Ved å gjeninnføre kravene om vannbåren varme i bygg over 1000 kvadrat kan en leilighet på 60 kvm bli opp til 100.000 kroner dyrere. (Foto: Mari Gisvold )

BYGGTEKNISK FORSKRIFT

Stortingsforslag kan gjøre nye leiligheter 100.000 kroner dyrere

Vedtatt tirsdag.

Tirsdag vedtok Stortinget forslaget om endring i energikravene til nye boliger. 

Vedtaket innebærer strengere krav for alle bygg over 1000 kvadratmeter, noe som kan bety en ytterlig økning av boligprisene i et allerede kokende boligmarked. 

100.000 dyrere

Utgangspunktet for forslaget var at Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre (V) ønsket å gjeninnføre den gamle, strengere, forskriften som stiller krav til energikilder i bygg.

Den går ut på at alle bygg over 1000 kvadrat må bygges med vannbåren varme, slik kravet var i TEK 10. Dette kravet ble endret da vi fikk ny regjering, men vil nå etter kort tid endres tilbake. 

– Regjeringen fjernet kravet for å få ned boligprisene. Det er trist å se at Stortinget motarbeider disse ambisjonene, sier administrerende direktør i Boligprodusentenes forening, Per Jæger.

Han mener kravene vil føre til en betydelig prisøkning for nye boliger. 

– Ved å legge inn vannbåren varme i en leilighet på 60 kvadratmeter øker man prisen på leiligheten med 100.000 kroner, sier Jæger. 

Som viser til tall Boligprodusentenes forening har hentet inn fra ulike leverandører. 

Lavere oppvarmingsbehov 

Vedtaket fra Stortinget får trolig ikke støtte fra regjeringspartiene, men forventes likevel å få flertall. 

I februar i fjor la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram nye energikrav til ny Byggteknisk forskrift. Disse kravene skal senke oppvarmingsbehovet i nye bygg til et minimum. 

– Med så lavt oppvarmingsbehov vi har i dagens boliger, er det ikke lønnsomt å investere i dyre, vannbårne varmeanlegg, sier Jæger. 

Men det er Stine Renate Håheim, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, uenig i. 

– Det er riktig at kravene til bygningskroppen er skjerpet, og at man i standardberegningene når man bygger nye bygg har lavere energibehov, men all erfaring vi har fra byggene som tas i bruk er at man bruker mer energi enn man har regnet seg ut i forkant, sier hun. 

Bygges for lite

Håheim erkjenner at en gjeninnføring av kravene vil gi høyere boligpriser. 

– Men det er naivt å tro at dersom man kutter tekniske krav vil man løse prisgaloppen i boligmarkedet. Den er forårsaket av at det har blitt bygget for lite i mange år, sier hun. 

Og viser til gode erfaringer med vannbåren varme. 

– Dette er et krav som har vært spesifisert lenge. Vi har gode erfaringer med å bruke vannbåren varme til romoppvarming. Ved å stille dette kravet vil løsningene også bli billigere på sikt, samtidig som man fristiller energi til for eksempel elektrifisering av sokkelen, sier hun. 

– Men er det riktig at unge førstegangskjøpere skal betale mer for boliger slik at vi får elektrifisert sokkelen? 

– Ved å kjøpe leiligheter med vannbåren varme vil man spare på sikt. Dette er jo bygg som skal stå i flere generasjoner, og selv om det er billig med elektrisitet akkurat nå må man tenke mer langsiktig når det er snakk om bygg som skal stå i hundre år, sier Håheim. 

Kan bli enda dyrere

Kombinert med de nye energikravene frykter Jæger at prisene på nye, mindre leiligheter vil bli enda høyere enn 100.000 mer per bolig. 

– Det er klart at strengere krav til vinduer, varmetap, luftlekkasjer, isolasjon av gulv og effekten av tekniske anlegg, kombinert med en gjeninnføring av vannbåren varme vil ha stor betydning for prisen på leiligheter i småbygg. Jeg ser ikke bort fra at dette vil gå langt over 100.000 kroner per leilighet, sier han. 

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om betydningen av de nye energikravene for småhus, som trolig vil gi en prisøkning på 146.000 kroner per 200 kvadratmeter

– Prisøkningen grunnet energikravene vil ikke være like stor på mindre leiligheter som på småhus, men det er klart den vil spille inn, og øke prisene ytterligere i et overopphetet boligmarked, sier Jæger.

Langt lavere kostnad

Både Håheim og Enova mener Jæger overdriver prisøkningen vedtaket vil gi. 

– Dette vil koste penger, men det har skjedd en formidabel utvikling i denne teknologien de siste årene. Og om alle utbyggere benytter seg av vannbåren varme vil utviklingen fortsette og skyve prisene videre nedover, sier hun. 

Og legger til at prisen per bolig om kort tid kan bli helt nede i knappe 10.000 kroner.

Lene Elizabeth Hodge i Bellona er helt enig. 

– Dette tallet inneholder langt mer enn vannbåren varme. Det inkluderer også energikravene med økte krav til vinduer og isolasjon. Jæger vet godt at Stortinget skal kun ta stilling til ett krav, og ikke en pakke som jo 100 000-tallet hans refererer til, sier hun. 

Hodge legger til at det er bra at Stortinget stiller krav som gjør at bygg ikke låses til strøm i årene fremover. 

– Resten av samfunnet skal elektrifiseres - og på Stortinget i dag diskuteres også Energimeldingen som skal stake kurs for et slikt nullutslipssamfun. Da må vi bruke strømmen der den gjør mest nytte, og begrense den der vi andre alternativer, sier hun.

Store prisforskjeller 

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med flere leverandører av vannbåren varme som ikke ønsker å gå ut med prisen på installasjon av løsningene av konkurransemessige årsaker. 

Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, forteller at også de har forsøkt å lage en oversikt over prisene på vannbåren varme og varmepumpeinstallasjoner de siste årene, men uten hell. 

– Det er et voldsomt sprik i prisene i markedet, og det finnes mange eksempler på løsninger for vannbåren varme som har vært unødvendig dyre. Men alt i alt ser vi at prisene faller, og at mange prosjekter kan vise til tilbakebetalingstid for varmepumpeinstallasjonene på under ti år, sier han. 

 Hagemoen er fornøyd med Stortingets valgt om å gjeninnføre at 60 % av varmebehov for bygg over 1000 m kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet som en del av byggteknisk forskrift. 

– Vi håper behandlingen av forslaget går raskt, og at regjeringen ikke utsetter å innføre endringene. Vi mener at forslaget er bra siden det sikrer at mange utbyggere nå vil velge varmepumpeløsninger som er lønnsomt for kjøpere av byggene. Før denne endringen vil mange utbyggere velge bort løsninger som er lønnsomme for kjøpere siden dette vil gi en høyere investering for utbygger. Om det bygges mange boliger i f.eks. Oslo mens man venter på gjeninnføringen kan vi ende opp med mange nye boliger som kun har elektrisk oppvarming, som man i ettertid vil finne ut at det er behov for varmepumper og vannbåren varme i. Og det er mye dyrere å installere dette i etterkant, enn under byggingen av boligen, sier han. 

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)