Statkraft - en fare for norsk industri?

strømprisen

I disse tider med manglende energiforsyning er det på tide å finne ut hva som gikk galt og hvorledes det kunne skje.

Etter min mening skyldes det først og fremst rollen Statkraft har i energiforsyningen. Statkraft-alliansen som disponerer om lag 50 prosent av energiproduksjonen i Norge, har solgt såkalt miljøkraft til Europa i sommerhalvåret. I et intervju i TU nr. 44/02 sier direktør Bård Mikkelsen i Statkraft at hans ambisjon er å selge miljøkraft til utlandet. Det har han i sannhet gjort, med de følger vi ser i vinter. Med en magasinfylling på om lag 50 prosent og forbruk 3 prosent i uken er det lett å regne ut når det er helt tørt.

Det er da med stor irritasjon man samtidig leser om Statkrafts enorme fortjeneste i 2002. Det paradoksale er at jo mindre kraft som er tilgjengelig, desto høyere blir fortjenesten. Det samme skjedde i 1996 da vi hadde en lignende situasjon, dog langt senere på vinteren. Da tjente Statkraft 600 millioner kroner som ble investert i svenske atomkraftverk, verk som senere skulle bli bestemt nedlagt.

Hvis vi ser på produksjon og salg av kraft de siste årene, er Norge stort sett selvforsynt med vannkraft. Det var vi i 2002 også, og personlig mener jeg at de som har skapt denne situasjonen må stilles til ansvar. Men "ansvar" er et politisk popord for tiden uten innhold. Det er bare én ting å gjøre: gi energiprodusentene inkludert Statkraft regler for hvor mye kraft de har lov til å selge til utlandet. Det må settes opp krav til hvor høy vannstanden til enhver tid må være, før salg i det hele tatt kan finne sted. Norsk kraft bør fortrinnsvis bli brukt her hjemme, kun overskudd skal kunne selges ut.

Jeg tar det som gitt at den valfart vi har hatt til Norge fra utenlandske krafteksperter for å se på de norske kraftmirakel, har stoppet opp. Det er nok ingen i Europa som misunner oss nå for tiden, men det er jo det også en lærdom.

Arne Kristian Knudsen