Svetter for Snøhvit

Cadiz, Spania: Den dirrende, stillestående spanske heten står i skarp kontrast til forblåste og iskalde Melkøya i Finnmark, der anlegget skal på plass om et snaut år. For å rekke fristen, må Dragados hive innpå flere folk og innføre døgndrift.

I mer en 30 graders varme arbeides det på spreng med å montere Snøhvits prosessanlegg ved Dragados. Forsinkelser i underlaget fra engineering-leverandøren Linde AG, og treg oppbemanning ved Dragados-verkstedet, gir Statoil en solid utfordring.

- Vi har en meget stram tidsplan som ikke tåler store endringer. Skal vi bli ferdig til utseiling 1. juli 2005, må dagens planer holdes, forteller Statoils sjef for landanlegget på Melkøya, Nils Jørn Jordal.

Tre skift

Forsinkelsene ved oppstarten på Dragados kompenseres ved en toskifts ordning. For å klare den stramme tidsplanen, planlegges å kjøre tre skift, slik at det blir døgnkontinuerlig drift for montasjearbeidet.

Hittil arbeider 1200 personer ved Dragdos med Snøhvit. På topp vil rundt 2000 arbeide med montasjen. Statoils byggelederteam - som består av folk fra Statoil og Linde - er på vel 100 personer.

Mesteparten av prosessanlegget og tilhørende rørforbindelser, er ferdig produsert. Dette er ankommet verkstedet og ligger lagret for montasje. Utstyret monteres på stålrammer, såkalte pannekaker, og løftes deretter på plass. For å klare løftene av pannekakene har Dragados en 1200 tonns mobilkran tilgjengelig.

Til sammen skal mer enn 15 000 forskjellige rørstykker monteres. For utenforstående kan det se ut som et uoverkommelig puslespill.

Tungsløfteskip

Den 154 x 54 x 9 meter store lekteren skal ikke slepes til Hammerfest. Den skal løftes om bord i et tungløftefartøy. Statoil har beregnet 14 dager på turen til verdens nordligste by.

Når lekteren er på plass i dokka, senkes den ned på bunnen. Selve lekteren fylles med vann for å senkes ned. Over vannet legges et lag med dekkgass for å hindre oksydering og korrosjon.

Vel på plass i dokken fylles det masser inn til lekteren og så støpes en halv meter tykt lag med betong over ståldekket.

Sendes separat

Det store kjøletårnet, som er vel 60 meter høyt, skulle opprinnelig være plassert på lekteren. Men skulle denne vært montert i Spania, ville det forrykke tyngdepunktet på lekteren, samt at det ville vært en stor oppgave å få det sikret for sjøtransport. Kjøletårnene vil derfor bli montert separat.

De sendes på en egen lekter fra Amsterdam, hvor de er klargjort for transporten til Hammerfest.

Høyden på kjøletårnet er for øvrig den samme som tårnene på Oslo Rådhus.

Verdens nordligste NLG-fabrikk går en spennende tid i møte.

Over yteevne

De tre store kjølekompressorene for LNG-anlegget på Melkøya har satt grå hår i hodene på Snøhvitledelsen. I de første testene i mai, fungerte ikke kompressorene i henhold til spesifikasjonene. Problemet var ikke for lav ytelse, men tevert imot for høy ytelse. Italienerne fant en løsning på problemet og de siste tester er foretatt i løpet av sommeren. Nå er kompressorytelsen innen spesifikasjonene.

Dersom kompressorene ikke ville blitt ferdig i tide og sendt til Dragados for montering på prosessanlegget før transport til Hammerfest, ville helvetet vært løs.

Da hadde Statoil blitt nødt til å hyre inn nye kontraktører for å montere kompressorene i Finnmark neste sommer. Det ville bety store forsinkeslser for gassleveransene og ekstra kostnader.

De tre kompressorene leveres av Nuovo Pignone. To av dem er kjemper som hver krever 63 MW og en litt mindre på 43 MW, alle tre med elektrisk motordrift. Kompressorene er fortsatt ved Nuovo Pignones fabrikk i Italia for ombygginger.

- Det har vært flere problemer med dem. De første testene viste at kompressorene leverte for mye i forhold til spesifikasjonene. Dermed må rotorene justeres, for deretter å gjennomgå en full test på nytt, sier Jordal.

Mangler kraft

Det andre problemet med kompressorene er at kraftforsyningen ved Nuovo Pignones fabrikk ikke er stor nok til å kunne kjøre fulle tester. Konsekvensen er at to av i alt fem generatorsett ved det omstridte energiverket på Melkøya, er montert i Italia. Dermed har Nuovo Pignone og Statoil nok kraft for å gjennomføre kompressortestene med full belastning.

- Det er viktig å få kompressorene ferdig i Italia i løpet av høsten. Da får vi montert dem ferdig ved anlegget i Cadiz. Enhver forsinkelse videre er uheldig, presiserer Jordal. I begynnelsen av august lå kompressorene med tilhørende kraftgeneratorsett på kritisk linje i Snøhvit-prosjektet.

Uansett hvordan det går med ferdigstillelse og godkjenning av kompressorene, vil lekteren med prosessanlegget forlate Dragados 1. juli neste år. Det må til for å møte værvinduet i Hammerfest. - Vi er helt avhengige at vi har stabilt gode værforhold når lekteren slepes på plass. Det er små toleranser når den skal inn i dokka på Melkøya, forteller informasjonssjef Sverre Kojedal i Statoil.

Fem milliarder på spill

Statoil varslet Stortinget og allmennheten om muligheten for nye overskridelser på ekstra 5 milliarder kroner.

- Vi har ikke brukt disse fem milliardene ennå. Denne store summen skyldes usikkerhetene ved forsinkede leveranser fra Nuovo Pignone og de mulighetene det innebærer for ekstraarbeider i Hammerfest. I tillegg til usikkerhetene knyttet til eventuelt anskaffelse av ekstra gass for å klare leveringsforpliktelsene, understreker Kojedal.

Leveres kompressorer med kraftforsyningsutstyr etter den planen som prosjektet kjøres etter nå, er sannsynligheten mindre for at disse ekstra fem milliardene vil bli brukt. - Vi gjør alt vi kan for å holde dagens prosjektgjennomføringsplan, presiserer Jordal.