Sparer tid og kostnader

Norske kraftleverandører kan ikke kontrollere avregningsgrunnlaget fra Statnett, basert på hvilke kunder kraftleverandører virkelig har ansvar for. Svenske kunder derimot kan dette. I tillegg kan de redusere arbeidsmengden og sikre mer korrekte spotkjøp. Årsaken ligger i en ny måte å jobbe på, med støtte i ny teknologi.

Den nye arbeidsprosessen handler om en ny måte å strukturere krafthandel-data på, som gir økt konkurransekraft og bedre oversikt.

Utfordring for norske leverandører

Utfordringen i Norge er struktureringssiden samt manglende utveksling av informasjon mellom aktørene.

Den europeiske forening for Transmission System Operators (ETSO) har definert en standard for utveksling av planverdier og arbeider med en standard for måling og avregning. Sveriges plan- og avregningsmodell er basert på denne. For å kunne møte ETSOs krav til en standard, må også Statnett i fremtiden sende fra seg en god del mer informasjon om sine plan-, måle- og avregningsverdier. Norske krafthandelsaktører kan også forbedre sine konkurransemuligheter gjennom bedre oversikt over egne og andres data, blant annet fordi konsekvensene av å sitte med feil grunnlagstall er at man kjøper feil mengde på spotmarkedet.

Det er spesielt i planfasen at utvekslingen av informasjon mellom aktørene i markedet må bli bedre. Da vil man på forhånd få informasjon om hvilket forbruk den enkelte leverandør må dekke. Dersom det nordiske kraftmarkedet går i retning av en felles TSO (Transmission System Operator), kan det både endre regelverk og medføre elspotområder på tvers av landegrenser. Regelendringer kan medføre økt EDI-trafikk i Norge, en regulærkraftbelastning som i Sverige, og større behov for struktur som beregningsgrunnlag.

Lettere for svenskene

I to år har Skellefteå Kraft og Powel samarbeidet om utviklingen av programvare, tatt den i bruk og høstet verdifulle erfaringer. Det viser seg at hvis et kraftselskap legger inn alle områdene det har forpliktelser i (den såkalte strukturen), kan selskapet kontrollere avregningsresultatet fra nettoperatøren. Det kan enklere legge til og avslutte forpliktelser, spare tid med å produsere rapporter, oppleve færre feilkilder ved prognoser samt yte bedre service og oppfølging mot leverandøren.

I datastruktureringen er det ønskelig å få oversikt over hvilke tidsserier som er berørt av krafthandelen, hvilke handelspartnere selskapet har bilaterale avtaler med samt kontrollere at tallene i balanseavregningen er riktige. En konsekvens av netteiere som ikke retter opp sine strukturelle data, kan være at de bærer kostnadene som er et resultat av avvikende data.

Når strukturen er på plass, er neste steg å sette opp beregninger. Et eksempel på en slik beregning er kontroll av summene på snittområde mot Svensk Kraftnetts beregninger. Beregninger et selskap setter opp for snittområde er enklere når strukturen viser hvilke nettområder leverandøren er i for en angitt tidsperiode. Følgelig kan et selskap kontrollere avregningsresultatet fra nettoperatøren mye enklere, og man slipper manuelt arbeid med å ta ut og inn nettområder.

Slik det nordiske markedet er i dag, er det lettere for svenske balanseansvarlige enn for norske kraftleverandører å finne avvik mellom beregninger mottatt fra nettoperatøren og egne data. Programvaren som gjør dette mulig bruker de samme beregningsmåter som Svensk Kraftnett. Avregning av leverandør skjer via struktur og grunnlagstall. Programvaren bygger på rollemodeller for å skape struktur. For eksempel skiller svenskene mellom en balanseansvarlig og en leverandør. I Norge snakker man kun om leverandør-rollen.

Ved å bruke systemet, har kraftleverandørene opplevd færre feilkilder ved prognoser. For eksempel har feilraten for bl.a. Helgelandskraft gått betydelig ned med dette nye systemet.

(Birger Morland er ansvarlig for å utvikle og sette i drift systemet Powel Trade Organizer.)

Norske krafthandelsaktører kan også forbedre sine konkurransemuligheter gjennom bedre oversikt over egne og andres data.