å fungere som en zoomlinse blir mer og mer begrenset ettersom årene går.

Teknologi til hjelp

De første teknologiske løsninger kjenner vi fra Egypt siden 800-tallet før Kristus, i form av forstørrelsesglass. Briller kom ikke i bruk før på 1300-tallet.

Behovet for lesebriller når oss på ulike tidspunkter med et snitt på rundt 45 år. Hos folk med normalsyn starter det gjerne med en styrke på +1 for å flate ut på + 2,5 til + 3 i 55- til 60-årsalderen.

En videreutvikling av brillene er de såkalte progressive brillene hvor man flytter blikket til den delen av glasset med riktig styrke i forhold til synsbehovet.





Multifokale kontaktlinser

Kontaktlinser brukes vanligvis for å korrigere lang- eller nærsynthet, men nå kan nye typer kontaktlinser også brukes til å korrigere for aldersrelaterte fokusproblemer. De såkalte multifokale linsene gjør at man kan se SMS på mobilen, se prislapper eller lese i en meny, samtidig som man ser godt på avstand.

Linsene er bygd opp med en teknologi som kalles simultansyn, lesestyrken ligger sentralt i linsen og korreksjonen for avstand i en sirkel utenfor. Det betyr at man ser både på avstand og nær samtidig, men at hjernen velger det bildet som er skarpest.

Dagens 50- og 60-åringer er aktive og ønsker å leve slik de gjorde før synet ble redusert. En slik linse kan gi dem en enklere hverdag.

En annen løsning på det aldersrelaterte synsproblemet, er å sette en vanlig kontaktlinse i lesestyrke på det ikke dominante øyet. Det vil si at man bruker et øye for å lese og et for å se på avstand. Totalt sett opplever man at det blir godt å se både i avisen og på lang avstand.





Operasjon

Dagens teknologi gir også muligheter for å endre korreksjonsbehovet ved hjelp av kirurgi. Man kan da fjerne øyets linse som har mistet sin fleksibilitet og erstatte den med en kunstig multifokal linse inne i øyet. Dette er i prinsippet samme type inngrep som man gjør ved en grå stær-operasjon.

Den multifokale intraokulære linsen fungerer i prinsippet som en multifokal kontaktlinse, men her opereres den inn i øyet. Det er et inngrep som man kan gjøre en gang, den nye linsen byttes ikke. Det er de som har et brillebehov både på avstand og nær, som passer best til et slikt inngrep.

Utviklingen på dette området er stor, men dagens løsning fungerer utmerket for mange. Det handler om forventninger hos kunden, hvilken styrke man har og hvilke krav man stiller til sitt eget syn. Dette diskuteres med kundene før et eventuelt inngrep utføres.

Et slikt kirurgisk inngrep kan ikke sammenlignes med laserbehandling, hvor behandlingen foregår i hornhinnen, som er det ytterste delen i øyet.

Det forskes på å kunne erstatte den naturlige linsen, ved først å fjerne den stive linsen ved å suge ut linsekjernen og erstatte den med en flytende masse. Foreløpig er ikke dette en god nok løsning fordi slike linser ikke har det samme fokuseringsområdet som kroppens egen. Håpet er at forskerne klarer å lage en slik kunstig linse med den nødvendige formbarheten.

Det vil ha potensial til å kurere gammelmannssynet for alltid. Men dette er et godt stykke frem i tid.





Kilder: Rita Aadne Ludviksen, Optiker MSc og fagsjef i Krogh Optikk og Øyelege Hjalmar Broch, ABC Synskirurgi