Det skal tas ut ca. 3 millioner kubikkmeter fjell, ca. 7,5 millioner tonn, for å bygge Stad skipstunnel. (Bilde: Kystverket)
Stad skipstunnel er planlagt drevet som tunneler og fjellhaller vanligvis bygges, med boring, sprenging og uttransport av sprengmasser. (Bilde: Kystverket)
Med tørr driving fra to kanter kan byggetiden bli 3.5-4 år. (Bilde: Kystverket)
Stad skipstunnel på 1,7 kiometer vil bli 37 meter høy over havet og 12 meter under havnivå. Den sprenges ut i 36 meters bredde. For å unngå at skip slingrer inn i fjellsida, blir det 3,5 meters fendere på hver side slik at bredden blir 26,5 meter ved havoverflaten. (Bilde: Kjersti Magnussen-TU/Kystverket)
Tunnelinnløp Kjødepollen i den nordlige enden. Grunnundersøkelsene skal fastslå hvordan portalen skal bygges. (Bilde: Kystverket/Appex)
Her kommer det sørlige tunnelinnslaget i Moldefjorden, omtrent der den røde låven står. (Bilde: Pål Are Lilleheim/Kystverket)
Hurtiggående katamaraner kan i dag ikke passeres Stad. Med tunnel kan det bidra til mange arbeidsreiser. (Bilde: Kystverket)
Kaptein Ole Johan Andreassen på Nordlys fører skipete i sikk-sakk forbi grunner og skjær utenfor Stad på en unormalt stille novemberdag 2014. (Bilde: Tore Stensvold)
Skip på opptil 20.000 bruttotonn, maks 29,5 meters høyde, 21,5 meters bredde og inntil 8 meter dypgang kan passere i tunnelen. (Bilde: Kystverket)
Stad-landet til venstre. Bølgene bryter mot et skjær rett til venstre bak livbåten. Her er det ikke lett å manøvrere i dårig vær. (Bilde: Tore Stensvold)
Værhardt: På grunn av spesielle grunnforhold blir det farlige bølger rundt Stad når det er tøft vær. Skipstunnel betyr store samfunnsbesparelser, ifølge Sintef. (Bilde: Kystverket)
Skipstunnelen mellom Moldefjorden og Kjødepollen vil sørge for trygg seilas for fiskere, lastefartøy, hurtigbåter og andre passasjerfartøy. Mye tøft vær og spesielle bølgeforhold ved Stad fører til store forsinkelser og mange nesten-ulykker hvert år. (Bilde: Kystverket)

STAD SKIPSTUNNEL

Stad skipstunnel: Slik er status akkurat nå

Kystverket undersøker fjellkvaliteten der Stad skipstunnel skal ha åpningene.

STAD SKIPSTUNNEL

  • Lengde: 1700 meter
  • Høyde mellom bunn og tak: 49 meter
  • Dybde 12 meter (lavvann)
  • Bredde mellom veggene: 36 meter, 26,5 meter mellom fendrene
  • Arealet på tverrsnitt: 1625 m²
  • Volum uttak fast fjell: Ca. 3 million m³. Tilsvarer cirka 7,5 million tonn med sprengt fjell.
  • Totale kostnader: Ca. 2,1 milliard kroner (2011-verdi)
  • Byggetid: Ca. 3-3,5 år (Kystverket: 4–5 år)
  • Dimensjoneres for skip på inntil 15.000-20.000 bruttotonn, maks 29,5 meters høyde, 21,5 meters bredde og inntil 8 meter dypgang.
  • I 6 knop tar gjennomseilingen 10 minutter. Døgnkapasiteten blir 70–120 skip med en form for kolonnekjøring.

Nye analyser av kjerneprøver fra grunnboringer og undersøkelser av bergkvaliteten og hvor mye løsmasser det er ved påhugg er viktig for den videre planleggingen av Stad skipstunnel.

– Vi må finne ut hvor mye jobb det blir med portalene. Blant annet ser vi på mulighetene for tørr tunneldrift ved å la en bergvegg stå igjen som propp. Alternativet er å lage en kofferdam, sier Terje Andreassen, avdelingsleder ved Havne- og farvannsavdeling region vest.

Litt til molo

Spørsmålet om midlertidig deponi for sprengstein må også avklares. Det blir neppe kapasitet til å frakte vekk sprengmasser på lekter.

Noe av massene blir brukt til å lage støttemolo ved hver innseiling, men utgjør en liten del av de totale massene som skal tas ut.

Den 1,7 kilometer lange skipstunnelen skal bygges med 36 meters bredde og 49 meters høyde. Ifølge Kystverket utgjør fast fjell ca. tre millioner kubikkmeter, tilsvarende ca. 7,5 millioner tonn sprengt fjell.

Tunneleksperter kaller skipstunnelen en blanding av tunnel og fjellhall på grunn av det store tverrsnittet. Den vil drives som en vanlig tunneljobb, det vil si boring, sprenging og utfrakting av masser.

Les også: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel

Stad skipstunnel er planlagt drevet som tunneler og fjellhaller vanligvis byges med boring, sprenging og uttransport av sprengmasser.
Stad skipstunnel er planlagt drevet som tunneler og fjellhaller vanligvis bygges, med boring, sprenging og uttransport av sprengmasser. Kystverket/Appex

Konsulenthjelp

Kystverket har engasjert konsulentselskapet Concreto til å bistå i arbeidet med forprosjektet av Stad skipstunnel.

Concreto har i oppgave å bistå Kystverkets prosjektleder og sikre at forprosjektet holder mål til en KS2-prosess.

KS2 er regjeringens kvalitetssikringsprosess for store investeringer og utføres av et uavhengig selskap.

Kystverket lyste ut stilling som ny prosjektleder tidligere i år. Flere eksterne kandidater søkte, men i forbindelse med omorganisering ender Kystverket opp med å ansette en intern kandidat.

– Vi holder på å ansette nå, sier Terje Andreassen, som har fungert som prosjektleder i tillegg til sin jobb som avdelingsleder.

Les også: Slik vil kineserne bygge den gigantiske Nicaragua-kanalen

Tunnelinnløp Kjødepollen i den nordlige enden. Grunnundersøkelsene skal fastslå hvordan portalen skal bygges.
Tunnelinnløp Kjødepollen i den nordlige enden. Grunnundersøkelsene skal fastslå hvordan portalen skal bygges. Kystverket/Appex

Reguleringsplan og simuleringer

Kystverket har fått laget planprogram tilpasset stort tunneltverrsnitt, som Selje kommune legger ut til offentlig gjennomsyn.

Kystverket arrangerte i juni informasjonsmøte med alle grunneiere og har mottatt mange henvendelser som er tatt inn i planarbeidet. Eksisterende reguleringsplan skal revideres. Det vil også kreve ny konsekvensutredning.

I det tekniske forprosjektet gjenstår datasimuleringer, modellkjøring i tank og numeriske analyser av hydrauliske forhold i tunnelen.

– Vi må vite hva som skjer med strømningsforholdene i tunnelen når skipene går igjennom og hvordan flo og fjære påvirker forholdene, sier Andreassen.

Les også: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene

Stad skipstunnel på 1,7 kiometer vil bli 37 meter høy over havet og 12 meter under havnivå. Den sprenges ut i 36 meters bredde. For å unngå at skip slingrer inn i fjellsida, blir det 3,5 meters fendere på hver side slik at bredden blir 26,5 meter ved havoverflaten.
TidsskjemaStad skipstunnel på 1,7 kiometer vil bli 37 meter høy over havet og 12 meter under havnivå. Den sprenges ut i 36 meters bredde. For å unngå at skip slingrer inn i fjellsida, blir det 3,5 meters fendere på hver side slik at bredden blir 26,5 meter ved havoverflaten. TU/Kjersti Magnusssen/Kystverket

Tidsskjema

Kystverket regner med at forprosjektet vil strekke seg over ca. 1,5 år. Deretter vil regjeringen bestille en KS2-rapport, som skal kvalitetssikre investeringen.

Den er foreløpig anslått til ca. 2 milliarder kroner. KS2-prosessen kan ta fra 0,5 år til ca. 1 år.

Deretter kan regjeringen legge saken fram for Stortinget og endelig vedtak om å bygge skipstunnelen. Byggetida vil være 3,5-4 år dersom det drives fra begge sider.

Stad skipstunnel er lagt inn i Nasjonal Transportplan 2014–2023. Optimistene håper på byggestart 2018.

Sikkerhet og økonomi

Planer om en skipstunnel gjennom Stadlandet har eksistert i rundt 140 år. Det er svært krevende å seile utenom Stad, både fordi det er svært værutsatt, det er mange skjær og undervannsgrunner og den spesielle havbunnstopografien skaper svært farlige og uforutsigbare bølger.

Kystverkets oppgave er å sikre trygg ferdsel langs kysten.

Det er også lagt fram rapporter og analyser som beskriver tunnelen som svært gunstig rent samfunnsøkonomisk. 

Les også: Nytt hurtigbåtkonsept: Kløyver fjorden i 50 knop

Værhardt: På grunn av spesielle grunnforhold blir det farlige bølger rundt Stad når det er tøft vær. Skipstunnel betyr store samfunnsbesparelser, ifølge Sintef.
Værhardt: På grunn av spesielle grunnforhold blir det farlige bølger rundt Stad når det er tøft vær. Skipstunnel betyr store samfunnsbesparelser, ifølge Sintef. Kystverket

Gevinst eller sløsing?

Med de krav myndigheter har satt til samfunnsmessig avkastning, vil den årlige gevinsten ligge på minst 75–100 millioner kroner, ifølge Sintefs beregninger.

Gevinsten øker med 30 prosent dersom statens avkastningskrav i slike samfunnsøkonomiske beregninger reduseres fra 4,5 til 3,5 prosent.

Stad skipstunnel ble trukket fram som et eksempel på lite samfunnsøkonomisk gunstig prosjekt da produktivitetskommisjonen i februar la fram sin rapport. Tallene utvalget baserte seg på, var imidlertid gamle og ikke relevant.