Feil stikkontakt: Kun en «mindre utstyrsmessig endring» må til for at transformatoren på Johan Sverdrup skal kunne levere strøm på riktig spenning til de andre feltene på Utsirahøyden, ifølge Statnett. (Bilde: Statoil)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Spenningen på Sverdrup gjør det umulig å levere strøm til de andre feltene på Utsira

Siden strømkabelen til Johan Sverdrup blir 200 kilometer lang, må det brukes likestrøm for å hindre tap. På hver side av kabelen bygges det omformer, slik at kraften gjøres om til vekselstrøm igjen ute på sokkelen. 

Men vekselstrøm kommer i ulik spenning. De mindre feltene på Utsirahøyden, Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg, bygges alle for å kunne ta imot 110 kV, etter pålegg fra myndighetene.

Det relativt høye spenningsnivået er valgt for å kunne overføre vekselstrøm mellom feltene med små tap.

På Sverdrup har imidlertid Statoil planlagt for 33 kV spenning, uten uttak for 110 kV slik at strømmen kan sendes videre til småfeltene.

Krafthuben forsvant

Bakgrunnen er etter det Teknisk Ukeblad erfarer at det i utgangspunktet var planlagt å bygges en krafthub (UHPH) til Utsirahøyden, som skulle omforme strømmen til 110 kV og sende den videre til de ulike feltene.

Men siden UHPH skulle ligge rett ved siden av Sverdrup, valgte man 33 kV-spenning til Sverdrup for å få litt billigere kabler og enklere utstyr for høyspentfordeling lokalt på Sverdrup.

Da UHPH-planene ble skrinlagt, la ikke ­Statoil inn 110 kV-uttak i sine planer for Sverdrup.

Stortinget har bestemt at Utsirahøyden skal dekkes av kraft fra land så raskt som mulig og senest i 2022, og at dette ikke skal forsinke oppstarten av byggetrinn 1 i Johan Sverdrup-feltet.

Oljedirektoratet (OD) har derfor i sommer utredet om det er mulig å bygge en kabelforbindelse mellom feltene på Utsirahøyden allerede fra produksjonsstart på Johan Sverdrup i 2019 uten at det oppstår forsinkelse. Svaret ble nei.

Tidslinje: Tidslinje: Slik ble solnedgang snudd til optimisme på Sverdrup

– Mindre endring

OD holdt i den forbindelse et møte med Statnett. I møtereferatet, som Teknisk Ukeblad har sett, heter det at «å omgjøre transformatoren på det planlagte [Sverdrup-anlegget] til å kunne levere strøm til både 33 kV og 110 kV ble av Statnett vurdert å være teknisk mulig og en mindre utstyrsmessig endring.»

I sin tilbakemelding til OD gir imidlertid Statoil en lang liste med tiltak som må gjøres hvis man introduserer et nytt spenningsnivå:

  • Elektrotekniske systemstudier må utføres for å verifisere nytt design.
  • Endring i transformatorpark.
  • Nytt gassisolert koblingsanlegg .
  • Endring av layout for elektriske rom.
  • Mer komplekst kontroll- og styresystem for kraftforsyningen.
  • Økt størrelse og vekt på modulen for hjelpeanlegg.
  • Større og tyngre kjøle- og luftesystem og økt behov for sjøvann til kjøling.

Omfattende elektrotekniske systemstudier må til, ifølge Statoil, som anslår den totale forsinkelsen til 5–6 måneder. Men da vil man ifølge selskapet risikere å miste installasjonsvinduet, slik at selve installasjonen gjennomføres ett år forsinket, i 2019.

Les også: Sverdrup blir 8 ganger så tung som Gudrun og får flere senger enn Stavangers største hotell

– Kraftmangel

ODs rapport anbefaler heller ikke løsningen, med henvisning til at den vil forsinke Sverdrup-utbyggingen.

Dessuten er det estimerte kraftforbruket på Sverdrup nå blitt så høyt at det ifølge direktoratet ikke vil være nok kraft tilgjengelig til å kunne stenge en turbin på feltene i området.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad er kritisk til at feltene ikke får samme spenning.

– Grieg, Aasen og Krog er forberedt på områdeløsning og fått sin kontakt, mens Sverdrup, som er kronjuvelen i fireren, ikke er forberedt på dette. Det virker bare underlig, sier han.

Les også: 1000 tonn tung kompressor skal gi olje for milliarder på Kvitebjørn

– Opprørende

Ropstad mener OD i sin rapport burde sett hele Utsirahøyden under ett, der verken turbinene på Gina Krog eller Edvard Grieg planlegges å gå for fullt hele tiden.

Spørsmålet han ville ha svar på er om litt overskuddskraft fra Sverdrup i deler av tiden ville vært nok til at man kunne stenge turbinen på Gina Krog, som baserer seg på suboptimal teknologi med svært høye NOX-utslipp.

– Det er opprørende at OD ikke har undersøkt de beste alternativene godt nok, og at de ikke utfordrer Statoil om overskuddskraften, sier han.

Direktør for teknologi, miljø og økt utvinning i OD, Arne Holhjem, sier OD har gjort egne vurderinger om det økte kraftbehovet på Sverdrup. Og en vurdering av å kjøre alle feltene som et samlet kraftsystem, mener han ikke var en del av oppdraget fra Olje- og energidepartementet.

Direktør for teknologi, miljø og økt utvinning i OD, Arne Holhjem, sier OD har gjort egne vurderinger om det økte kraftbehovet på Sverdrup. Og en vurdering av å kjøre alle feltene som et samlet kraftsystem, mener han ikke var en del av oppdraget fra Olje- og energidepartementet.Opprørende: Det er opprørende at Oljedirektoratet ikke har undersøkt mulighetene for å sende overskuddskraft videre til de andre feltene på Utsirahøyden grundigere, mener KrFs Kjell Ingolf Ropstad. Øyvind Lie

– Det ville vært et helt annet prosjekt. Men både på Grieg og Krog er det bygget ut med en turbin mindre enn man vanligvis ville hatt, fordi man planlegger kraft fra land. Så jeg tror disse turbinene kommer til å kjøres relativt hardt, sier han.

SVs Heikki Holmås sier han vil forsøke å komme til bunns i saken ved å stille spørsmål til energiministeren.

Statoil ønsker ikke å kommentere saken.

Les også:

Slik kan Vision Io ta klare bilder nede i oljebrønner

– Utsira-rapporten ligner et forsvarsdokument for Statoil

– Tragisk at så store prosjekter kan koke vekk i kålen fordi man ikke blir enige om tariffer