Tar til orde fore en markedsstyrt ytringsfrihet

  • forum

MUHAMMED-TEGNINGENE Det var med vantro jeg leste Tommy Rudihagens lederartikkel i TU nr. 0606. Det gjelder altså enda en gang de etter hvert så berømte tegningene av Muhammed, som først ble publisert i Jyllandsposten i fjor høst. Rudihagen påstår her at «de som (mis)brukte ytringsfriheten (sitter) relativt trygt på sitt kontor, eller flott sminket i et TV-studio (¿)». En slik påstand er til å bli kvalm av! Redaktør Selbekk har mottatt om lag 50 drapstrusler. Hans familie, med små barn i skolealder, blir strengt bevoktet av politifolk, både natt og dag. Han er nok glad for at norsk politi tar truslene på alvor, men han har uansett god grunn til å være misunnelig på en som sitter trygt i TU og skriver lederartikler.

Rudihagen antyder altså at Magazinet har misbrukt ytringsfriheten, uten å nevne at de samme tegningene også ble publisert i Agderposten, Aftenosten, dagbladet.no og flere. Problemet for Magazinet var at publiseringen kom i forkant av danske imamers tur til Midtøsten for å hisse opp stemningen på nyåret. De andre avisene hadde trykket bildene allerede i oktober, og var for lengst glemt. Rudihagen slutter seg altså til dem som finner det beleilig å legge skylden for aksjonene på en liten kristen avis. Artikkelen i Magazinet handlet om de reaksjonene som til da hadde kommet etter publiseringen i Jyllandsposten. Hva var da mer naturlig enn å vise hva som var utgangspunktet for bråket, med en tilhørende faksmile fra Jyllandsposten? Når jeg leser lederen, så går det opp for meg at Rudihagen umulig kan ha lest artikkelen, eller vet noe som helst om Magazinet for øvrig.

«I motsetning til kristenfundamentalistiske redaktører i Norge bygger våre utenrikstradisjoner på respekt for at folk kan ha andre verdier enn oss selv.», skriver Rudihagen. Har han fulgt med?! Har han fått med seg at redaktør Selbekk har oppfordret til forsoning mellom de involverte partene i konflikten, at han advarer mot mistenkeliggjøring og hets av norske muslimer eller at han gir muslimer i Norge generelt de beste skussmål? Hva mener Rudihagen med respekt, egentlig? Er det respektløst å trykke artikler som retter et kritisk søkelys på Islam? Selvsagt ikke! Ja, jeg er enig i at det ville vært respektløst om Selbekk hadde trykket særlig krenkende bilder av Muhammed, bare for provokasjonens skyld. Men det var altså ikke tilfelle. Dessuten; bildene var slett ikke krenkende, etter vanlig målestokk. De kan sammenlignes med en vanlig Bizarro-tegning eller en Larsson-vits i en hvilken som helst norsk avis, med bilder av Jesus, engler, Gud etc, i mer eller mindre morsomme situasjoner. Ingen ting å hisse seg opp over, altså, og det er derfor heller ingen som gjør – når det bare er snakk om «kristne» bilder.

«Kanskje kunne for eksempel Jotun, eller Telenor som nå har problemer i Pakistan, kreve økonomisk regress fra den «modige redaktør» for økonomiske tap (¿)’» avslutter Rudihagen. Ja, det var en artig tanke! I USA finnes det grupperinger som oppfordrer til å kjøpe norske og danske produkter, nettopp som en reaksjon på boikotter i muslimske land. I et tenkt tilfelle, dersom disse oppfordringene hadde fått gjennomslag, kunne Selbekk på en slik bakgrunn også ha krevd provisjon av dette mersalget? Rudihagen tar altså til orde for en markedsstyrt ytringsfrihet, slik at det skal lønne seg å skrive vel om dem som tjener bra, og vice versa, eventuelt at en redaktør bør innrette seg slik at ingen blir støtt. La meg avslutte med et sitat av Winston Churchill: «Har De fiender? Godt. Det betyr at De har kjempet for noe, engang i Deres liv». Det blir for meg tydelig at Rudihagen sikkert setter pris på ytringsfriheten vår, så lenge den ikke koster ham noe. Men en ytringsfrihet som man ikke vil ofre noe for, den har man heller ikke fortjent!

Sven Karlsen

Sivilingeniør