FARLIG TREND: Kandidatene strømmer til byggfagene på NTNU, men næringen frykter for fremtiden. Nå tar den grep for å fornye utdanningen av byggingeniører på NTNU (Bilde: NTNU)
SLITER: Instituttleder Asbjørn Hovd på NTNU sliter med skral økonomi som kan gå på kvaliteten løs. Nå samler både næringen og offentlige instanser seg til en dugnadsaksjon for byggingeniørutdanning. (Bilde: NTNU/Mentz Indergaard)
REDNINGSMANNEN: Jan Moksnes leder byggenæringens dugnadsinnsats for å gi nytt liv til byggefagene ved NTNU. (Bilde: Signe Christine Urdal)

Spriter opp byggingeniørene

  • Bygg

Dette er målene

– Utdanningen må, i større grad enn i dag, inneholde fagkombinasjoner som byggenæringen trenger

– Næringen må bli flinkere til å la sine egne ansatte få ta undervisningsansvar ved NTNU

– Antallet professor II stillinger må økes

– Mye laboratorieutstyr på NTNU er utslitt og må fornyes

– Antall doktorgradsstipendiater må økes betydelig

– Forskningen innen byggfaglige problemstillinger må økes

Fattigmann

Svein Bjørberg har vært professor II ved NTNU i 15 år. Han merker behovene for et krafttak på kroppen – hver eneste dag.

– Tidligere kunne vi invitere gjesteforelesere. Nå får vi kun invitere dem hvis de betaler reisen til NTNU selv, forteller Bjørberg. Han har egentlig kun en deltidsstilling ved universitetet.

I hele sommer satt han og rettet 12 mastergradsoppgaver.

Bjørberg har vært først ved NTNU i 15 år.

– Jeg har ikke noe kontor, ikke noe dedikert telefonnummer og jeg bruker min egen laptop. Nå er det i og for seg greit, men det viser hvor lite penger universitet har.

– Det er et stort behov for flere professor II stillinger, det vil gi større nærhet til næringen. Jeg tror også man skulle bruke gjesteprofessorater slik som er vanlig i mange land. De gis til personer som har utmerket seg i samfunnet, men som kanskje mangler doktorgraden eller en akademisk produksjon som kreves for et professorat.

Bjørberg mener selv hans egen professor II stilling, som kun er en 20 prosentstilling burde vært erstattet av et fulltids professorat. I stedet er det nå økt til to deltidsstillinger, hver på 20 prosent.

Instituttlederen erklærer seg enig:

– Ja, det burde vært et fulltids professorat innen dette fagområdet, sier Hovd.

Deltidsprofessoratene

Professor II – stillinger er 20-prosentstillinger. Innen byggfagene er det til sammen 23 slike stillinger samt to førsteamanuensis II-stillinger ved NTNU.

Institutt for bygg, anlegg og transport: 11 professor II-stillinger og en førsteamanuensis II-stilling. Ytterligere tre stillinger til er under forberedelse, to professor II –stillinger og en førsteamanuensis II-stilling

Institutt for konstruksjonsteknikk: Åtte professor II-stillinger samt en førsteamanuensis II-stilling

Institutt for vann- og miljøteknikk: Fire professor II-stillinger og en førsteamanuensis II-stilling.

"Framtidens byggstudium" er navnet på prosjektet som skal gjøre det moderniserte og oppgraderte studiet klart for studentene som begynner på NTNU i 2010.

Situasjonen for flere av byggfagene på NTNU er dramatisk.

– Den økonomiske situasjonen er verre enn byggenæringen er klar over, sier Asbjørn Hovd, instituttleder på institutt for bygg, anlegg og transport.

Minibudsjett

Hovds budsjett for inneværende år dekker ikke engang lønnskostnadene. 29 millioner kroner får han fra fakultetet, 20 millioner kroner kommer fra næringslivet, offentlige aktører, stipendiatstillinger og prosjektmidler.

– Frykter du at det også kan gå ut over den faglige kvaliteten?

– Det er farlig å si, men det kan vel det. Vi må bruke mye tid på å finne midler til å drifte instituttet. Det stjeler mye ressurser, erkjenner Hovd.

Dugnad

Framtidens byggstudier drives av Næringslivsringen, en sammenslutning av nærmere 60 aktører i norsk byggenæring, både private selskaper og store tunge offentlige aktører som Statsbygg, Jernbaneverket og Statens vegvesen.

Næringslivsringen ble startet for å øke rekrutteringen den gangen byggstudiet var et åpent studium der det var vanskelig å fylle plassene.

Arbeidet blir ledet av Jan Moksnes, tidligere administrerende direktør i Norwegian Contractors, nå selvstendig rådgivende ingeniør.

– Vi har nådd målet om å få flere studenter, nå må vi modernisere og utvikle studiet, sier Moksnes.





Økonomisk ruin

Ifølge Moksnes finnes det flere utenlandske studier som viser at næringen må engasjere seg tyngre for å få det den har behov for. I dag består studiet av en rekke obligatoriske fag, samt et antall valgfag. Hvordan studentene setter sammen disse er ikke alltid i samsvar med hva næringen har behov for.

– Det er ikke bare entreprenører og rådgivere, men kommuner, Vegvesenet, Statsbygg og en rekke offentlige etater. Alle har ikke de samme behovene. Det kan være aktuelt å se på en splitting av studiet. Noen vil ha generalister mens andre har behov for spesialister, sier han.

Inn i undervisningen

Moksnes vil også ha de samme aktørene inn i undervisningen på NTNU.

– Ja, antallet professor II-stillinger må økes dramatisk. Vi må la egne flinke folk ta undervisningsansvar ved NTNU.

Det er Hovd enig i.

Betaler dårlig

– Det vil være gunstig for oss fordi det gir oss bedre kontakt med næringen og fordi det sikrer studentene undervisning fra aktuelle prosjekter. Men økonomien er dessverre for dårlig. Det er vanskelig å få flinke folk til å ta slike jobber, de betaler rett og slett for lite, sukker Moksnes.

Han er ikke i tvil om at byggenæringen selv må punge ut.

– Jeg tror ikke vi kommer veldig langt uten å få næringen på banen. Laboratorieutstyret på NTNU er jo for eksempel nesten utslitt. Reinvesteringer for å holde det nivået vi har vil koste seks millioner kroner per år på mitt institutt, vi har null til disposisjon, bekrefter Hovd.

Stramt tidsskjema

Prosjektet startet i mai i år. Moksnes håper å være klar i løpet av 2009 med et opplegg som kan føre til at studiene blir fornyet

– De har vår fulle støtte, sier Hovd, som selv sitter i gruppen som arbeider for å fornye studiet.