MED EGET KAMERA: Med det rette utstyret kan også du ta fine bilder av Andromedagalaksen (Bilde: Arne Danielsen og Geir Hagabråten )
MILLIONER: Ved hjelp av databaser kan datstyrte teleskoper finne frem til millioner av stjerner. Dette er North America-tåken. (Bilde: Arne Danielsen og Geir Hagabråten )
LINSE: En refraktor er et teleskop med linse. Denne modellen fra Tele Vue koster 15 800 kroner. FOTO: OPTILINE (Bilde: Optiline AS )
SPEIL: I en reflektor fokuserer et konkavt speil lyset. Ekvatorial-montering sørger for at teleskopet følger jordaksen. Pris: 3895 kroner. FOTO: SKYWATCHER (Bilde: Sky-watcher )
FILTER: For å se eller ta bilder av solen trenger man egne filtere. Her et bilde fra solformørkelse i Australia 4. desember 2002. (Bilde: Arne Danielsen )
NY MÅNE: Bildet av Månen er tatt ved hjelp av teleskop. Eksponeringstiden er 2 sekunder. (Bilde: Arne Danielsen )

Stjerner i sikte

Speil eller linse?

Speilteleskop eller reflektorer samler lyset på en stor, konkav speilflate. Speilflaten fokuserer lyset som TV-signaler på en parabolantenne. Teleskoper med linser kalles refraktorer og fokuserer lyset ved at det brytes gjennom glasset. Reflektorer kan samle inn større lysmengder rimeligere enn refraktorene. Optikk er dyrt, og med speilteleskop kan du få en større diameter på teleskopet ditt enn du ville hatt råd til med et linseteleskop. Fordelen med stor diameter er at du får samlet mye lys. Det er nødvendig for å observere lyssvake objekter som stjernetåker. Linseteleskoper er mer robuste og trenger mindre vedlikehold. For lyssterke objekter som månen og planetene, holder det med mellomstore teleskoper.

Astrofoto

Teleskopet kan også brukes som teleobjektiv. Med et fotoadapter kan du fotografere med både analoge og digitale speilreflekskameraer. Så godt som alle leverandører tilbyr slike fotoadaptere. Hvis man fester et kamera til teleskopet kan man fange stjernenes fargespill ved å bruke lang eksponeringstid for å samle mer lys enn øyet kan oppfatte. For å fotografere en solformørkelse trenger du spesielle filtre. Du kan også kjøpe filtre som gir større glede av å se spesielle detaljer på planetene. Siden teleskopet følger jordrotasjonen kan du med lang eksponeringstid fange hele stjernehimmelen uten at stjernene blir som streker på himmelen som følge av jordrotasjonen. Dette gjelder bare hvis monteringen er opplinjert med jordens rotasjonsakse (ekvatorial-montering).

Stjernekikkerter er ikke hva de engang var.

I stedet for store kart over stjernehimmelen og møysommelig innstilling av teleskopet, er de mange stjernekikkerter i dag datastyrte.

Du kan taste inn stjernens navn på en liten håndkontroll og få teleskopet til å bevege seg akkurat i den posisjon hvor stjernen står. Så er det bare å titte inn og se på objektet.





Trenger litt hjelp

Vel, det er ikke fullt så enkelt, men nesten. Stjernekikkerten kan ha lagret posisjonene til 40–50 000 objekter (stjerner, galakser, tåker, kometer, asteroider og planeter) i sin innebygde datamaskin.

Men for å finne objektet for deg akkurat her og nå, trenger den å få angitt nøyaktig tid og dato, lengde- og breddegrad og høyde over havet. I noen tilfeller kan du hoppe over dette da de mest avanserte stjernekikkerter har innebygd GPS.

Etter at du har foret stjernekikkerten med nødvendig informasjon, setter du den i en utgangsstilling, som datamaskinen bruker som referanse. Det kan for eksempel være horisontalt mot nord. For å veie opp for usikre momenter, som at teleskopet ikke står helt i vater, må man først lete opp en til tre referansestjerner.

Teleskopet beveger seg til disse stjernene i tur og orden. Alt du trenger å gjøre er å finjustere teleskopet slik at disse befinner seg midt i feltet. Deretter er det bare å velge ønsket objekt fra håndkontrollen og kikkerten vil rette seg mot dette objektet.





Justerer for jordrotasjon

Vil du observere en planet i noen timer, trenger du ikke å bevege teleskopet. Teleskopet følger automatisk stjernenes og planetens gang over himmelen. Stjernekikkertenes motorer sørger for å kompensere for jordrotasjonen og holder objektet støtt i feltet.

Hvis du synes et utvalg på 40–50 000 objekter blir lite, så er ikke det noe problem. Til de dyrere modellene kan du koble til PC-en din. I dag kan man kjøpe eller laste ned gratis planetarieprogrammer som kan ha databaser med opp til 526 280 881 stjerner. Ja, du leste riktig, 526 millioner stjerner. 6,5 GB må du avse på PC-en din for å få plass.

I tillegg finnes en rekke kataloger for andre typer objekter som galakser, tåker, asteroider, kometer etc. Eksempler på slike planetarieprogrammer er The Sky, Starry Night, Guide og SkyMap.

Du kan også laste ned kataloger med 252 000 stjerner og tusenvis av andre objekter og fjernstyre via en PDA. Til sammenlikning kan vi en klar natt med gode forhold se omtrent 2000 stjerner med det blotte øye. Ved hjelp av denne type planetarieprogramvare kan man fjernstyre kikkerten. Det vil si at du kan fritt klikke på galakser, stjerner, planeter som er tegnet av på stjernekarter på skjermen, og teleskopet går dit du har klikket.





Prisforskjeller

En stjernekikkert består av tre hoveddeler: Et stativ, en stativhode (montering) og et teleskop, med enten en linse eller et konkavt speil. Monteringen kan enten stå i vater eller være montert i akse med jordaksen. F

ør jul fikk man helt greie teleskoper (med datastyring) hos dagligvarekjeden Lidl til 1500 kroner. God kvalitet starter gjerne rundt 4000 kroner, men det er fult mulig å bruke hundretusenere av kroner.

(Kilde: Arne Danielsen/ http:astrophile.net)