Av alle jordens organismer har mikroskopiske cyanobakterier den mest effektive fotosyntesen. Med syntetisk biologi kan de modifiseres genetisk for å produsere flere ulike kjemikalier. Nå har Uppsala universitet gjort oppsiktsvekkende framsteg i prosessen. Forskerne har lykkes i å framstille en serie mikroorganismer som fra CO2, solenergi og vann produserer alkoholen butanol – men det store gjennombruddet er volumene.
Prosessen er CO2-nøytral og alkoholen kan bli en del av fjerdegenerasjons biodrivstoff. Den kan også bli en miljøvennlig ingrediens i bildekk eller i bildeler. Også større industrier kan væra intrresserte, da cyanobakterier kan binde CO2 i prosessen og senka bedriftenes utslipp.
Mener denne kan kutte utslipp betraktelig
Større mengder
Men før en kommersiell bruk kan skje, må prosessen gi store mengder butanol. Uppsalaforskerne fikk sine bakterier til å gradvis produsere økende mengder i direkte prosesser.
– Når de beste cellene brukes i langtidsforsøk i våre laboratorier, ser vi en produksjon som overstiger det som finnes rapportert i litteraturen. Den er til og med sammenlignbar med indirekte prosesser der man mater bakterier med sukker, sier Pia Lindberg, universitetslektor i kjemi ved Ångstrømlaboratoriet ved Uppsala universitet i en pressmelding.
Bak framgangen ligger en kombinasjon av ny teknikkutvikling og et systematisk arbeid, men også oppdagelsen av at jo mer av produktet som tas bort fra cyanobakteriene – desto mer butanol dannes.
Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt
Koordineres av Volkswagen
Forskernes studie er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Energy & Environmental Science. Den viser at det er mulig å lage nok butanol til at prosessen kan brukes i produksjonen, og forteller hvordan konseptet kan realiseres.
Forskningen ved Uppsala universitet er en del av EU-prosjektet Photofuel, som er koordinert av Volkswagen.
– Resultatene viser at direkte produksjon av karbonnøytrale kjemikalier og brensel fra solenergi er en fremtidig mulighet, sier prosjektleder Peter Lindblad, som er professor ved Institutt for kjemi ved Ångstrømlaboratoriet.
Artikkelen ble først publisert på NyTeknik.se
.jpg)
– Det er en vakker liten ligning som forklarer det som skjer
