Nye analyser av kjerneprøver fra grunnboringer og undersøkelser av bergkvaliteten og hvor mye løsmasser det er ved påhugg er viktig for den videre planleggingen av Stad skipstunnel.
– Vi må finne ut hvor mye jobb det blir med portalene. Blant annet ser vi på mulighetene for tørr tunneldrift ved å la en bergvegg stå igjen som propp. Alternativet er å lage en kofferdam, sier Terje Andreassen, avdelingsleder ved Havne- og farvannsavdeling region vest.
Litt til molo
Spørsmålet om midlertidig deponi for sprengstein må også avklares. Det blir neppe kapasitet til å frakte vekk sprengmasser på lekter.
Noe av massene blir brukt til å lage støttemolo ved hver innseiling, men utgjør en liten del av de totale massene som skal tas ut.
Den 1,7 kilometer lange skipstunnelen skal bygges med 36 meters bredde og 49 meters høyde. Ifølge Kystverket utgjør fast fjell ca. tre millioner kubikkmeter, tilsvarende ca. 7,5 millioner tonn sprengt fjell.
Tunneleksperter kaller skipstunnelen en blanding av tunnel og fjellhall på grunn av det store tverrsnittet. Den vil drives som en vanlig tunneljobb, det vil si boring, sprenging og utfrakting av masser.
Les også: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel
Konsulenthjelp
Kystverket har engasjert konsulentselskapet Concreto til å bistå i arbeidet med forprosjektet av Stad skipstunnel.
Concreto har i oppgave å bistå Kystverkets prosjektleder og sikre at forprosjektet holder mål til en KS2-prosess.
KS2 er regjeringens kvalitetssikringsprosess for store investeringer og utføres av et uavhengig selskap.
Kystverket lyste ut stilling som ny prosjektleder tidligere i år. Flere eksterne kandidater søkte, men i forbindelse med omorganisering ender Kystverket opp med å ansette en intern kandidat.
– Vi holder på å ansette nå, sier Terje Andreassen, som har fungert som prosjektleder i tillegg til sin jobb som avdelingsleder.
Les også: Slik vil kineserne bygge den gigantiske Nicaragua-kanalen
Reguleringsplan og simuleringer
Kystverket har fått laget planprogram tilpasset stort tunneltverrsnitt, som Selje kommune legger ut til offentlig gjennomsyn.
Kystverket arrangerte i juni informasjonsmøte med alle grunneiere og har mottatt mange henvendelser som er tatt inn i planarbeidet. Eksisterende reguleringsplan skal revideres. Det vil også kreve ny konsekvensutredning.
I det tekniske forprosjektet gjenstår datasimuleringer, modellkjøring i tank og numeriske analyser av hydrauliske forhold i tunnelen.
– Vi må vite hva som skjer med strømningsforholdene i tunnelen når skipene går igjennom og hvordan flo og fjære påvirker forholdene, sier Andreassen.
Les også: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene
Tidsskjema
Kystverket regner med at forprosjektet vil strekke seg over ca. 1,5 år. Deretter vil regjeringen bestille en KS2-rapport, som skal kvalitetssikre investeringen.
Den er foreløpig anslått til ca. 2 milliarder kroner. KS2-prosessen kan ta fra 0,5 år til ca. 1 år.
Deretter kan regjeringen legge saken fram for Stortinget og endelig vedtak om å bygge skipstunnelen. Byggetida vil være 3,5-4 år dersom det drives fra begge sider.
Stad skipstunnel er lagt inn i Nasjonal Transportplan 2014–2023. Optimistene håper på byggestart 2018.
Sikkerhet og økonomi
Planer om en skipstunnel gjennom Stadlandet har eksistert i rundt 140 år. Det er svært krevende å seile utenom Stad, både fordi det er svært værutsatt, det er mange skjær og undervannsgrunner og den spesielle havbunnstopografien skaper svært farlige og uforutsigbare bølger.
Kystverkets oppgave er å sikre trygg ferdsel langs kysten.
Det er også lagt fram rapporter og analyser som beskriver tunnelen som svært gunstig rent samfunnsøkonomisk.
Les også: Nytt hurtigbåtkonsept: Kløyver fjorden i 50 knop
Gevinst eller sløsing?
Med de krav myndigheter har satt til samfunnsmessig avkastning, vil den årlige gevinsten ligge på minst 75–100 millioner kroner, ifølge Sintefs beregninger.
Gevinsten øker med 30 prosent dersom statens avkastningskrav i slike samfunnsøkonomiske beregninger reduseres fra 4,5 til 3,5 prosent.
Stad skipstunnel ble trukket fram som et eksempel på lite samfunnsøkonomisk gunstig prosjekt da produktivitetskommisjonen i februar la fram sin rapport. Tallene utvalget baserte seg på, var imidlertid gamle og ikke relevant.
