Kombinasjon av dårlig utlufting på loft og utett etasjeskille gir gode vekstmuligheter for muggsopp og råtesopp i taktroa. (Bilde: Mycoteam)
Måneder med høy relativ luftfuktighet og ingen utlufting i et tomt kontorlokale resulterer i omfattende vekst av muggsopp! (Bilde: Mycoteam)
Meget kraftig vekst av muggsopp på GU-gips (bak ekstra vindsperre) og bakenforliggende stender. Fra Mycoteams skadearkiv (Bilde: Mycoteam)
Muggsoppen blomstrer på dette badet. (Bilde: Mycoteam)
Seniorrådgiver Johan Mattsson i Mycoteam. En av de to stifterne av selskapet. (Bilde: Joachim Seehusen)

Stadig flere bygg rammes av muggsopp

  • Bygg

– Det finnes ikke tvil, antallet bygg som er rammet av muggsopp øker. Vi har 150.000 bilder i vårt skadearkiv, og det øker raskt, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder og en av stifterne av Mycoteam.

Svenske Johan Mattsson, som stiftet Mycoteam i 1986 sammen med Jenssen, forteller at de to ble møtt med skepsis i den norske byggenæringen.

– Gjennomgangstonen var at «det finnes ikke muggsopp i norske bygg». I dag er vi 23 ansatte, og vi holder ikke tritt. Markedet øker, sier han.



Utsatte steder

Skylden får en kombinasjon av nye materialer, endringer i byggeteknikk og kortere byggetid.

De klassiske skadene er i de tradisjonelt mest utsatte stedene i et hus, det er kjellere som blir innredet feil, krypkjellere som er bygget feil, utette baderom, kalde loft med kondensproblemer og feilaktig innredede loftsrom.

– Da det på 70-tallet ble vanlig å innrede kjellere, flyttet man bare veggkonstruksjonene man brukte over grunn ned i kjelleren. Det gikk ikke. Det har ingen hensikt å sette fuktsperre eller vindsperre på innsiden av en betongmur under bakkenivå. Det gir fuktproblemer, som igjen kan gi muggsopp, sier Mattsson.

Blir verre

I nyere tid har moderne konstruksjoner og materialer ført til ytterligere skadeutvikling.

– Vi ser for eksempel store problemer med elementvegger under terreng, sandwichelementer i fasader og bindingsverksvegger med utvendig isolasjon og puss, forteller han.



Verst og best

Gipsplaten er en soppversting. Det samme er OSB-plater, spon og finér, noen malinger og generelt miljøvennlige papirbaserte produkter, forteller Mattssson.

En uke med fuktbelastning er tilstrekkelig for gips.

– Gipsen lagrer fuktigheten, mens papiret på overflaten er næring for soppen, sier Mattsson. Heltre gran og furu kan være utsatt for fuktbelastning i to til tre måneder før det begynner å gro muggsopp, og ligger omtrent midt på skalaen over utsatte materialer. Minst utsatt er betong, steinull og glassull, som ikke byr soppen på næring, sier han.



Utette membraner

Mycoteams erfaring er at smøremembraner på våtrom sjelden er påført etter fabrikantens anvisninger.

– Membransjiktet skal gjerne være en til halvannen millimeter tykt. Vi har gjort forsøk som viser at for å få til det må vi bruke opptil ti strøk. Det er uhyre sjelden profesjonelle håndverkere som jobber under tidspress bruker mer enn to til tre strøk, ofte vått-i-vått. Da blir ikke membranen tilstrekkelig tett, sier Mattsson.

Men Mycoteam ser også på strykningsmembraner som er så diffusjonsåpne at selv om de påføres som forutsatt, kan de gi fuktgjennomgang og problemer.

De store fuktproblemene knyttet til bad kom først opp etter at det ble vanlig å dusje direkte på flislagte vegger, tidligere var ikke fuktbelastningen på langt nær så stor.



Amatør bedre enn proff

– Nå legger jeg kanskje hodet på blokka, men jeg tror at huseieren selv ofte kan gjøre en slik jobb bedre. Han er så opptatt av ikke å gjøre feil at han tar seg god tid og leser bruksanvisningen nøye. Dessuten smører han heller på litt for mye enn litt for lite. Slikt har ikke en proff tid til.

Mattsson peker også på at det er mange produkter på markedet som er nesten like. Det åpner for feil bruk og misforståelser. Sluk og klemringer er gode eksempler der produktvariasjonen er så stor at håndverkere flest ikke har oversikten, ifølge Mattsson.

Han forteller at det er «riktig» kombinasjon av fukt, næring, temperatur og tid som gir grobunn for muggsopp. Den ideelle temperaturen ligger mellom 20 og 25 grader, altså den temperaturen de fleste har innendørs.

På et baderom anbefaler Mattsson tykk vinyl som den beste membranen. Fliser kan så legges oppå. Det vil alltid være fuktig under flisene, men det vil ikke være næring til stede og liten fare for muggsopp.



Sporene er over alt

Det er proteiner på overflaten av soppsporene som gir allergiske reaksjoner. Disse proteinene er der, og virker, selv om sporene er tørre eller døde.

Det er derfor ikke selve soppen, men sporene som er skadelige.

Mattsson forteller at sporer fra muggsopp er over alt, vanligvis noen hundre sporer per kubikkmeter luft. Det er ikke farlig.

Millionvis

I et hus med muggsopp kan det øke til noen tusen sporer. Det vil da ramme dem som er utsatte for allergi, men også det kan gå bra.

Verre blir det når et hus eller et rom med soppskader skal saneres. Da kan konsentrasjonen komme opp i millioner av sporer.

– Da er det viktig at de som arbeider bruker munnbind og at rommet er tettet mot resten av huset så ikke sporene sprer seg, sier Mattsson.