Sprengfullt på informatikk

  • Arbeidsliv

De siste årene har antall nye hovedfagsstudenter ved Institutt for informatikk (Ifi) ved UiO ligget på rundt 130-140 i året. - Av årets søkere er 80 kvalifisert for opptak. Dette er ny rekord, sier instituttstyrer Oddvar Søråsen. Sammen med kollegene jobbber han på spreng for å tilpasse studentenes fagønsker til instituttets undervisningskapasitet.

Konjunkturene i markedet avgjør

Tidlig på 1990-tallet måtte studentene ofte vente både ett og to semestre før de fikk begynne på hovedfag. Store ungdomskull, labert arbeidsmarked og statlig fokus på behovet for IKT-kompetanse gjorde at studentene strømmet til informatikkstudiene. Resultatet ble adgangsbegrensning.

Høykonjunkturen gjennom siste halvdel av 1990-tallet førte derimot til at mange datastudenter valgte godt betalte jobber i næringslivet, fremfor å fullføre studiene.

Velger mykt

- Vi ser en skjevhet mellom studentenes valg av studieretning i forhold til vår kapasitet, forteller Ifi-professoren. Spesialiseringen kommunikasjonssystemer har flest søkere. Også databehandling og den mer "myke" studieretningen systemarbeid er populære. Ifi har imidlertid ledig kapasitet innenfor "hardere" spesialiseringer som matematisk modellering og digitalteknikk.

- Det er for tidlig å si om det er arbeidsmarkedet som nå sender folk tilbake til skolebenken. Vi har gjennom de senere år også økt opptaket til grunnutdanningen, og har langt flere potensielle hovedfagskandidater i systemet. Samtidig er det trolig færre som slutter underveis, nå som arbeidsmarkedet ikke er like stramt som for et par år siden, antyder Ifi-styreren.