HARDDISKEN: IBM introduserte i 1956 305 RAMAC - Random Access Method of Accounting and Control. Det var verdens første harddisk som lynraskt kunne hente informasjon fra hele lageret. Et monster etter dagens standard med 50 disker på 60 cm i diameter som bare lagret 2000 bits per kvadrattomme. Totalt lagret den 10 MByte og veide ti tonn. (Bilde: IMB)

Store Blå er 100 år

Vitenskapstungt:

Det som skiller IBM fra de fleste andre IT-selskaper er den tunge og langsiktige satsingen på forskning og utvikling.

  • 9 forskningslaboratorier
  • 5 Nobelpriser
  • 4 Turingpriser
  • 9 nasjonale teknologimedaljer (US)
  • 5 nasjonale vitenskapsmedaljer (US)

IBM

  • Ansatte i 1911: 1300
  • Ansatte i 2011: mer enn 400 000
  • IBM har fått over 76 000 patenter til i dag. Bare i fjor fikk de nesten 5 900 patenter.

1911: IBM etablert som CTR.
Det er kanskje rart å tenke på at it-selskapet IBM er 100 år. It var ikke noe begrep den gangen, men det var faktisk informasjonsteknologi det hele startet med. Bare ikke elektronisk. IBM ble etablert som en fusjon av fire selskaper som - Computing Tabulating Recording Corporation.

Faktisk strekker deler av historien seg tilbake til 1880–tallet. Selskapene som etablerte IBM sto for mange oppfinnelser, deriblant Herman Holleriths hullkortmaskin som ble brukt til den store amerikanske folketellingen i 1890.

Faktisk strekker deler av historien seg tilbake til 1880–tallet. Selskapene som etablerte IBM sto for mange oppfinnelser, deriblant Herman Holleriths hullkortmaskin som ble brukt til den store amerikanske folketellingen i 1890. 1923: Hullkort benyttes i store prosjekter som folketelling.
1924: CTR har globale ambisjoner og endrer navn til IBM.
1935: IBM lærer opp kvinner til å fylle tekniske stillinger som før var forbeholdt menn.
1936: IBM hjelper den amerikanske regjeringen med å etablere datasystemet for sosialtrygd.
1944: IBMs fem tonn store Automatic Sequence Controlled Calculator kunne håndtere lange kalkulasjoner automatisk.
1961: Skrivemaskinen Selectric blir en storselger i 25 år.
1962: IBM og American Airlines lanserer verdens første datadrevne reservasjonssystem Sabre som blir modell for bankautomatisering.
1964: Stormaskinen System/360 lanseres og dataalederen er i gang for alvor.
1969: Teknologi fra IBM muliggjør verdens første månelanding.
1969: IBM utvikler magnetkortet som fremdeles er i bruk.
1971: IBM lanserer floppy-disken som blir en viktig komponent i de kommende pc-ene.
1973: Supermarkeder tar i bruk strekkoden som IBM har utviklet.
1980: IBM får patent for Lasik kirurgi som muliggjør såkalte laseroperasjoner på øyet.
1981: Pc-en lanseres og revolusjonen er i gang.
1984: På midten av 80-tallet viste IBM en datamaskin som forsto 5000 ord og uttalte ord med 95 prosent nøyaktighet.
1986: IBMs vitenskapsfolk får Nobelprisen for scanning tunneling-mikroskopet som de kunne bruke til å tegne logoen med atomer.
1997: IBMs Deep Blue superdatamaskin slår verdensmesteren i sjakk.
1997: IBM lanserer eBusiness over internett.
2001: IBM investerer en milliard dollar i Linux.

Allerede i oppstartsåret 1911, var CTR USAs 18. største selskap og det 7. mest lønnsomme, så de fikk en god start. Navnet IBM - International Business Machines kom først i 1924 og fortalte at selskapet nå hadde globale ambisjoner.





Watsondynastiet

Fra begynnelsen av drev selskapet med det som kan kalles kontorautomasjon, selv om den var mekanisk. 1914 var et merkeår i historien, for det var da legendariske Thomas J. Watson Sr begynte i selskapet. Han innførte slagordet THINK som oppfordret de ansatte til å bruke hodet. Dessuten fokuserte han på kundepleie og forlangte av selgerne skulle gå i mørk dress og være evangelister for selskapet. I løpet av et år var han toppsjef.

I 1917 ansatte Watson ingeniøren og oppfinneren James W. Bryce og det var starten på en sterk satsing på kunnskap som har kjennetegnet selskapet siden. I 1929 var 90 prosent av produktene et resultat av denne satsingen. Likevel var det ikke før i 1945 at IBM etablerte sitt første rene forskningslaboratorium, Watson Scientific Computing Laboratory. Selv om selskapet var store på den tids kontorutstyr drev de med mye rart. Til og med vekter og utstyr for å skjære kjøtt sto på produktlista.

Watson senior var toppsjef i IBM i hele 38 år. Han var aldri noen tilhenger av elektroniske datamaskiner og mente de var for dyre og for upålitelige. Han levde i en tid hvor selskapet var helt ledende på hullkortsystemer og de tjente godt på det. Da USA, under Roosevelt innførte et trygdesystem i 1935, noe som ble omtalt som den største bokføringsjobben i historien, var det IBM som leverte systemene.

I 1952 ble Watson etterfulgt av sønnen sin, Thomas J. Watson, Jr. Med junior ved roret ble det sving på elektronikken. Han ansatte hundrevis av elektroingeniører og fikk dem til å bygge det som ble kjent som stormaskiner. Under Watson juniors ledelse vokste IBM voldsomt. Han satt i sjefsstolen til 1961 og fortsatte som styreformann til 1971. Broren hans, Arthur K. Watson, ledet IBMs internasjonale virksomhet.





Elektronikken

Gjennom forskningen var IBM godt forberedt på elektronikkens tidsalder. I 1940 hadde et team av forskere funnet opp en metode for å bruke radiorør til addisjon og subtraksjon. I 1946 lanserte de en elektronisk multiplikator basert på radiorør.

Likevel tok det tid før det dukket opp noen datamaskin. IBM var dypt rotfestet i mekanisk teknologi for å behandle data med hullkort. Den første, IBM SSEC - Selective Sequence Electronic Calculator, kom i 1948 og var den første datamaskinen som kunne modifisere et lagret program. Den hadde 12 000 radiorør og 21 000 elektromekaniske releer. Men det var først i 1952 at selskapet lanserte den første vellykkede masseproduserte datamaskin; IBM 701. Watson omtalte den som maskinen som tok selskapet inn i den elektroniske tidsalder.

I 1952 introduserte IBM også magnetbånd som lagringsteknologi. Samme år etablerte de et laboratorium for å utvikle magnetisk lagring i San Jose i California. Fire år etter kunne de presentere verdens første harddisk. IBM hadde rivende interne debatter om fremtiden, men Watson junior slo i 1957 fast at elektronikken var veien fremover og at alle nye produkter skulle bruke transistorer i stedet for radiorør.

50-tallet var også tiden for kald krig på frysepunktet og selskapet fikk mange kontrakter med det amerikanske forsvaret som trengte datateknologi på en lang rekke områder. Kontraktene gjorde at selskapet både utviklet selv og fikk tilgang til veldig mye ny teknologi.

I 1956 åpnet IBM sitt første forskningssenter utenfor USA i Zürich.

I 1959 kom datamaskinen 1401 som var verdens første med et transistorminne til å lagre programmet. Det gjorde at den ble den mest populære datamaskinen i starten av 60-tallet. Samme år kom også skriveren 1403 som var så rask at den ikke ble overgått før laserskriverne dukket opp på 70-tallet.

I april 1964 lanserte IBM System/360. Det var en revolusjonerende familie med datamaskiner som brukte samme programvare og periferiutrustning. Kompatibiliteten var født. Før dette var datamaskiner skreddersydd til et formål. Satsingen var risikabel for dette kannibaliserte resten av maskinporteføljen, men IBM lykkes over all forventning. I løpet av to år var disse stormaskinene totalt dominerende og en industristandard hvis etterfølgere ennå lever i beste velgående.





Skrivemaskinen

IBM handlet ikke bare om datamaskiner. I 1961 introduserte de skrivemaskinserien Selectric. I motsetning til konkurrentene, som hadde bokstavene festet til armer og som ofte låste seg i hverandre, bruket Selectricmaskinene et kulehode som roterte og vippet. Maskinene ble helt dominerende i over to tiår til tekstbehandlingen overtok.





PC-en

I 1981 lanserte IBM PC-en. Det var ikke den første personlige datamaskin, men ingen annen konstruksjon tok av på samme måte. IBMs navn betød mye og den ble svært populær i næringslivet. I motsetning til selskapets vanlige policy tillot de at lite kjente samarbeidspartnere som Intel og Microsoft solgte teknologi til andre. Det ble PC-en største styrke og starten på to nye industrielle eventyr. Det dukket opp en kloneindustri og et økosystem som ennå lever i beste velgående.





Tøffe tider

På slutten av 80-tallet gikk det tyngre for IBM. PC-en og serveren som IBM selv hadde skapt tok omsetning bort fra de tunge profitable maskinene og mange tidligere forretningsområder gikk tungt. Organisasjonen hadde vokst til 400 000 og var ineffektiv. fra 1991 til 1993 tapte selskapet 16 milliarder dollar.





Forandringer

Forandringen kom med den nye IBM-sjefen Louis V. Gerstner, Jr. Han reorganiserte selskapet og kvittet seg med mange produktområder med lave marginer. I stedet kjøpte de opp selskaper, slik som PWCs konsulentdivisjon som i dag er et svært viktig forretningsområde for IBM. Selskapet er ikke lenger opptatt av å bevare helligdommene. De solgte PC-divisjonen til Lenovo og harddiskdivisjonen til Hitachi.





Nytt territorium

De tradisjonsrike datamaskinene lever ennå godt, men selskapet brøyter også helt ny mark. Slik som maskinen, som har fått navnet Watson, har vist ved å slå eksperter i spørreleken Jeopardy. Basert på tale. Det kan åpne et enormt nytt produktområde om noen år hvor datamaskiner overtar oppgaver mennesker har gjort til nå. Forskere ved IBM er også på sporet av nye medisiner som kan bekjempe resistente mikroorganismer.

Les mer om IBM:

IBM vokser i vest

– Vi skal gjøre verden smartere

Kavlipristaker Donald Eigler: Vil lagre åtte bits i ett enkelt atom

Verdens raskeste prosessor

Hardere konkurranse om å teste it-løsninger

IBM fikk sykehusene

Kan de hamle opp med IBM?

Bygger gigantisk datasenter i gammelt NATO-anlegg

Vil frigjøre cyberspace

HP blar opp 70 milliarder for EDS





2008: IBM lanserer Smarter Planet-initiativet for å bruke data smartere på en lang rekke områder, fra trafikkregulering og overvåkning av forurensing til oljeutvinning.
2011: Superdatamaskinen Watson skjønner nyanser av ord, ironi og gåter og slår de amerikanske mesterne i Jeopardy.