TUMENER

Strøm, straff og politikk

TOMME MAGASINER: Stillestående kraftstasjon i Folldalen i Surnadal.
TOMME MAGASINER: Stillestående kraftstasjon i Folldalen i Surnadal. Bilde: Elizabeth Kjønø
Tormod Haugstad
28. jan. 2011 - 13:33

Energiforsker Audun Ruud i SINTEF kommer med noen spenstige forslag denne uken.

Han viser til at Norge har tjent seg rik på eksport av olje og gass, men at vi ikke tør å tenke i de samme baner når det gjelder strøm.

Hva vil vi med vår elektrisitet? Skal vi bli et grønt batteri for Europa eller et grått batteri for industrien i Norge? Eller skal den brukes til lys og varme i hus og hytte?

Dette er relevante spørsmål for en nasjon med over halvparten av Europas vannkraftreserver.

Strømkrisen i Midt-Norge, en strømpris som er blitt 350 prosent dyrere på ti år og frykten for rasjonering har fått tidligere byråsjef i Olje- og energidepartementet, Svein Roar Brunborg, til å lansere et forslag om å straffe kraftprodusenter økonomisk om de går tomme for vann i magasinene.

Den nye energiloven fra 1991 regulerte forholdet mellom kraftselskaper, nettleverandører og forbrukere. Vi ble en del av et nordisk og etter hvert europeisk marked hvor kraftprodusentene kunne eksportere når det var overskudd og importere når det var underskudd.

Brunborgs forslag går ut på noe av det samme som nettleverandørene tvinges til om de ikke klarer å levere strøm på grunn av feil på kraftlinjer: Kundene må få kompensasjon, for eksempel gjennom en liten forsikringspremie som strømleverandørene må betale til kraftprodusentene.

Forslaget er positivt mottatt av politikere fra så ulike partier som KrF og Frp som ønsker det utredet. Høyre er det eneste partiet som har uttalt seg klart i mot en slik regulering av markedet.

Det er grunn til å minne om at energilovens hovedhensikt var å ”sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av kraftressursene, legge til rette for en sikker kraftforsyning og utjevne prisene til forbrukerne”.

Vi mener en regulering av markedet er en fallitterklæring i forhold til energilovens intensjon, men det kan forsvares så lenge kraftprodusentene ikke klarer å holde igjen når prisene stiger. Akkurat som andre insentiver må vurderes for å få en mer forutsigbar forsyning og prisutvikling.

Hvem blir forresten den første politikeren som tør å si at vi trenger høyere strømpris, gjerne differensiert etter forbruk?

Mange mener Norge har de beste forutsetninger for å bli ”et batteri for Europa” hvor også vindkraft offshore kan supplere vannkraften. Men dette krever noen djerve politiske beslutninger og at Statnett får bygd flere linjer innenlands og kabler utenlands.

Med andre ord: Vi venter i spenning på energimeldingen som ble lovt for seks år siden.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.