SUPERDATASTRØM:Når den nye akseleratoren i Cern starter opp neste år vil det produseres enorme datamenger. Noen av disse skal lagres og bearbeides på Universitetene i Oslo og Bergen.

Stor plass til små partikler

Neste år åpnes den nye gigantiske partikkelakseleratoren på Cern som skal gi oss ny fundamental kunnskap om fysikk.

Den skal kunne akselerere partikler som i kollisjonsøyeblikket kan gjenskape tilstanden slik universet var et 10 i minus trettende sekund etter Big Bang.

Strømkrevende

Inne i akseleratoren sitter det millioner av sensorer for hvert av de fire hovedeksperimentene og de kommer til å generere enorme datamengder når forsøkene starer opp.

Det er beregnet at det vil genereres 10 PB - Petabyte eller 10 000 TB - Terabyte hvert år som skal lagres og bearbeides av 100 000 prosessorkjerner i første omgang. Det er så mye at det ikke er nok strøm i Cernområdet både til å drive akseleratoren og til å arbeide med dataene.

Fordeler data

Løsningen er å lagre data distribuert på 10 hovedlagre rundt om i verden. De samme dataene vil lagres rundt tre ganger, derfor trengs det årlig 30 PB lagerplass.

Et av lagrene er det såkalte "Tier 1", som igjen er fordelt på fire land i Norden. Universitetet i Oslo er allerede i gang med sitt lager, som snart vil være på 200 TB. I tillegg kommer et lager på Universitetet i Bergen.

Det er HP som har fått den første delen av lageret i Oslo, et lager som vil vokse kraftig i årene fremover for å holde tritt med dataene som strømmer inn på den nye 10 Gbit/s-linjen mot Europa.