Store vrangforestillinger i den norske energi- og klimadebatten!

  • forum

Det er ikke bare den såkalte finansnæringen som er i stand til å bygg luftslott og drive humbug. Det bygges luftslott og bedrives humbug i stor skala også innenfor energi- og klimaområdet.

Norge synes å være blant de ledende nasjoner i denne sammenheng. Dette skyldes kanskje at vi i Norge så til de grader er forvent med hensyn til tilgang og forbruk av energi, at vi liker dårlig å forholde oss til den virkeligheten som nå avtegner seg på energiområdet.

Tabellen nedenfor viser noen nye data som beskriver en del av virkeligheten. Dataene er hentet fra den nye, norske og europeiske standard NS-EN 15603.

For alle praktiske formål kan vi regne som følger: Når vi øker eller reduserer forbruket av elektrisitet i Norge, så økes eller reduseres produksjonen av elektrisitet i kullkraftverk i våre naboland. Mange vil allerede her begi seg inn i eskapismen fra virkeligheten, og vi vil erfare en mangslungen motargumentasjon om at det ikke er slik. Verden vil bedras – sies det.

Tabellen viser at hvis vi øker eller reduserer forbruket av strøm i Norge, da øker vi eller reduserer utslippet av CO 2 med 1,34 kilo per kWh. Med denne virkelighet bør vi tenke oss om mer enn to ganger før vi velger å bruke strøm der strøm kan erstattes av andre energiformer.

Dette gjelder spesielt hvis vi mener alvor med at vi må redusere CO 2-utslippet i verden. Dette CO 2-utslippet kommer riktignok utenfor Norge – så da kan vi vel glemme det? Nei – her fanges vi opp av Kyoto-protokollen som forplikter oss til å samarbeide over landegrensene.

I dagens Norge er det for eksempel en politisk målsetting at vi skal fase ut bruken av olje ved oppvarming av bygninger. Vi ser av tabellen at vi kan bruke 3-4 kWh varme produsert fra olje før vi får et CO 2-utslipp som tilsvarer et økt forbruk av elektrisitet med 1 kWh.

Det kan godt være at det finnes mer eller mindre gode grunner for å redusere oljeforbruket i Norge og verden for øvrig. Men hvis et forbud mot oljefyring skulle føre til økt forbruk av elektrisitet i landet vårt, da kan man iallfall ikke bruke behovet for å redusere CO 2-utslippet som argument.

Et annet eksempel: Virkningsgraden for en dieselmotor i en bil vil være i størrelsesorden 30 prosent hvis vi regner ut fra effekten til drivakselen på bilen. I Norge trenger vi også varme i kupeen store deler av året.

Vi kan vel tillate oss å regne denne varmeenergien som nyttig også. Da vil en dieseldrevet bil ha langt høyere virkningsgrad enn en bil drevet med elektrisitet fra et batteri – med en total virkningsgrad som nærmer seg 20 prosent før effekten når drivakselen. Og – skal vi kjøre bil i Norge uten varme i kupeen?

Av dette kan vi regne oss frem til at CO 2-utslippet blir ca. 1,1 kg/kWh fra en dieselbil og ca. 1,6 kg/kWh fra en elbil – en bil med kald kupé og med ca. 50 prosent høyere CO 2-utslipp enn for dieselbilen.

Nå tør jeg nesten ikke å ta flere eksempler – det er jo gjerne ikke uten omkostninger å rope at «keiseren er tynnkledd». Virkeligheten er dessverre ikke alltid like behagelig – fortrenger vi den så lenge vi kan greie, blir resultatet gjerne skikkelig ubehagelig.

Tør jeg nevne finanskrisen?

Rolf Ulseth

Institutt for energi- og prosessteknikk

NTNU