Sparte Norge for milliarder

  • ikt

Det er forsker Helge Godø ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og tidligere forskningssjef ved Telenor FoU, som kommer med disse oppsiktsvekkende tallene.

Fordi norsk og nordisk GSM-forskning på åttitallet bidro til å gjøre det skandinaviske alternativet internasjonalt ledende, ble dette valgt som global standard. Denne standarden er bedre tilpasset vår bulkete topografi enn for eksempel det tysk-franske forslaget.

Krever bevisst strategi

Godø mener GSM-ideen er et godt eksempel på hvordan hvordan man kan oppnå radikale innovasjoner gjennom en bevisst forskningsstrategi. - Dersom man ønsker radikale forbedringer, må man være villig til å satse radikalt, især på forskning som kan bidra til å skape radikale innovasjoner. Her ligger krevende forskningspolitiske utfordringer, mener han.

Myndighetene har uttalt at IKT er ett av fire viktige områder i norsk forskning. Et stortingsvedtak fra 1999 sier at Norge i løpet av de nærmeste årene skal ligge minst på gjennomsnitt for OECD-landene når det gjelder FoU-innsats i forhold til BNP. Målet skulle nås innen 2005. Dette vedtaket er ikke fulgt opp. Situasjonen pr. i dag er slik at bevilgningen må seksdobles for å komme opp til OECD-nivå.

Det forskes riktignok, eller i hvert fall utvikles, mye innen IKT-feltet i Norge. Men det skjer i næringens egen regi. Den private IKT-næringen i dag står for nesten halvparten av all FoU i norsk næringsliv. Men denne innsatsen er delvis avhengig av at vi opprettholder gode og levedyktige nasjonale forskningsmiljøer innen det samme feltet.

Ikke tilfeldig

De seneste årene har bydd på store fremskritt innen digital mobiltelefoni, Internett, satellittkommunikasjon, elektronisk betalingsformidling, ISDN og bredbånd. Fremskrittene skyldes verken tilfeldigheter eller markedsdrevne mekanismer. De kommer i stor grad som et resultat av systematisk teknologidrevet FoU-innsats i flere land, også i Norge.

Forskning innen telesektoren her til lands ble tidligere i stor grad kanalisert gjennom Televerkets forskningsinstitutt (TF). Men ved monopolets fall måtte dette ivaretas på annen måte. Norges forskningsråd mer eller mindre overtatt denne rollen. Den totale innsatsen på nasjonal basis har likevel blitt vesentlig redusert.

Men helt mørkt er det ikke. Forskningsprogrammet Grunnleggende teleforskning ble satt i gang for fem år siden for å videreføre deler av deler av TFs tidligere forskning. Programmet, som har hatt en ramme på 48 millioner kroner fordelt på i alt 16 stipendiater, er nylig avsluttet med verdifulle bidrag inne områder som mobile systemer, bredbåndssystemer, overføringsnett og telesystemer for grupper med spesielle behov.

- Jeg har stor tro på at forskerne som har deltatt i programmet vil gjøre seg sterkt gjeldende de nærmeste årene, også innen industriell verdiskapning, sier Terje Røste, som har vært leder i programstyret.

Programmet grunnleggende teleforskning har gått parallelt med programmene Distribuerte IT-systemer, som ble avsluttet i 2001, og IKT-2010 som etter planen skal fortsette til 2007.