STILLE FØR STORMEN: Instruktør Marvin Elvebakk med simulering av krisen om bord i et LNG-skip. Allle alarmgrupper er grønne på skjermen. Det varer ikke så lenge. (Bilde: Tore Stensvold)
SJALTER UT: Flytskjema viser hvordan alarmsystemet er bygget opp. Røde markeringer av hvordan alarmene i CAS grupperes og behandles, hva som vises i første bilde, hva som ligger dypere og må\ klikkes fram og feilmeldinger som vakthavende velger å "legge på hylla", det vil si rette litt seinere. (Bilde: Kongsberg Maritime)

Stille alarmer skaper arbeidsro

  • Industri

Flagship – delprosjekt CAS – Central Alarm System

  • Flagship – delprosjekt CAS – Central Alarm System
  • Varighet: Januar 2008 – juni 2011
  • Mål: Redusere antall alarmer, fjerne unødig alarmstøy.
  • Metode: Gruppere alarmer og gi gruppealarmer. Kunne legge unødvendige alarmer på hylla. Sentralisere å slå av hørbare alarmer sentralt. Sentralisert oversikt over alarmsituasjon på systemer og delsystemer.

Fordel for kaptein og mannskap:

  • Lettere å tolke og behandle. Umiddelbar og intuitiv forståelse av alarmsituasjonen om bord.
  • Lite støy i krisesituasjoner uten at man mister forståelse (90-99 % mindre støy under nødssituasjoner)

Prinsippene kan benyttes til en rekke forskjellige formål og gir en ny forståelse for hvordan alarmering skal virke og hva alarmering egentlig er.

KONGSBERG: Kaptein Marvin Elvebakk vet hvor ille det er å stå på brua på et stort skip og høre skingrende alarmer og se feilmeldinger rase inn i en endeløs og uoversiktlig rekke på skjermer.

Filtrering

Oversikt og arbeidsro er det man ønsker seg aller mest. Men det normale er at du ikke får det før feilkilden er lokalisert og alarmene avslått.

– Det kan ta tid, sier Elvebakk, som nå er instruktør ved Kongsberg Maritimes avdeling for Simulation & Training,

Kongsberg Maritime er med i EU-prosjektet Flagship og deltatt i et delprosjekt som har sett på alarmfiltrering.





Sentralt system

Nå er selskapet i sluttfasen av prosjektet, som er utført i samarbeid med Marintek, rederiene ASME, Minoan og Teekay samt Autronica. En prototyp av et sentralt alarmsystem, Central Alarm System, er ferdig og testet.

– Målet er at vakthavende offiser raskt skal få oversikt over feilen, og alarmlyden skal slås av slik at mannskapet får arbeidsro, sier EU-prosjektleder Geir Hasnes. Han er senioringeniør ved Kongsberg Maritimes avdeling Offshore, DP & Navigation.

Flagship-prosjektet har tatt utgangspunkt i en verst tenkelig situasjon. En alvorlig feil føre til flere andre, mindre vesentlige feil. Kjedereaksjonen er i gang. Det blir kaos og uoversiktlig. Samtidig går lydsignalene. Det blir gjerne en panikkstemning der mye av konsentrasjonen går på å slå av alarmer, ikke å løse problemet.





OVERSIKTLIG: Gruppperte alramer. Vakthavende offiser får raskt overblikk over hvor det det er mest kritisk. Ved å klikke på gruppen,får man fram flere detaljer. Dermed slipper man alarm- og informasjonsoverflod. "LNG IMO" er et fiktivt skip.
OVERSIKTLIG: Gruppperte alramer. Vakthavende offiser får raskt overblikk over hvor det det er mest kritisk. Ved å klikke på gruppen,får man fram flere detaljer. Dermed slipper man alarm- og informasjonsoverflod. "LNG IMO" er et fiktivt skip. Kongsberg Maritime

Systematisere – gruppere

Løsningen er å gruppere og systematisere utstyr knyttet sammen og alarmene som følger dem. Dette blir visualisert på en skjerm, enkelt og intuitivt. Det som opprinnelig utløste feilmeldinger og skapte følgefeilene, kan raskt lokaliseres.

Den hørbare alarmen slås av en gang. Først om det oppstår ny feil i et annet system, kommer ny lydalarm og de visuelle skjermbildene skifter farger og blinker.

– Det virker nesten banalt. Hvorfor har ingen tenkt på dette før?, spør prosjektledere Qui-Huu Le-Viet ved Kongsberg Maritime og svarer selv: – Skipene og systemene har gradvis blitt mer og mer kompliserte. Ifølge alle myndighets- og klassekrav, skal alarmer utløses når noe går galt. Dermed har det ballet på seg med alarmer, sier Le-Viet.





En drøm

Marvin Elvebakk har mange år som kaptein på ulike skipstyper, deriblant cruiseskip i NCL-flåten. Han sier at denne måten å vise og gruppere alarmene, er en ønskedrøm for en kaptein.

– Jeg får raskt overblikk og det blir arbeidsro når lydsignalet slås av med ett tastetrykk, sier Elvebakk. Ved å se på fargekoder på skjermen, ser han hvor det er feil. Ved et tastetrykk, kan han få mer og mer informasjon og gå dypere ned i alarmstrukturen. Dermed kan han kjapt finne ut hvor problemet er, og hvem som skal tilkalles for å løse situasjonen.





ALARMEN GÅR: Geir Hasnes viser grupper med alarmer. Grønn betyr at alt er OK. Gul betyr alarm og rød kritisk alarm. Prosjektet har tegnet et fiktivt LNG-skip for å demonstrere prinsippene.
ALARMEN GÅR: Geir Hasnes viser grupper med alarmer. Grønn betyr at alt er OK. Gul betyr alarm og rød kritisk alarm. Prosjektet har tegnet et fiktivt LNG-skip for å demonstrere prinsippene. Tore Stensvold

Demo med black-out

Han tar oss med inn i brusimulatoren. En reell hendelse med et LNG-skip er lagt inn. Problemer med en fødevannspumpe førte etter 20 minutter til at hele skipet fikk black-out – dvs. mistet all strøm og motorkraft.

I den ekte hendelsen, gikk alarmen, men mannskapet klarte ikke å finne ut hva årsaken var på grunn av en flom av lydsignaler og alarmer. Fokus ble antakelig rettet mot en dampkjel, som sørger for framdrift og strøm om bord.

Men, det var ikke der problemet hadde sin opprinnelse og dermed sin løsning. Feilen med dampkjelen var en følgefeil. Det ble ikke oppdaget.

Ro

Elvebakk spiller igjennom simuleringssekvensen. Det uler og piper, blinker og er kaotisk. Deretter kjører han simuleringen med det nye systemet, CAS, der alarmene er gruppert.

Lydvarslingen skrus av med ett tastetrykk. Da ser vi at mannskapet på brua raskt får oversikt, alle bevarer roen.





Lånt fra OD

Konseptet er ikke suget av eget bryst. Denne måten å grupperer og systematisere alarmer gjøres på oljeinstallasjoner. Det har vært standardisert siden 2001 i oljebransjen.

– ODs standard var utgangspunktet for jobben. Men metoden og hvilke mekanismer vi valgte å bruke, er vår. Vi har nå laget et utkast til ny standard for skip, basert på Oljedirektoratets standard for offshore. Våre analyser viser at denne måten å gruppere og visualisere systemene gjelder alle skipstyper, sier Hasnes.

Ettersom dette er utviklet som et EU-prosjekt, kan ikke Kongsberg Maritime påberope seg patent eller legge beslag på verken metode eller system.





Strategi

– Vi er i en forretningsstrategisk fase. Vi har ikke har besluttet hvordan vi skal håndtere dette kommersielt. Men vi har selvsagt et forsprang på konkurrenter og vi har systemer og komponenter det kan være naturlig å bygge dette inn i, sier Hasnes.

Med i Flagship-prosjektet er en medarbeider i FNs maritime organisasjon IMO. Håpet er at CAS kan bli innført som en IMO-standard. Prosjektet har også dialog med DNV og håper å kunne bringe filtrert alarmsystem inn som klassekrav.





Tilbake til 70-tallet

De rederiene som allerede har fått et innblikk det nye sikkerhetssystemet, er overbegeistret. En kaptein sa at det var som å komme tilbake til 70-tallet med hensyn til arbeidsro på brua.

– Dette kan være interessant også for prosessindustri og andre som har mange systemer koblet sammen. Det krever analysearbeid for å gruppere ting riktig og finne grenser for utløsing av alarmer, sier Hasnes.

Det krever også at alle leverandører av systemer som skal spille sammen, det vil si alt fra brannalarmer, navigasjonsutstyr, kollisjonssystemer, pumper, kjeler, elektronikk og mye annet, leverer signaler som det overordnete systemet tolker riktig.