Riggen Polar Pioneer fotografert da den boret for Statoil på Skrugard-feltet i Barenshavet, som i dag er kjent som Johan Castberg. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

JOHAN CASTBERG

Statoil fjernet nær 50 Castberg-milliarder. Slik ser de for seg utbyggingen

Nyheten kan hjelpe Lundins prosjekter.

I dag melder Dagens Næringsliv at Statoil har klart å redusere kostnadene på Johan Castberg-prosjektet sitt på opp mot 50 milliarder. Det betyr opp mot en halvering av det opprinnelige anslaget på 100 milliarder kroner.

Det kan samtidig bety at det går mot en ny storutbygging i Barentshavet. Og i tillegg kan det løsne opp også for andre utbygginger, spesielt Lundins Alta/Gohta-funn.

Slik blir Castberg

Lundin opplyser i en kommentar til Teknisk Ukeblad at de ser på Castberg-nyheten som positivt.

– Dette er bra for hele området og hele landsdelen, sier pressetalskvinne Frøydis Eldevik.

Statoil bekrefter for Teknisk Ukeblad at de vil gå for en FPSO-løsning. I tillegg kommer de til å videreføre arbeidet med å evaluere terminal for ilandføring i et eget prosjekt.

Castberg-prosjektet, slik det ligger an i dag, vil ifølge Statoil innebære et FPSO-konsept med ekstra prosesskapasitet og økt fleksibilitet, flere stigerør og og mer tilgjengelig plass til å kunne ta imot tilleggsressurser i området.

Feltet planlegges med i overkant av 30 undervannsbrønner fordelt på 10 templater og to satellittstasjoner.

– En utbygging av Johan Castberg vil innebære en stor og omfattende subseautbygging, i tillegg til produksjonsskip. De store kostnadsforbedringene skyldes at vi har endret konsept og rendyrket det, utviklet et smartere subseadesign, fått mer effektiv borings- og dreneringsstrategi og dratt nytte av generelle kostnadsreduksjoner i markedet, sier Erik Strand Tellefsen, direktør for Johan Castberg-utbyggingen.

Johan Castberg består av funnene Skrugard, Havis og Drivis. Elisabeth Rodrigues

Holder ikke med Castberg

Statoil opplyser at investeringsbeslutningen er planlagt i løpet av 2017 og forutsetter at prosjektet er lønnsomt.

I så fall vil det bli oppstart i 2022 og ha en levetid på 30 år. Johan Castberg vil medføre betydelige muligheter for norske leverandørselskaper, og gi ringvirkninger lokalt i Finnmark, både i utbyggings- og driftsfasen, ifølge Statoil.

Johan Castberg skal driftes, vedlikeholdes og forhåpentligvis også videreutvikles. Til det trenger vi selskaper med tilstedeværelse og kompetanse. Johan Castberg kan i så fall bli det tredje feltet som settes i drift i Barentshavet, noe som vil gi forutsigbart for leverandører som etablerer seg i nord, sier Loktu.

Terminal

Produksjonsskipet blir planlagt med shuttle-tankere for å ta oljen til land og marked. Men det vil ikke holde med Castberg for å realisere en terminal, ifølge Statoil. 

– Johan Castberg vil alene ikke kunne levere nok olje til at en terminal på Veidneset i Finnmark vil være lønnsom. Det vil imidlertid være gunstig for Johan Castberg om det etableres en lønnsom terminal i Finnmark. Arbeidet med å evaluere en mulig oljeterminal på Veidneset i Nordkapp kommune går derfor videre, men separat og i regi av de fire lisensene Wisting, Goliat, Alta/Gotha og Johan Castberg.

Vi arbeider videre med en terminal, men en forutsetning er at den står på egne ben økonomisk. Forhåpentligvis vil også utvinningstillatelsene som tildeles i 23. runde kunne bidra til ytterligere volum som kan bidra til at en terminal kan realiseres, sier Strand Tellefsen.

Omstridt utbygging

Statoils Johan Castberg-prosjekt har vært omstridt. Prosjektet har ført til jubelscener for finnmarkinger som tidligere ble lovet ilandføring. Senere har dette håpet svunnet hen ettersom prosjektet har blitt dyrere og dyrere.

Til Teknisk Ukeblad uttalte tidligere konsernsjef i Statoil, Helge Lund, at han ikke kunne garantere en utbygging av Castberg.

Lederen i Finnmark Arbeiderparti, Ingalill Olsen fortalte også Teknisk Ukeblad at dersom det ikke ble noen ilandføring fra Castberg, kunne oljen bare bli liggende.

Les også: Lien: Olje fra Nord-Norge ikke mer skadelig enn olje fra Bergen