Spar på Gjøa

  • offshore

Lisensinnehaver i Gjøa-feltet, RWE Dea, har utviklet et konsept som kan gjøre feltet lønnsomt. Plan for utbygging og drift kan komme i 2005. Løsningen er presentert for lisensinnehaverne og operatøren Statoil. Plattformen kan - til glede for norsk verkstedindustri - i sin helhet bygges i Norge.

- Får vi de andre partnerne med oss, er det realistisk å kunne levere en plan for utbygging og drift, PUD, til departementet om halvannet år, sier senior utviklingsingeniør Rune Taule.

Konseptet tyske RWE Dea foreslår å bruke er en Spar-plattform. Den består av en fastforankret flytende sylindrisk stålstruktur som står vertikalt i sjøen. Oppå denne strukturen er det montert et enkelt 5000 tonns ståldekk med et enkelt prosessanlegg og boligkvarter for 30 personer. Brønnene er undervannsbrønner forbundet til prosessanlegget med fleksible stigerør.

- Vi har lagt vekt på et anlegg som er enkelt. Gass og olje må bringes til et stadium som er sikkert for transport. Gjøa ligger langt fra annen infrastruktur og tofasestrøm ville kreve store glykolanlegg, som vil fordyre hele utbyggingen. Vi satser på en enkelt separasjon av vann, olje og gass med et enkelt tørkeanlegg for gassen, forteller rådgiver Steinar Østli. Han ser for seg at oljen kan viderebehandles på Troll B, mens gassen kan sendes helt til Brent og deretter i FLAGS-rørsystemet til Storbritannia.

Usikkert ressursgrunnlag

Det er gått 15 år siden gass- og oljefeltet Gjøa ble oppdaget vest for Florø. Mange forskjellige løsninger for utbygging er foreslått, men ingen har forlatt planleggingsstadiet. Selve reservoaret er for komplekst og usikkerhet knyttet til oljeforekomstene, er store. Selve reservoaret har en stor gasskappe, med et tynt oljelag under. Å utvinne denne oljesonen på en god måte, er den store utfordringen.

- Utvinningsgraden antas å ligge mellom 20 og 30 prosent for olje. Men det er fortsatt usikkert hvor store mengder olje som er i reservoaret, sier Taule.

Et annet moment er dybden, 380 meter, som har hindret bygging av en enkel konvensjonell stålplattform. De vanlige flyterløsningene for norsk sokkel, har også vært vurdert og forkastet.

- En FPSO som Åsgard eller Norne, blir for stor i forhold til hva vi kan vente av oljeproduksjon. Tradisjonelle flytende konsepter blir for dyre. Vi må derfor tenke nytt, forteller Østli.

Først på sokkelen

RWE Dea kom derfor fram til en Spar - plattform. Denne utbyggingsløsningen har tidligere ikke vært brukt på norsk sokkel, men har hatt stor suksess i Mexico-golfen. Spar - plattform er en flytende bøye med et enkelt ståldekk på toppen. Bøya som RWE Dea har valgt, består av en rekke sammensveisede rørseksjoner, med en lengde på hele 180 meter. Denne er fastforankret i sjøbunnen og flyter vertikalt i vannet, delvis fylt med ballast.

I motsetning til hva som er vanlig i Mexico-golfen, vil RWE Dea bruke fleksible stigerør tilknyttet undervannsbrønner. Dette forenkler konstruksjonen betydelig, selv om det ofte er lettere å vedlikeholde tørre brønnhoder montert på toppen av stive stigerør. - Vi har lang erfaring i Norge med drift og vedlikehold av undervannsbrønner. Statoil som er operatør, er ekspert på å drive denne teknologien, mener Østli.

En annen årsak til å foreslå undervannsbrønner, er selve strukturen på reservoaret. Det ligger spredt og blir komplisert å bore på grunn av mange forkastninger med forskjellige bergarter.

Kan bygges i Norge

Konseptet for Spar-plattformen eller bøya, er utviklet i samarbeid mellom Aker Maritime og McDermott i USA. Ståldekket har på de tidligste plattformene blitt bygget ved verft i USA, mens understellet har blitt sveiset sammen i Finland. RWE Deas planer innebærer et ståldekk på 5 000 tonn. Rune Taule mener at dette dekket er som skreddersydd for norske verft.

- Norske verft kan også sveise understellet. Fordelen ved å bygge i Norge, er at vi kan sette sammen dekk og flyter og taue hele plattformen ferdig til feltet. Vi slipper store og tunge løfteoperasjoner ute i havet, sier han.

Aule understreker at en Spar-løsning er det mest lovende økonomiske alternativet for en Gjøa-utbygging. - Vi har lagt vekt på en løsning som produserer olje og gass som er god nok for transport til andre installasjoner. Dermed slipper vi dyre anlegg for å hindre pluggdannelse i rørledninger. Ved å bruke ny teknologi i innløpsseparatoren, trengs bare ett separasjonstrinn i prosessen. Dette bidrar til å holde vekt og kostnader nede.

PUD i 2005

Selv om RWE Dea ikke er operatør på feltet, har det tyske oljeselskapet svært aktiv for å utvikle et lønnsomt konsept for Gjøa. Norsk Hydro hadde inntil 31.12.03 operatørskapet på feltet, men fant ingen gode utbyggingsløsninger. Statoil overtok operatøransvaret i utbyggingsfasen, mens Hydros eierandeler er overtatt av Gaz de France, .

- Som deleier er vi interessert i å finne en god og realiserbar utbyggingsløsning. Vi mener at konseptet vi har presentert for lisensen er robust og gjør det mulig å fremme plan for utbygging og drift, PUD, innen desember 2005, forteller Østli.

Oljeselskapene er usikre på hvor store olje- og gassmengder som finnes i reservoaret. Ifølge Oljedirektoratet, finnes det 41 millioner fat olje, 29,4 milliarder Sm 3 gass og 1,4 millioner Sm 3 kondensat i feltet.

- Det kan være betydelig mer. Utfordringen har vært at det er nesten umulig å forutsi produksjonen fra oljelaget, forteller Taule. Oljesonene i de forskjellige strukturene er svært tynne, under 30 meter. Avanserte horisontale flergrensbrønner kan brukes for å drenere tilstrekkelig. Statoil som operatør, har erfaring med slike brønner fra flere av sine siste utbygginger.