Sviktende eltilsyn

  • forum

I aviser og fagblader kan vi lese om et stort antall branner med elektrisk årsak. Brann i kabelkulvert under Oslo S førte til togstans i store deler av Østlandet i 20 timer, 160 000 reisende ble rammet og bedrifter mistet tilgang til internett. Det meldes om alvorlige feil i elektriske anlegg som har ført til branner med mange omkomne og skadde. I året 2007 var tallet på omkomne over 70 og i året 2008 var antallet enda større.

Vi kan lese at feil på elektrisk utstyr, feil bruk og dårlig håndverk fra elektroinstallatørs side står for 40-50 prosent av brannene her i landet. Internkontrollsystemet som skulle erstatte alminnelig kontroll fungerer ikke som planlagt. Elsikkerheten er uakseptabel lav. Det kan også leses om eksplosjon ved et oljeanlegg hvor myndighetene både før og etter eksplosjonen i oljetankene hadde kunnskaper om mulige helseskader. Likevel unnlot myndighetene å fortelle dme som var utsatt, om mulige helseskader fordi ifølge internkontrollen var det eier som skulle varsle.

Hvordan kan slike hendelser forekomme når vi har tilsynsetater med hovedoppgave å sørge for nødvendig sikkerhet. Man må spørre om våre tilsynsetater er effektive nok?

Som tidligere ansatt i Elektrisitetstilsynet kan jeg opplyse: Denne etat ble omorganisert i 1990 og fikk en leder uten tilhørighet i faget. Produktkontroll av lekesaker m.v. ble lagt under Elektrisitetstilsynet. Det ble en sammenblanding av ulike fagfelt innen etaten.

Dette førte til en sammenblanding av forskjellige arbeidsoppgaver, sikkerhetsmessig tenking og arbeidsmetoder.Følgen var at et flertall av etatens erfarne sivilingeniører sluttet eller gikk over i andre stillinger.

Et annet uheldig forhold var at Elektrisitetstilsynet, som gikk over til å hete Produkt- og elektrisitetstilsynet, ble slått sammen med Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, DSB. Gjennom dette ble etaten flyttet til Tønsberg.

Dette førte til ny avskalling av erfarne ingeniører. Når Elektrisitetstilsynet nå ble et underbruk av DSB, måtte jo etaten miste sin selvstendighet , posisjon og slagkraft. Det er da ikke å forvente at etaten kan virke tiltrekkende på dyktige fagfolk.

Et tilsyn som er svakt, kraftløst eller fraværende kan være skjebnesvangert for samfunnet. Det er nok å vise til hendelsene med veitunnelene i Vestfold der bare flaks gjorde at en katastrofe ikke inntraff. I dette tilfellet var tilsynet fraværende.

På den annen side har vi sett eksempler på at tilsynet reagerer i tide på uakseptable forhold. Jeg vil her nevne tilfellene med matbedrifter som har for dårlig hygiene i sine produksjonslokaler. Jfr. Mattilsynets reaksjon overfor en del bedrifter. Eksemplene viser at det er tvingende nødvendig å ha et velfungerende tilsyn.

Bedrifter og virksomheter har i alminnelighet som hovedoppgave å tjene penger. Sikkerhetstenking blir ofte mer eller mindre satt til side. Det er derfor viktig at vi har tilsynsetater som har sikkerhet som hovedoppgave.

Disse må ha mulighet til å tiltrekke seg de beste fagfolk innen sitt arbeidsfelt. Vi må få selvstendige tilsynsetater for virksomhetsområder som i dag mangler tilsyn, for eksempel byggebransjen. Det må bli slutt på at politikere uten tilstrekkelig innsikt tar avgjørelser om tvangsflytting av tilsynsetater og dermed river opp gode og velfungerende fagmiljøer.

Hvordan få et velfungerende Elektrisitetstilsyn ?

De som kjente Elektrisitetstilsynet før omorganiseringen, vet at det da fungerte godt. Etaten må derfor få tilbake de arbeidsvilkår den hadde. Den må ut av skyggetilværelsen den nå er i under DSB. Etaten må bli selvstendig og slagkraftig.

Etaten må flyttes tilbake til Oslo for å få nærhet til bransjeorganisasjoner og bedrifter i elektrobransjen. Etaten må ha tilfredsstillende økonomiske rammer.Etaten må få en sterk ledelse.

Det er her grunn til å bemerke at Elektrisitetstilsynet bør ligge under Olje- og energidepartementet som må ansees å ha mer innsikt og forståelse for tekniske anlegg enn Justisdepartementet.

Dessverre ser vi ofte en tendens til at viktige arbeidsoppgaver tar uforholdsmessig lang tid i dette landet Vi har sett mange eksempler på dette bl.a. da en veistomp på ca. 20 km skulle bygges i Vestfold. Det tok 11 år. I dette tidsrom ble 10 personer drept på gamle E 18.

Når det gjelder å få Elektrisitetstilsynet til å fungere godt igjen, er det imidlertid ingen tid å miste. Vi har ikke lov til å gamble med folks liv og eiendom.

Sivilingeniør Enok Ødegård

Tidligere ansatt i Elektrisitetstilsynet