Tar ingeniørene samfunnsansvar?





Vi ærer med rette Birkeland og Eyde som la grunnlaget for både Norsk Hydro og et helt lokalsamfunn i Rjukan.

Historisk perspektiv

I 1907 bodde det 50 familier i dalen ved Rjukanfossen. Et knapt tiår senere var det et pulserende industrisamfunn med over 10.000 innbyggere og kontaktlinjer til alle verdenshjørner.

Slik var det da ingeniørene bygde landet. De våget å tenke nytt, og de tok et ansvar for ansatte og lokalsamfunn langt utover det vi gjør i dag. Dette skyldes bl.a. at vi nå har en velferdsstat som heldigvis er i stand til å bygge gode samfunnsstrukturer og kan tilby industrien den infrastrukturen og kompetansen den trenger. Bedriftenes ansvar i et lokalsamfunn er å skape arbeidsplasser.

Milton Friedman argumenterer for at en bedriftsleders ansvar er å sikre maksimal profitt til eierne forutsatt at lover og etiske normer overholdes. Dette synet har mange og sterke opponenter. Blant annet har FN satt fokus på bedriftenes rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Partnerskap med næringslivet var et hovedtema på fjorårets store FN-konferanse i Johannesburg, og allerede for fire år siden ble " The Global Compact " lansert av generalsekretæren i FN, Kofi Annan.

Her utfordrer han næringslivsledere til å bidra i utviklingen av en bærekraftig global økonomi gjennom å ta ansvar for de tre pilarene som utgjør bærekraftig utvikling; økonomi, miljø og det sosiale. I skrivende stund har 1240 selskaper signert, blant dem er Nike, BP, Shell, Norsk Hydro og Det Norske Veritas.

Internasjonalt er det stor interesse for CSR eller Corporate Social Responsibilty, som best oversettes til bedrifters samfunnsansvar. CSR handler om at bedrifter skal bidra til bærekraftig utvikling. Det krever langsiktig økonomisk tenkning og et bevisst arbeid med miljø, etikk, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Bedriftene har et ansvar utover det som er nedfelt i lover og som går utover rent økonomiske hensyn.

I Norge har vi ligget i forkant både når det gjelder lovgiving og resultater innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Derfor er det skuffende å konstatere at vi med vår historie henger etter når det gjelder CSR.

Våre naboland

Frankrike har vedtatt en lov som krever at alle bedrifter skal rapportere både sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter. I Storbritannia har to forskjellige lovforslag innen CSR vært oppe til avstemming uten å høste tilstrekkelig mengde stemmer.

Likevel kan Storbritannia ses på som en pådriver for bedrifters samfunnsansvar. Her finner man mange initiativ innen CSR-rapportering, " benchmarking" og etiske fond, dvs. investeringer i bedrifter som er sosialt ansvarlige eller ikke produserer " uetiske varer og tjenester" . De har hatt en minister med ansvar for CSR i Departement of Trade and Industry helt siden år 2000, og departementet har blant annet utgitt to rapporter om CSR.

En rekke europeiske universiteter tilbyr også høyere utdanneing innen CSR.

Norge som foregangsland

I Teknisk Ukeblad nr. 26/03 leser jeg med glede om norske bedrifter som jobber med nye og miljøvennlige metoder for behandling av trevirke som kan erstatte bruken av giftige stoffer ved trykkimpregnering eller tropisk trevirke.

Statoil bruker en helsides reklame for å fortelle at de har utviklet en ny og mer miljøvennlig metode for oljeutvinning. Dette forteller meg at norske ingeniører er opptatt av miljø og bruker mye kreativ energi på inovasjon som tar sikte på å skåne miljøet og som samtidig gir økonomisk gevinst. Dette er svært positivt, og kanskje er det vel kravstort å ønske at ingeniørene også skal engasjere seg i bedriftens sosiale ansvar.

Men jeg etterlyser en debatt om hvilket ansvar vi som teknologer og ledere har for at næringslivet skal bli den viktige bidragsyteren til en bærekraftig global økonomi som kloden og vi mennesker er helt avhengig av.

Jeg har en drøm om at Norge igjen kan bli et foregangsland og markere oss som den beste i CSR-klassen. Hvis det skal skje, holder det ikke med den gode vilje, men vi trenger evne til å tenke nytt og innovativt og ha mot til å teste dristige løsninger. Har vi fortsatt det?

Jeg har en drøm om at Norge igjen kan bli et foregangsland og best i klassen når det gjelder bedrifters samfunnsansvar.