OLJEUTSLIPPET: Slik ser enden av slangen ut. (Bilde: Solfrid Walløe / StatoilHydro)

StatoilHydro felles etter oljeutslipp

Manglende ansvarsplassering, mangelfull risikoforståelse og mangler ved utformingen av lastesystemet er punktene StatoilHydro får sterk kritikk for.

Dette er også de bakenforliggende årsakene til bruddet i lasteslangen, ifølge granskingsrapporten fra Petroleumstilsynet (Ptil), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Kystverket.

Les også: Statfjordutslippet skyldtes uoriginal slange

Alvorlige HMS-brudd

Myndighetene ser spesielt alvorlig på avvikene fra helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i deler av StatoilHydros styringssystem. De påpeker at det er merkverdig at Statoilhydro ikke har et system som kunne oppdage oljeutslippet før det ble dagslys så det ble synlig for det blotte øye.

Granskingsrapporten slår også fast at tekniske, operasjonelle og organisatoriske barrierer som kunne ha forhindret ulykken, har vært svekket i lang tid uten at det er gjort tiltak for å bedre situasjonen. Ansvaret for lastesystemet har heller ikke hatt noen helhetlig styring, men vært lagt til flere forretningsområder i selskapet.

Skal forbedres

StatoilHydro har nå fått varsel om pålegg, hvor de må vurdere samtlige observasjoner i rapporten og komme med forslag til konkrete forbedringer. De må også levere en tidsplan for når disse forbedringene skal være gjennomført.

Fristen for å gjennomføre pålegget er 1. juni 2008.

Informasjonssjef Gisle Johanson i StatoilHydro sier de nå skal sette seg inn i granskingsrapporten for å kunne svare på pålegget og gjennomføre nødvendige tiltak. Han er ikke overrasket over myndighetenes konklusjon:

- Vi har gjennomført en grundig gransking selv, og denne rapporten bekrefter i grove trekk årsakssammenhenger og funn vi selv har gjort. Observasjoner og avvik er i hovedsak sammenfallende, og flere av disse har vi allerede satt i gang arbeid for å rette opp, sier Johanson.

Her er avvikene:

Her er Ptil, SFT og Kystverkets liste over hendelsesforløp og bakenforliggende årsaker:

  • Manglende mobilisering av beredskap: Beredskapsorganisasjonen ble ikke mobilisert, selv om StatoilHydro hadde tilstrekkelig informasjon til å iverksette beredskapstiltak kort tid etter mottak av melding om olje på sjøen. Manglende og forsinket beredskapsmobilisering tyder på mangelfull risikoforståelse av situasjonen. Varsling av hendelsen til myndighetene ble gjennomført seinere enn det regelverket krever.
  • Mangelfull organisering og beskrivelse av ansvar: Manglende ansvar for lastesystem i StatoilHydro for lengre perioder har medvirket til at en samlet vurdering av lastesystemet ikke er gjennomført. Kritiske forhold ved å ha delt ansvar for lastesystem er ikke i tilstrekkelig grad blitt identifisert av StatoilHydro.
  • Manglende risikoforståelse og robusthet: Endringer på lastesystemet er foretatt uten at analyse av risiko for helheten til lastesystemet er gjennomført. I lengre perioder har det tekniske system- og fagansvaret for lastesystemene i Statfjords driftsorganisasjon ikke vært avklart. Mangelfull robusthet (i lasteslangen) er en følge av at både slangetype er skiftet ut og slangedimensjon endret.
  • Mangelfull styring med endringer: Det er påvist mangelfull styring av tekniske endringer utført på både lasteslangen og utstyr på tankfartøyet.
  • Mangelfull styring av vedlikehold: De etablerte inspeksjonsrutinene sikret ikke at begynnende slitasjeskade på hydraulikkslangen ble oppdaget. Manglefull styring av vedlikeholdet har blant annet ført til at utskiftingsprogram ikke er blitt fulgt opp, og at blant annet slitasjeskader på hydraulikkslange ikke er blitt avdekket.