TEKNISKE KLÆR: Klesprodusenter bruker teknologi for å selge klær. Ved å trykke på ermet kan brukeren av disse klærne blant annet styre volum på mp3-spillere. (Bilde: Spyder )
PORER: Utviklingen i tekstilindustrien har gått mot materialer med mindre og mindre porer. Slik ser membranen ut i et Gore-tex plagg. (Bilde: W. L. Gore & Associates)
TASTATUR: For å lage et tekstiltastatur som kan sys inn i klær, brukes strømledende fibre. (Bilde: ELEKSEN )
Denne trøya kan overvåke hjerterytmen. Fiber av rustfritt stål erv evd inn som elektroder i stoffet. (Bilde: RAGNA KRONSTAD)
LUKFRI: Sølvioner i sokkestoffet dreper bakteriecellene ved å nedbryte cellemembranene. Dermed får ikke bakteriene formert seg. Søvlet leder også varme - og dermed svetter du mindre på føttene.
NYREVARMER: Sølvtråder leder strøm fra et batteri festet på ryggen. Trøyene er ved vslik at det blir færre varmetråder rundt nyrene. Når det blir lengre mellom trådene, øker motstanden og dermed varmen. (Bilde: RAGAN KRONSTAD)
MP3-spilleren kobler du på inne i jakka, og dermed kan du styre den fra utsiden.

Teknikken inntar klærne

Tekstiltaster

Det finnes tekstiltastaturer som har de samme funksjoner som vanlig PC-tastaturer i plast. Istedenfor å trykke på plastbrikker, trykker du på fem lag av tekstil. Tre av lagene er vevd med strømledende nylonfiber med carbon. Når det trykkes på tekstilet, stanser den elektriske kretsen. Ved hjelp av koordinatene kan spesialutviklet programvare registrere hvor kretsen stanset og hvilken funksjon som skal reguleres til det det punktet (volum etc). Signaler om endring av volum osv. ledes videre til det elektroniske apparatet du har koblet opp mot plagget eller vesker du bærer. Tekstiltastaturene tåler vask. Det eneste du trenger å ta ut av jakka di er mp3-spilleren og den lille datamaskinen som tolker signalene mellom spiller og tastatur.

Sølv er gull

Sølv har flere positive egenskaper som integreres i flere og flere tekstiler. Sølvioner har den egenskapen at de kan åpne bakteriemembranen og detronisere den. Sølv leder også varme. Derfor hevder produsenter av sølvtekstiler at varmen fra kroppen blir ledet vekk fra kroppen når det blir for varmt. Samtidig har sølv en varmeisolerende effekt når det er kaldt. Da reflekterer sølvet varmen fra kroppen tilbake til huden. Sølv brukes også i forskning på klær for folk med hudsykdommer for å hindre infeksjoner osv.

Det første plagget med Gore-tex kom på markedet i 1976.

Siden har teknologiutviklingen innen tekstilindustrien gitt oss mer og mer komfortable klær.

Det er ikke bare sportsklær bestående av innvendige, avanserte membraner som produseres av selskaper som Gore, som gjør livet lettere og tørrere. Også helt vanlige bomullsanorakker bestående av 100 prosent bomull er blitt høyteknologiske.

I dag kan også bomull være 100 prosent vanntett.

Dreper bakterier

Selv om sportsplagget har gode pustekvaliteter, kan det hende du fortsatt blir svett. I dag produseres klær med sølvpartikler som skal hindre deg i å lukte svette.

Sølv, som siden Romerrikets tid har vært kjent for å være bakteriehemmende, tilintetgjør bakteriene som tiltrekkes av de klamme armhulene dine.

Sølvpartikler på mellom 10 og 80 nanometer blir i dag blandet med alle typer natur- og kunstfibere. Man kan finne sølv i alt fra sportsklær fra Adidas og Nike til undertøy og sokker.

Kjemisk revolusjon

I dag trenger ikke klær krølle eller bli nuppete. Det er bare et spørsmål om å tilføre fiberne de riktige kjemiske stoffene.

Et veldig vanlig tilsetningsstoff brukes til å rette opp strukturen i fiberne etter at de har blir herjet med i vaskemaskinen. Bomullsplagg som mister fasong etter få vask, mangler dette tilsetningsstoffet.

Tekstilene blir enten impregnert eller dynket med de kjemiske tilsetningsstoffene under tekstilproduksjon.

Innebygd elektronikk

I flere produkter som veske- og ryggsekkremmer er det sydd inn enkle volumkontrollere til mp3-spillere, blant annet. Man fester det enkelte produkt til jakken og styrer spilleren ved å trykke på jakkeermet eller på veskeremmen.

I fremtiden kan det tenkes at du også vil kunne lade opp dine bærbare elektroniske apparater ved hjelp av solceller som er en integrert del av plagget du bærer. Prototypene finnes allerede.

Ved hjelp av elektriske batterier kan du la klærne varme deg mer enn du er vant til. Varmende ulltrøyer har egne soner rundt nyrene som varmes opp av tråder av polyamid blandet med sølv. Disse leder strøm fra et batteri festet til trøyen.

Ved nyrene blir elektrisiteten ledet inn i færre tråder. Motstanden som dermed oppstår gjør at elektrisiteten omvandles til varme.

Overvåking

Kroppens egne elektroniske signaler kan også brukes til å overvåke kroppens helsetilstand.

Trøyer med innevevd elektroder av rustfritt stål kan måle EKG-signaler (hjerterytme) for eksempel. Signalene sendes via en sender som er litt større enn en vanlig mobil til en mottaker.

Teknologien kan anvendes innen pasientovervåking eller innen toppidrettsmiljøer.

Fra produsent inn i klesskapet

RFID-brikker er en annen teknologi som utvikles. Brikkene veves inn i klessmerkelappen i skjortekraven.

Klesprodusentene Hugo Boss og Armani er veldig ivrige på denne teknologien. Hvis deres klær kan ha innebygde brikker som er unike, kan de endelig sette en stopper for plagiater.

Om vi får et klesskap som piper hvis klær utgått på motedato henger der, vites ikke. Men det er ingen umulighet, mener utvikleren.

Kilder: W. L. Gore & Associates, BASF, Deister Electronic, Hohensteiner Institute, X-staticfiber, Ultra-Fresh, Smartex, Wamrx, Eleksen