Teknologi for miljø

  • Miljø

Miljøvennlig teknologi står høyt i kurs hos miljøvernministeren. Han ser på teknologi som en mulighet, ikke en fiende. Forskning innen miljø og forurensning må intensiveres.

Han viser til at vi nå prioriterer rensing av de norske fjordene for sedimenter med PCB og andre forurensninger. Med Nordsjøen som nærmeste nabo i oppveksten, vet ministeren godt hva forurensning på havet betyr. Også utvikling av miljøvennlig gasskraft gir muligheter i fremtiden. Poenget hans er at ved å stille miljøkrav, vil norsk industri øke kompetansen på disse områdene. Senere er de i stand til å eksportere kunnskap og teknologi når andre land må rense opp.

En offensiv holdning til miljø- og klimautfordringene og mer internasjonalt samarbeid, er to store utfordringer miljøvernministeren ser. Dessuten er han imponert over all kunnskap de frivillige miljøorganisasjonene sitter inne med - og hvor konstruktivt de arbeider.

Ta miljøet alvorlig

Det kan koste penger - eller det kan være direkte lønnsomt - å drive godt miljøvern. Derfor er det bra at den unge miljøvernministeren fra Rubbestadneset på Bømlo er på godfot med Mammon - siviløkonom som han er fra Norges Handelshøyskole. Men han bygger liv og lære på andre og mer solide grunnverdier.

I sin nye stilling vil han sette naturens beste foran populære avgjørelser. Det handler om å ta miljøet på alvor. Her har forgjengeren brøytet en solid løype som det står respekt av - både internasjonalt og på hjemmebane. Likevel samlet Børge Brende flest pressefolk på kontoret sitt den dagen han overtok Nærings- og handelsdepartementet - og la roret til miljøskuta i hendene på Krfs nye, store politiske talent.

Menneskets tålegrense

Vi legger ofte til grunn at miljøets tåleevne legger begrensninger på aktiviteter og handlinger. Men Hareide spør seg om ikke også vi som mennesker har en tålegrense. Kan lykken måles i antall ting vi eier? Han ser ingen grunn til at store mengder duppeditter skal være uttrykk for den høyeste lykke. Som et av klodens rikeste land, ligger det et spesielt ansvar på oss. Harde miljøkrav og sterk velstandsutvikling kan komme på kollisjonskurs. Men de fattige land må få del i vår velstandsutvikling. Det er disse land som i dag mangler ressurser til å møte klimautfordringene. De må få samme mulighet til å utvikle seg som dagens rike land har hatt.

- Det er ikke noen motsetning mellom en god global miljøpolitikk og å sikre nødvendig velstandsutvikling. Fattigdomsbekjempelse i de fattigste landene går godt sammen med god miljøpolitikk!, fastslår miljøvernministeren.

Og miljø kan være så mangt. Det var nok enkelte som fikk bakoversveis da de hørte den ferske ministeren rose oljeindustriens miljøpolitikk. Men poenget var at regjeringens pålegg om reduserte utslipp fra oljeaktivitetene hadde hatt suksess. De store aktørene har utviklet ny teknologi slik at kravene langt på vei blir oppfylt i løpet av 2005. Målet er null miljøfarlige utslipp. Det gjelder for alle operasjoner offshore, både bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.

Han opplever ikke stor motstand fra norske bedriftsledere når det drøftes miljøkrav. - Det er bare bra, sier de. Men de er steinharde på ett punkt: Kravene må også gjelde konkurrentene! Alle må ha like rammevilkår.

- Det er greit nok å forhindre konkurransevridning innenlands. Det ordner vi selv, men stadig flere bedrifter er i internasjonal konkurranse. Det er enda en grunn til at vi må arbeide mer internasjonalt, poengterer Hareide.

Energi og nytenking

Miljøvernministeren er ikke negativ til gasskraftverk - men den må ha CO 2-rensing. Han er ikke fremmed for å legge enda mer press på næringen for å fremskynde dette. Småkraftverk representerer en stor mulighet for ren fornybar kraft. Han har også sans for vindkraft, men vet at den kan oppfattes som en naturforurenser. Vindparker kan komme i konflikt med miljø, turisme og næringsutvikling.

- Jeg vil utvikle en strategi for en helhetlig og langsiktig tilnærming til vindkraftutbygging, slik at vi unngår ulempene når vi utnytter denne fornybare ressursen. Vi kan lære av erfaringene i Danmark og Finland. Til dels er det en intenst motstand mot vindkraft i Finland, sier han.

Diskusjoner rundt kjøkkenbordet

Vår unge miljøminister er født og oppvokst på Bømlo. Han ble tidlig klar over at politikere har ulikt syn på dagliglivets små og store saker. Hans mor var aktivt med i KrF og faren hadde sterke røtter i Senterpartiet. Det var ikke uvanlig at det ble servert politikk til maten. Store diskusjoner engasjerte familien ved middagsbordet. Miljøsakene ble tungen på vektskålen for unggutten da han valgte politisk side. Selv om han som ungdom var aktiv i både kommunestyret og kulturstyret, tok han ikke noen beslutning om å bli rikspolitiker. Den saken ordnet Jon Lilletun. Plutselig var han på tråden og ville ha unge Knut Arild som politisk rådgiver. Da satt Hareide på sjuende året og jobbet i Schibsted. Og fra den dagen ble Hareide kalt for Bittelilletun.

Fritiden ofres til dels på idrettens alter. Miljøvernministeren er ikke involvert i statsministerens ukentlige fotballutskeielser - men han er like bitt av fotballbasillen. I tillegg er han glad i sykkelturer. Hadde det ikke vært for en tidskollisjon med åpning av en nasjonalpark, hadde han trampet seg gjennom Birkebeinerrittet i sommer.

Foruten idretten, er han frivillig ungdomsmedarbeider i en menighet i Oslo. Det setter han også stor pris på.

Tankevekkere

Vår nye miljøvernminister har allerede møtt en rekke kollegaer. Det ble to tankevekkende møter med ministrene fra Kenya og Island. Miljøministeren fra Kenya fortalte at regntidene i sitt land forandrer seg. Det får katastrofale følger. Bøndene vet ikke lenger når de skal så. Avlingene blir ustabile. Hareide ser ingen annen årsak til dette enn klimaendringene.

Miljøvernministeren på Island fortalte at det var satt 132 varmerekorder i sommer. Hun mente at isbreene på Island ville forsvinne i løpet av 200 år.

- Når forskerne i tillegg mener at temperaturen kan øke med mellom 1,4 og 5 grader de kommende hundre år, kan situasjonen bli dramatisk. Det er derfor viktig at vi arbeider internasjonalt for å ta vare på klimaet, poengterer Hareide.