Eierne av mobilnettene har vunnet frem med argumenter for reduserte krav til reservestrøm i basestasjonene, men regningen blir likevel høy. (Bilde: Erwin Wodicka - wodicka@aon.at)

TELEBEREDSKAP

Staten kutter kravet til reservestrøm i mobilnettet

Men regningen for operatørene blir likevel på flere hundre millioner kroner.

Basestasjoner for mobil skal ha reservestrøm i fire timer ved et strømbrudd.

Det har Post- og teletilsynet (PT) bestemt.

På papiret er det to timer mindre enn det første forslaget som kom i fjor.

Les også: Snart må alle basestasjoner kunne holde seks timer på batteri

Snaut med strøm

Mens de mest risikoutsatte områdene skal ha reservestrøm for minst fire timer, må mobiloperatørene sørge for minst to timer i byer og andre områder hvor risikoen er mindre for langvarige strømbrudd.

Regningen må netteierne Telenor, Netcom, Mobile Norway og Ice ta selv.

Erfaringer fra en rekke hendelser de siste årene har vist at reservestrømkapasiteten i mobilnettene er for liten.

– Stormer, flom og skred fører ofte til strømbrudd. I slike krisesituasjoner blir tilgang til mobiltjenestene ekstra viktig, og nettene må derfor være utstyrt med reservestrøm. Svært mange steder virker mobilnettene i dag fra null til to timer etter strømbrudd. Dette er for lite, sier PT-direktør Torstein Olsen.

I byer og tettsteder med mindre enn 20 000 innbyggere, og i distriktene, skal reservestrømkapasiteten være risikobasert, men likevel minst to timer.

I dekningsområdene som omfatter byer med mer enn 20 000 innbyggere, skal reservestrømkapasiteten være på minst to timer.

– Skillet mellom byer og distrikter er i hovedsak gjort fordi vi mener at det er ekstra grunner til å sikre lenger «levetid» i mobilnettene når en krise rammer i grisgrendte strøk. I de største byene er det færre strømbrudd og de har vanligvis kortere varighet, sier Olsen.

Les også: Telenor skal kvitte seg med 3G

Presset

PT har gått med på å redusere kravet fra de opprinnelige seks timene etter press fra netteierne.

– Vi har hørt på mye av det de har sagt og gjennomført en grundig kost-/nyttevurdering som grunnlag for vedtaket, sier avdelingsdirektør Einar Lunde hos PT.

For operatørene ønsket selv å avgjøre hvor mye reservestrøm det er behov for på hvert sted for å ha en god nok beredskap.

– Det har vi akseptert. Men skal man gå under fire timer, må leverandøren dokumentere at det er forsvarlig i form av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Reservestrømkapasiteten skal uansett aldri være lavere enn to timer, sier Lunde til Teknisk Ukeblad.

Fire timers batterireserve kan tilsvare seks timers oppetid for en basestasjon.

Årsaken er at man opererer med fire timer med 80 prosent belastning, noe som vil gi opp til seks timer med ved normal trafikk.

Les også: Nye basestasjoner kan drives med 90 prosent lavere effekt

Åtte års frist

Nå må mobilnetteierne gå i gang med å oppgradere flere tusen basestasjoner og bygge om utstyrshytter for å sikre mer reservestrømkapasitet.

PT har gitt selskapene en frist på fem år i tettstedene og distriktene, mens de har åtte år på seg i de største byene.

Telenor har tidligere flagget sin misnøye med at operatørene selv må ta regningen for samfunnsberedskap.

Nå er selskapet fornøyd med at argumentene for variabel batteribackup er blitt hørt.

– Det er bra at PT har lyttet til våre  innspill og lagt kost-nyttebetraktning til grunn for vedtaket, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen.

Kostbar strøm

Selskapet stiller ikke spørsmålstegn ved behovet for å gjøre nettene mer robuste mot utfall, men understreker at regningen uansett blir høy.

– Vi har ikke rukket å finregne på vedtaket, men vi kan bekrefte at det er snakk om flere hundre millioner kroner for Telenor alene i perioden frem til 2022, sier Amundsen til Teknisk Ukeblad.

Netcom har så langt ikke gjort seg opp noen mening om konsekvensene av kravet til reservestrøm.

Les også:

Dette tror Ericsson om mobilfremtiden

Cisco: 90 prosent av internettrafikken vil være videorelatert i 2018

Her er planene til den nye 4G-operatøren