Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Den store overraskelsen under det uformelle klimaministermøtet her i Brussel kom fra Polens statssekretær for klima, Urszula Zielińska. Allerede mandag morgen fortalte hun fremmøtte journalister at den nye polske regjeringen er klar til å samarbeide med EU i klimapolitikken raskere, smidigere og mer effektivt enn før.
Mer enn 90 prosent kutt i 2040?
Hun sa at EU må slutte opp om 90 prosent kutt i 2040, slik EUs egne eksperter mener må til om EU skal bli klimanøytralt i 2050. Senere modererte hun sin direkte støtte til 90 prosents kutt i utslippene i 2040. Polens regjering har ennå ikke behandlet dette.
Den nye polske regjeringen skal legge frem en energi- og klimaplan i første halvår 2024.
Zielińska mente at en der må ha en dato for utfasing av kull, noe som er meget kontroversielt i Polen. Den forrige regjeringen stanset et forslag om utfasing av kull innen 2040. De flyttet dette til 2049, som er året før hele EU skal være klimanøytralt.
Mer enn 70 prosent av elektrisiteten i Polen lages med kull. Ingen land i EU har høyere andel kull i energimiksen.
Forslag fra Kommisjonen i februar
Kommisjonen skal i løpet av februar legge frem sitt forslag om mål for utslippskutt i 2040. Klimakommissær Wopke Hoekstra sa i en høring i Europaparlamentet i september at han ønsker seg minst 90 prosent kutt i utslippene i 2040 i forhold til 1990 nivå.
Den polske statssekretærens nye grønne signaler ble lagt merke til på møtet.
Flere land positive, men...
Det bekrefter også statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) fra Klima- og miljødepartementet. Hun deltok fra Norge, som inviteres sammen med Island og Liechtenstein til de uformelle ministermøtene.
Syrstad sier at det var en rekke land som ønsker seg minst 90 prosent kutt i 2040, men vil ikke si hvor mange.
Det fattes ingen vedtak på uformelle møter og utarbeides heller ikke noe sluttdokument.
De nye kravene til kutt av klimagasser var en del av diskusjonen under lunsjen på møtet.
Irland, Finland, Sverige, Luxembourg, Danmark, Nederland og Spania er land som vanligvis støtter ambisiøse klimamål.
Ungarn, som overtar formannskapet i EU etter Belgia, er ikke for 90 prosent kutt i 2040.
Tunge land som Frankrike og Tyskland har ikke tonet flagg.
Frankrike har signalisert at landet er opptatt av at atomkraft får en plass i det forslaget som Kommisjonen kommer med. De vil heller snakke om et mål for «lavkarbon» enn mål for «fornybar» energi.
De rike må betale mer
Men den polske statssekretæren minnet også sine kolleger om at én ting er å sette klimamål, noe annet er hvordan disse gjennomføres.
Hun gjentok i møte med mediene – og også i ministermøtet – det som lenge har vært et polsk standpunkt: De rikere EU-landene må støtte de fattigere i Øst-Europa i den grønne skiftet.
På pressekonferansen understreket Alain Maron, som er miljøminister i Brussel-regionen og som ledet ministermøtet, at det er meget viktig for EU å få med seg folk flest og næringslivet når en nå skal trappe opp det grønne skiftet.
Det er valg til Europaparlamentet i juni og valg i syv EU-land i løpet av året. I flere land går partier som er imot eller skeptiske til det grønne skiftet, frem. Dette satte også sitt preg på debatten mellom EUs ministre. Det uformelle ministermøtet hadde rettferdig omstilling som et av de tre hovedtemaene.
Maron forklarte at det mer var hvordan en skal oppfylle et nytt ambisiøst mål som preget debatten, enn en diskusjon om prosenttall.
– Det var hvordan vi skal få til en rettferdig omstilling som preget diskusjonen, slo han fast.
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling
