Risikoen for ulønnsom utbygging blir større hvis Statnett må bygge hele den nye Nyhamna-forbindelsen i ett jafs. (Bilde: Øyvind Lie)

KRAFTFORSYNINGEN TIL ORMEN LANGE

Svakt nett kan stoppe Statnetts Nyhamna-løsning

Kan gjøre hele utbyggingen ulønnsom.

NYHAMNA

  • Nyhamna-anlegget på Aukra nordvest for Molde tar imot gassen fra Ormen Lange.
  • Behandler 20 prosent av all norsk gass­eksport.
  • Shell er operatør.
  • Gassprosesseringsanlegget utvides for å ta imot gass fra andre felt, og vil øke produksjonskapasiteten fra 70 til 84 millioner standard kubikkmeter gass per døgn. Det vil svare til kapasiteten som eksportrøret Langeled er dimensjonert for.
  • En ny rørledning, Polarled, kobles til Nyhamna, i første omfang for å frakte gass fra Statoil-opererte Aasta Hansteen.
  • To nye kompressorer installeres for å hjelpe brønnstrømmen fra Ormen Lange, i tillegg til en fjerde eksportkompressor.
  • I dag er kraftbehovet på Nyhamna ca 155 MW. Kraftbehovet forventes å være ca. 260 MW i 2018/2019. Hvor mye det vil øke etter det er usikkert.
  • Når Polarled blir satt i drift, vil energimengden over Nyhamna utgjøre over 250 TWh per år, som tilsvarer om lag det dobbelte av norsk vannkraftproduksjon i normalår og inntekter på cirka 35–50 milliarder kroner per år.

Kilder: Shell og Statnett

I høst foreslo Statnett å gjennomføre en trinnvis forbedring av kraftforsyningen til gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i Romsdalen. Anlegget har i årevis vært plaget av strømbrudd, som operatøren Shell hevder har påført dem tap på over 600 millioner kroner.

Nyhamna er nemlig ensidig forsynt med 420 kV-ledning fra Viklandet (se kartet). Nå skal anlegget utvides (se faktaboks), og Shell mener anlegget må få tosidig 420 kV-forsyning så raskt som mulig.

Som et første trinn foreslo Statnett i sin konseptvalgutredning å bygge Isfjorden trafostasjon, for å øke kapasiteten i Nyhamnas reserveforsyning fra 132 kV-nettet. Samtidig skulle ny 420 kV-ledning mellom Isfjorden og Fræna på plass.

Siste trinn i den foreslåtte forsterkingen skulle være å bygge enda en 420 kV-linje mellom Fræna og Nyhamna.

Utbyggingen skulle gi Nyhamna 200 MW reserve i 132 kV-nettet hvis 420 kV-nettet skulle svikte mellom Fræna og Viklandet.

Svekket lønnsomhet

En viktig forutsetning var imidlertid at Nyhamna-anlegget utformes slik at gasseksporten kan forsynes fra 132 kV-nettet også etter utvidelsen av anlegget.

I et brev til Olje- og energidepartementet (OED) hevder imidlertid Statnett at ny informasjon tyder på at den nye anleggsutformingen på Nyhamna kan begrense muligheten for å utnytte forsyning via 132 kV-nettet.

«I dette tilfellet kan det synes som at uten tilpasning fra aktørens side, vil det ikke være mulig å utnytte det fulle potensialet i vårt anbefalte konsept», skriver Statnett.

Hvis det blir behov for dyre ekstratiltak for å kunne øke overføringskapasiteten i 132 kV-nettet, vil det ifølge Statnett svekke lønnsomheten i prosjektet.

Bakgrunnen for usikkerheten rundt den indre løsningen er en rapport Istad Nett har laget Statnett. Istad Nett eier 132 kV-nettet i området.

Etter å ha lest rapporten ble Shell og Statnett enige om at det var behov for å se grundigere på den tekniske løsningen med tanke på blant annet overharmonisk støy, kortslutningsytelser, resonanser og transformatortrinning.

Regionalnettet kan være for svakt til at det vil lønne seg å velge det foreslåtte trinnvise, indre alternativet for styrket kraftforsyning til Nyhamna, ifølge Statnett. Statnett

Usikrere alternativ

Statnett understreker at de ikke kan pålegge Shell å utforme anlegget slik at det blir mulig å velge en løsning med 132 kV, som Statnett altså mener er den samfunnsøkonomisk beste.

Det finnes imidlertid en alternativ løsning for å bedre forsyningssikkerheten på Nyhanma. Den kalles den ytre løsningen, og går ut på å bygge ny linje i ett jafs, fra Ørskog og til Nyhamna (se kart).

Begge alternativene anslås å ha samme pris; ca. 1,75 milliarder kroner. Ifølge Statnetts konseptvalgutredning er de også begge samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det siste har Shell bestridt, da de mener Statnett undervurderer hvor mye oljeselskapene taper på utsatt gasseksport som følge av strømbrudd.

Statnett er i sin konseptvalgutredning åpen om at beregningene av lønnsomhet bygger på en rekke usikre faktorer. Selskapet anbefalte derfor likevel å gå videre med den indre, trinnvise løsningen, siden den kunne gjennomføres trinnvis uten at man binder seg til å ta hele kostnaden hvis kraftbehovet på Nyhamna ikke vokser like mye som man tror i dag.

Opprettholder anbefalingen

Hvis den indre løsningen nå viser seg å ikke kunne gjennomføres, kan Statnett bli stående igjen med bare det ytre alternativet. Det har større risiko for å bli ulønnsomt, siden hele kostnaden må tas i ett jafs før man vet hvor stort kraftbehovet på Nyhamna vil bli.

Interessseselskapet IndustriEL har advart mot at kundene i sentralnettet skal bli sittende igjen med regningen for en slik utbygging.

Statnett understreker i sin epost til OED at de ikke har tilstrekkelig informasjon til å trekke endelige konklusjoner om 132 kV-løsningen vil gi nok kapasitet. Derfor opprettholder de fremdeles anbefalingen av det indre konseptet, og understreker at de vil jobbe videre med å modne konseptvalget.

Trenger mer strøm

Shell er også i gang med å bygge et Static var compensator-anlegg (SVC) for å oppfylle krav fra Statnett. Ved uplanlagte strømavbrudd med stans av eksportkompressorene vil det nemlig bli et stort momentant overskudd og stor spenningsstigning som SVCen vil «spise opp». Også spørsmål rundt dette anlegget vil Statnett og Shell nå se grundigere på, opplyser kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell til Teknisk Ukeblad.

Shell vil i følge henne ikke foreta noen endringer som reduserer mulighetene for å bli forsynt via 132 kV-nettet.

– I dag er vi gitt mulighet til å ta ut ca. 50 MW etter klarsignal fra Statnett. Det er nok til starte opp en eksportkompressor. Etter utvidelsen vil det ikke være tilstrekkelig med 50 MW via 132 kV-nettet for å holde gasseksporten fra Ormen Lange og Polarled i gang. Det er derfor viktig at Statnett gjennomfører forsterkninger så raskt som mulig, sier Eide.

Hun sier Shell har tatt initiativ til møter med Statnett for å avklare hvilke mulige begrensninger som ligger i konseptet med den indre løsningen og hvilke krav som stilles for å gjøre det mulig med innmating av 200 MW fra regionalnettet.

– Vi er i dialog med Statnett om hvilke spørsmål som må besvares før det trekkes konklusjoner om fremtidig tosidig forsyning, sier Eide.