Steinar Sørlie er ny generalsekretær i ingeniørorganisasjonen NITO. (Bilde: Joachim Seehusen)

– NITO må bli mer fryktløs

  • Karriere

Steinar Sørlie

  • Steinar Sørlie er 54 år gammel, han er gift og har fem barn.
  • Opprinnelig kommer han fra Vang i Hedemark. Sørlie er utdannen Cand.mag ved Universitetet i Oslo. Siden har han tatt Utenriksdepartementets aspirantkurs og befalsskolen for Hærens samband.
  • Han kom fra stillingen som generalsekretær for Norsk Luftambulanse, som han har hatt i åtte år.
  • Sørlie har også vært genralsekretær for Flyktningehjelpen.
  • Tidligere i sin karriere har han vært eksportutsending og ambassaderåd for Norges Eksportråd i Brasil, rådmann i Lillehammer kommune under OL på Lillehammer og ambassadesekretær i Lisboa.

– Han er en skikkelig turbo.

Kjapp

Opplysningen, eller snarere advarselen, ble gitt av redaktøren, som har tilbragt en uke i California sammen med Steinar Sørlie.

Vi er knapt inne på kontoret hans før den nye generalsektæren i NITO snakker som en foss. Før notatblokken er fremme har vi allerede tapt flere sider.

– Silicon Valley var en vekker, der er det et ekstremt stress med produktutvikling. Det går fort, veldig fort. Visste du at Google har gitt sine ansatte 20 prosent av arbeidstiden til å tenke innovasjon helt uten bindinger av noe slag?

Mer synlige

Det går noen minutter før han har rast fra seg om inntrykkene fra USA og vi får styrt samtalen inn på hvordan han vil lede arbeidet til Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

Kortversjonen er følgende: NITO skal slåss med Tekna om sivilingeniørene, eller om de som har mastergrad, dessuten vil han at NITO i langt større grad enn i dag skal ta stilling i politiske saker - eller samfunnspolitiske som han foretrekker å kalle det.

Les også: NITO og Tekna samarbeider

Mer politikk

– Lønn og arbeidsvilkår er åpenbart det viktigste. Det skal vi ha respekt for, men lønnspolitikk er ikke en isolert øy. Vi må se lønnspolitikk i et større samfunnsmessig perspektiv. Derfor ønsker vi å styrke oss på samfunnssiden og styrke den politiske kompetansen. Jeg ser nå etter en direktør for samfunnspolitisk avdeling, det blir den første endringen jeg gjør i ledelsen.

Han er ansatt, mens NITO ledes av en valgt president. For tiden Marit Stykket.

– Jeg gjør det også for å styrke Marits mulighet til å synliggjøre NITO. Dagens ingeniører er over alt, det er mye vi kan mye om og bør mene noe om. Jeg tror nok vi bør spisse budskapet, ellers blir vi ikke hørt. Det er mange aktører og mye støy i dagens mediebilde.

MIndre synlige i dag

Likevel er ingeniørene mindre synlige i dag enn tidligere. I perioden 1941-55 var tegneseriefiguren Ingeniør Berg en helt for barn og unge.

I dag er det knapt mulig å tenke seg at en ingeniør blir gjort til helt, enten det er på film, i et spill, bok eller tegneserie.

For Sørlie er det et tankekors at ingeniørene har mistet en helterolle i et samfunn der teknologi blir viktigere og utviklingen går raskere. En annen side av problemstillingen er at som gruppe er ingeniørene lite engasjert i samfunnsdebatten og i politikk. De er sjelden til stede i debattprogrammene på TV .

Ingeniørene kan overhodet ikke konkurrere med samfunnsvitere, jurister, økonomer, leger eller nær sagt hvilken som helst annen gruppe med høy utdanning om meningsytringer i pressen. Likevel vil han at NITO skal få klarere og spissere politiske oppfatninger.

Steinar Sørlie vil ta medlemmer fra Tekna, men er også forberedt på å miste noen. (FOTO: Jørgen Skjelsbæk) Jörgen Skjelsbæk

Opplæring

– Da vil jeg fortelle en historie med Per Fugelli fra min tid i Norsk Luftambulanse. Han spurte meg hvorfor vi ikke gikk utenlands med all den ekspertisen vi hadde bygget opp. Da svarte jeg ham at selv om ledelsen ønsker det så vil ikke medlemmene av Norsk Luftambulanse det. Da svarte Fugelli at hvis ikke medlemmene skjønner sitt eget beste så får du fortelle dem det.

Det kan se ut som en tøff jobb å fortelle ingeniørene at de må mer på banen for å mene noe om viktige samfsunnsspørsmål og politikk.

Det vet vi i Teknisk Ukeblad, enten det er ledere i bedrifter, forskere eller presidenter i NITO og Tekna er det ikke lett å få ingeniørene til å mene noe der innslaget av politikk er mer enn minimalt.

– Det er nok riktig at samfunnspolitikk ikke har ligget fremst i pannebrasken på ingeniørene. Men jeg aner at en endring er på gang, spesielt blant de yngre. Selv om det er skeptikere tror jeg at jeg har støtte. Om vi blir flinkere til å mene noe, om helse, vei og energi så vil NITO få en stemme, vi vil bli hørt og vi vil stille sterkere i forhandlinger. Det blir for snevert å bare tenke lønn, vi må se oss selv i en større sammenheng..

Les også:

Sunnhetsteknologi

– Det er ganske åpenbart at med den demografiske utviklingen vi ser, og eldrebølgen, så må vi ta inn over oss at i de reformene som må komme vil teknologiske valg ta større plass. Mange må på sykehjem fordi det ikke er tilrettelagt hjemme. Jeg tror at det danskene kaller sunnhetsteknologi blir viktig i Norge, og den debatten skal NITO være en del av.

Han hopper fra eldrebølgen til revolusjonene i Tunis, Egypt og Libya, også der finner han argumenter for at ingeniørene må våkne politisk.

– Det er spennende det som skjer i Nord-Afrika, hvorfor lykkes revolusjonene nå og ikke før? Jeg tror det er fordi de nå kan kommunisere selv om myndighetene forsøkte å legge lokk på kommunikasjonen. Teknologien er styrende for politikken i en grad vi aldri før har sett. Derfor er det større grunnlag for teknologene, det blir lettere for dem å nå fram i debattene.

Les også: – Ingeniørmangel gir dyr konsulentbruk

Fryktløs

Sørlie er klar over at han kan risikere å pådra seg medlemmers vrede. Det skremmer ham ikke.

– NITO må bli mer fryktløs og våge å ta standpunkter selv om vi erter på oss noen medlemmer.

Naturvernforbundet, Norsk Industri og NITO laget i fjor høst en felles rapport om fornybar engergi. Den skapte bølger internt i ingeniørorganisasjonen.

– Vi skal utfordre gamle mønstre. Etter den rapporten ble det debatt både om valg av partnere og på konklusjonene. Men vi må tørre å ta disse debattene. De er et behov for spissere debatter.





Inn på Teknas revir

Ingeniørene melder seg inn i NITO, sivilingeniørene melder seg inn i Tekna.

Slik har det vært, og det har vært stillt få sprøsmål ved om det er en heldig ordning å ha to organisasjoner der den eneste forskjellen er at medlemmene i den ene har tre semestre mer utdanning.

Sørlie avviser bestemt at sammenslåing er et tema, men han vil konkurrere med Tekna der organisasjonen til nå har hatt nærmest monopol. Sørlie vil lokke til seg sivilingeniørene.

– Over tid blir det ikke lenger det skarpe skillet mellom ingeniør og sivilingeniør, det vil vannes ut. Jeg ser jo at både i Sverige og i Danmark er det en organsiasjon, hos oss er det per i dag ingen debatt om sammenslåing. Fordelen med å være to er at vi driver hverandre litt frem og pisker hverandre litt.

Les også: Forhandler om datalagring

BILDESERIE: Teknisk feiring for NITO

Ingen strategi

NITO er representert på NTNU, Teknas høyborg. Likevel forsikrer Sørlie at NITO ikke har noen strategi for å kapre sivilingeniørene.

– Slik jeg ser kart og terreng, tror jeg vi etter hvert blir likere og likere og vil konkurrere med hverandre om de samme medlemmene. Jeg vil konsentrere meg om å gjøre NITO så konkurransekraftig som mulig, det innebærer blant annet at vi må søke å øke andelen medlemmer med mastergrad.

For å gjøre meldingen til Tekna litt mindre provoserende gir han dem noen med bachelorgrad.

– Det vil gå begge veier, det går nok noen med bachelorgrad til Tekna.

Steinar Sørlie er lidenskapelig rulleskøyte-fantast. (FOTO: Jørgen Skjelsbæk) Jörgen Skjelsbæk

Galskap

– Kona kaller det galskap.

Galskapen knytter seg til aviser.

– Jeg er avisoman. Når jeg er på reise, er håndbagasjen overfylt av aviser som jeg ikke har rukket å lese. På flyet kan jeg ta det inn igjen, jeg er opptatt av samfunn.

Han prøver å komme gjennom fem aviser hver dag, det hender ofte han må gi seg etter tre. Han har en prioriteringsrekkefølge der Aftenposten kommer først, deretter følger VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Finansavisen.

– Jeg prøver også å få med meg Newsweek og The Economist innimellom, men det rekker jeg ikke regelmessig. Tiden strekker ikke til.

Selvfølgelig leser han også Teknisk Ukeblad.

Rulleskøyter

Når han skal utfolde seg fysisk, velger han rulleskøyter. Det begynte for seks år siden, da han ble inspirert av de som brukte rulleskøyter i Frognerparken.

– Jeg kjøpte meg et par, og jeg likte det. Nå er det en av de viktigste tingene i min fritid. Så fort snø og småstein er borte finner jeg frem rulleskøytene. Jeg går Oslo på kryss og tvers, en til halvannen time to til tre ganger hver uke.

Om vinteren blir det mer ro.

– Jeg gikk mye på ski som gutt, men nå er det mer et tiltak å finne frem skiene. Men det er jo blitt en jippo for alle disse lederne, det har jo gått altfor langt. De trener som gale i uker og måneder for å gå i kø over fjellet. Jeg lurer på når de er på jobb.

FRITIDSMORO: Med slike på beina går Steinar Sørlie Oslo på kryss og tvers. (FOTO: Jørgen Skjelsbæk) Jörgen Skjelsbæk

Børs og katedral

Steinar Sørlie har en variert og fargerik yrkeskarriere bak seg. Etter cand.mag på Universitetet i Oslo gjennomførte han Utenriksdepartementets aspirantkurs og ble sendt til Portugal.

– Jeg hadde tenkt å bli i Utenriksdepartementet til jeg ble pensjonist, men så ble jeg bedt om å lede et norsk fiskeoppdrettsanlegg i Portugal. Jeg fikk tre års permisjon. Så fikk jeg ytterligere permisjon for å være administrerende direktør i Moelven.

Da den tredje jobben utenom diplomatiet dukket opp, valgte han å si opp.

– Jeg ble rådmann i Lillehammer i 1993. Da så jeg at ledelse var det jeg ville satse på og sluttet i UD. Man må gå en mannsalder i UD for å få lederstillinger.

Erfaren

Siden har han vært handelsråd i Brasil, generalsekretær i Flyktingehjelpen og nå sist åtte år som generalsekretær i Norsk Luftambulanse.

– Jeg kom etter hvert til at det å bare ha fokus på bunnlinjen, ikke var helt meg. I organisasjonslivet får man et formål ut over det økonomiske, man får et samfunnsengasjement som gir en mulighet til å kombinere børs og katedral.

Les også: Slik blir framtidens ingeniør

Sår tvil om ingeniørmangel

Debatt: – Trenger ikke ingeniører i teknikerstillinger