Ingeniørene fortjener ofte en helterolle, mener NITOs avgåtte generalsekretær Erik Prytz. Han tror NITO og Tekna ville stått sterkere sammen. (Bilde: Anders J. Steensen)

– Tekna og NITO står sterkere sammen

Erik Prytz

  • 66 år gammel
  • Samboer
  • Vokst opp på Nesbru, bor nå i Oslo
  • Nylig avtroppet generalsekretær i NITO, en stilling han har hatt i 18 år
  • Styreleder og styremedlem i Teknisk Ukeblad Media AS i 17 år
  • Utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1970
  • Startet sin karriere i Handelsdepartementet, der han var med på å forhandle om norsk medlemskap i EEC (dagens EU)
  • Direksjonssekretær i Elektro Union
  • Daglig leder i Norges Kolonialgrossisters Forbund
  • Direktør Kongelig Norsk Automobilforbund
  • Deretter NITO etter 1993


Erik Prytz hadde vært generalsekretær i NITO på dagen i 18 år da han ved årssikftet overlot stolen til sin etterfølger, Steinar Sørlie.

I en periode frem til pensjonistkarrieren virkelig tar av, arbeider han fortsatt i NITO. Nylig var det også slutt som styreleder i Teknisk Ukeblad Media AS etter tilsammen 17 år i styret.





Streikevakt

Før han viet sitt profesjonelle liv til ingeniørene, var han med å forhandle frem norsk medlemsskap i EEC, senere kalt EF, før det endret navn til nåværende EU.

– Det var en merkelig følelse å plutselig måtte rydde pulten for absolutt alt jeg jobbet med. Men det måtte vi jo dagen etter folkeavstemningen.

Det var i 1972. Som nyutdannet jurist med europeisk markedsrett som spesialfelt begynte han i Handelsdepartementet i januar 1971. Den gryende fagforeningskarrieren startet allerede der.

– Jeg husker at det kom en kar bort til meg og presenterte seg. Vi jurister må holde sammen, sa han. Det var hovedsakelig økonomer der. Dagen etter fortalte han meg at jeg skulle velges som lokal leder av Juristforbundet, jeg tenkte at det ville gjøre seg godt på CV'en. Vi kom i streik, og jeg ble streikevakt. Det var koselig, vi spiste lunsj på Theaterkafeen.





Rally

I en lang periode lå motorsporten nede i Norge. Rally var forbudt. Erik Prytz jobbet hardt for å få det tillatt igjen. Han kan ta på seg noe av æren for at brødrene Solberg sklir på tvers gjennom kurver verden over.

– Etter at jeg hadde vært i Norges Kolonialgrossisters Forbund i ni år ble jeg spurt om å bli direktør i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub. Da jobbet vi mye for å få rally tillatt igjen. Jeg tror baner og muligheter for ungdommer til å prøve å sette opp bilen riktig før en sving er bra. Da behøver de ikke vise at de behersker det på åpne veier.

Fra motorsport gikk han til Handelens Arbeidsgiverforening, før han til slutt landet hos NITO.

– Det var et litt sjokkerende hopp over gjerdet til den andre siden av bordet. Terminologien var kjent og problemstillingene også.





Erik Prytz
Erik Prytz Anders J. Steensen

Fusjon

Nå vil han slå sammen NITO og Tekna. Ideen har vært oppe noen ganger, men er hver eneste gang slått til jorden av Tekna som hegner om sine tre ekstra semestre på universitetene og noe mer fordypning i matematikk.

Tidligere, og kanskje fortsatt, var det en klar forskjell mellom de to. Den forskjellen er i ferd med å hviskes ut. NITO er åpen også for sivilingeniører og Tekna er også åpen for ingeniører med bachelorgrad.

Det er det få som vet.

– De som faller inn under betegnelsen euro-ingeniør kan søke medlemsskap i Tekna. Det er en ingeniør med tre års utdannelse og minst fem års yrkeserfaring.

Prytz har liten forståelse for å la lengden på utdannelsen være avgjørende. Han forteller om Elva induksjon der han i en periode var styreleder. Der jobbet både ingeniører og sivilingeniører.

– Der gikk både sivilingeniørene og ingeniørene rundt i t-skjorter og dongeri, og det var ingen som så forskjell på dem, ikke ledelsen heller.





Gjennomslag

Han ser for seg muligheten til større gjennomslag med en organisasjon.

– Hvis vi ser på de forskjellige forbund av LO-typen rundt i Europa så ser vi at de for lengst har sett fordelen ved å være samlet i en organisasjon og ett beslutningspunkt for å oppnå resultater. I Danmark og Sverige har man slått sammen organisasjonene til ingeniørene og sivilingeniørene, med gode resultater. I Norge, Finland og på Island har man valgt å holde dem adskilt. Min oppfatning er at kun en teknologiorganisasjon som favner både Tekna og NITO vil stå sterkt.

Som alle gode ledere bør ha, har også Prytz en plan B.

– Hvis det ikke lykkes, bør vi i alle fall sørge for å utvikle samarbeidet. Det er samhandlingen som er viktig, og at utspill og synspunkter kommer fra en og samme adresse. Vi må ikke nødvendigvis fusjonere hvis den ene parten ikke vil. Hvis vi kan løse administrative, faglige og juridiske ting felles så kan vi holde lønnsforhandlingene adskilt.

Prytz kommer tilbake til gjennomslagskraften, og hevder at ingeniørorganisasjonene i både Sverige og Danmark har større gjennomslagskraft enn hva NITO og Tekna har i Norge.

– Tenk deg en teknologiorganisasjon med minimum 150 000 medlemmer, det ville gi innflytelse. Det er utilstrekkelig at dette kun står som en visjon, det burde være en felles strategi.





Konkurranse

Den avtroppende ingeniørhøvdingen vil ikke være med på at han nå kan snakke friere enn enn tidligere fordi han ikke lenger er generalsekretær.

– Nei, det ble vedtatt på kongressen til NITO i 2009 at grunnlaget for en felles hovedsammenslutning for teknologer skulle utredes. En forutsetning er jo at både Tekna og NITO er interessert. Jeg begrunner bare det vedtaket som fortsatt gjelder. Det har vært oppe flere ganger i min tid, Tekna har hele tiden avvist det.

Han har også en plan C. Om sammenslåing ikke er aktuelt og et tettere samarbeid heller ikke lar seg realisere, blir det konkurranse. NITO har allerede noen sivilingeniører i medlemsmassen, men mange er de ikke.

– Vi har rekruttering på NTNU, men vi ser jo at de fleste går til Tekna. Vi satser på at utdanningssted ikke skal være avgjørende. Konkurransen kommer jo medlemmene til gode gjennom at vi utvikler stadig bedre tilbud. NITO skal tilby de beste tjenestene.

Erik Prytz
Marginalisert Erik Prytz holder seg i form med motorsag. Anders J. Steensen

Marginalisert

Mens Tekna ser seg som en organisasjon for de med mastergrad ser NITO et større marked og inkluderer både de med bachelor- og mastergrad. Om NITO får gjennomslag blant sivilingeniørene kan Tekna risikere å bli marginalisert.

– Teoretisk ja, men jeg tror ikke det vil skje. Hos NITO har sammenslåing vært en ambisjon helt siden starten i 1936 og det er hele tiden avvist. Om det skal gå nye 75 år uten at vi lykkes, har jeg ingen formening om.

Uavhengig av en eller to organisasjoner har han sett at en organisering som kombinerer fagforeningsarbeid med ingeniørfaglig arbeid er vellykket.

– Rundt i Europa er det bare i Norden man finner slike kombinasjoner. Den nordiske modellen er utrolig effektiv, den favner hele ingeniøren, både ansatterollen og de faglige utfordringene. Jeg ser jo gjennom den internasjonale sammenslutningen FEANI at andre lands foreninger kommer til kort i den komplette forståelsen av ingeniørrollen fordi de savner fagforeningsdelen.

Les også: NITO og Tekna samarbeider





Fra helt til usynlig

I sin lange karriere med ingeniører har Erik Prytz vært gjennom en voldsom utvikling. Han har sett en pussig trend.

– Tidligere var ingeniørene helter på en helt annen måte enn i dag. Det er litt pussig at den gangen de hadde helterollen var ikke samfunnet på langt nær så teknologidrevet som idag. Nå er vi omgitt av avansert teknologi alle sammen hele tiden, men det er finansfolkene og de som klarer å tjene pengene som blir heltene.

Det kan ha noe med historiefortelling å gjøre, og det er kanskje ikke ingeniørenes sterkeste side.

– Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities, fortalte meg at hver gang han leste TU så ble han beroliget med tanke på hva vi skal leve av etter oljen. Der fant han historiene om alt som skjedde av teknologiutvikling i norsk næringsliv. Han har et godt poeng, ingeniørene har ikke vært fllinke nok til å fortelle historiene sine. Tenk på hva som trengs av kunnskap for å lage kilometer lange strenger ut i Nordsjøen og ta ut olje og gass. Det drukner blant alle milliardene. Derfor må ingeniørene bli flinkere til å fortelle historiene sine.

Politikk

Milliardene bringer Prytz inn på politikk, og hvordan teknologiutvikling best kan utnyttes i fremtiden.

– Vi hadde jo Norsk Data og Simonsen Radio. Da hadde vi produktene, men vi klarte ikke kommersialiseringen. Det reiser spørsmålet om sammenhengen mellom teknologisk innovasjon og finansieringsevne. Den største pengesekken i Norge er den offentlige. Med en nøytral næringspolitikk tror jeg ikke verdiskapingen blir god nok. Man må velge noe og satse på det, slik vi har gjort med oljen.





Erik Prytz
Ingeniørenes felleskatalog Erik Prytz oppholder seg mye i Horten. Anders J. Steensen

Ingeniørenes felleskatalog

En årsak til at ingeniørenes helterolle er tapt kan være at yrkesgruppen lett forbindes med både miljøsynder og andre farer. Kanskje har ikke gruppen vært tilstrekkelig kritisk til egen virksomhet.

– Det er klart at det ofte står ingeniører bak ting som har uheldgie egenskaper. En parallell kan være medisiner. Nesten alle har bivirkninger av en eller annen sort, men de kan man lese om i denne grønne boka. Nå er jeg på tynn is, men kanskje man kunne tenke i liknende baner. Jeg har vondt for å tro at ingeniører lager produkter som gjør skade ved vanlig bruk. Det finnes jo dem som er engstelige for stråling. Jeg kjenner en direktør i et kraftselskap. Han forteller at de rykker ut med måleinstrumenter hver gang det kommer forespørsler fra engstelige kunder, men de finner aldri noen ting.

NITOs nye generalsekretær: – NITO må bli mer fryktløs

Motorsag og opera

Nå går han snart over som fulltids pensjonist. Spørsmålet om hvordan han skal benytte tiden blir besvart med hvordan har har utøvd sitt yrkesliv.

– Nå er jo dette litt nytt da. Min måte å være leder på er å delegere mest mulig. Jeg snakker med mine ledere om hvilken vei vi skal gå, så får de leve opp til og gjennomføre det. Jeg vil ikke at mitt kontor skal være en propp i systemet fordi jeg skal gøre alt selv. Men det betyr også at jeg har måttet bruke tid på å lese meg opp på alt mulig, det har jeg stort sett brukt kveldene til, det har ikke vært allverdens tid til andre ting. Det har heller ikke vært lett å planlegge ting, møter på kveldstid dukker til stadighet opp.

Men bak fasaden ligger de personlige interessene og ulmer.

– Nå går det an å bestille et abonnement til Operaen igjen. Jeg liker opera.

I Horten

Han har knapt sagt det før telefonen ringer. Det var samboeren som fortalte om en invitasjon til opera, og ville sjekke om det passet. Det gjorde det.

– Når det er helg, er vi mye i Horten, der samboeren min har sitt barndomshjem. Å holde trær og slikt i sjakk på en ni måls tomt er fin mosjon. Jeg liker godt å arbeide med motorsagen der nede, kutte trær og hogge ved. Det er fin mosjon.

Les også: Harg tar gjenvalg