Søta bror mot storebror

TEKNISKE DATA

Lockheed Martin F-35 Lightning II

  • Produsent: Lockheed Martin Aeronautics Company (USA)
  • Motor: Pratt & Witney F135 eller General Electric/Rolls
  • Royce F136
  • Lengde: 15,6 meter
  • Høyde: 4,6 meter
  • Vingespenn: 10,7 meter
  • Hastighet: Mach 1,6
  • Maks. operasjonshøyde: Ca. 50 000 fot (15 240 meter)
  • Vekt uten last: 13,1 tonn
  • Rekkevidde: Over 590 nautiske mil (1093 km), «combat radius»
  • Bevæpning: 25 mm kanon. AIM-9X Sidewinder, AIM-120C AMRAAM og AIM-132, ASRAAM vil bli implementert i utviklingsfasen. Flere presisjonsstyrte våpen i 250–2000 lbs klassen. Kapasiteten begrenses ettersom flyet bærer våpnene inne i et lasterom.




Saab JAS Gripen



  • Produsent: Saab Aerospace
  • Motor: Volvo Aero RM12
  • Lengde: 14,1 meter
  • Høyde: 4,5 meter
  • Vingespenn: 8,4 meter
  • Hastighet: Mach 2,0
  • Maks. operasjonshøyde: 50 000 fot
  • Maks. vekt: 12,5 tonn
  • Rekkevidde: 800 km
  • Bevæpning: 27 mm kanon, en sidewinder på hver vingetupp, pluss fem «hardpoints» for Sky Flash eller Sidewinder, AAMer, raketter eller bomber.


Hva trenger egentlig Norge kampfly til?

Forsvarets Forskningsinstitutt peker på flere oppgaver:

  • Suverenitetshevdelse
  • Krisehåndtering (spesielt relevant over Norges store havområder)
  • Terrorbekjempelse (kampfly patruljerte norsk luftterritorium i kjølvannet av 11. september-angrepene i 2001)
  • Nato krever i dag at Norge bidrar i alliansen med egne kampfly. Dette kan også bli krevd av oss i fremtiden. Men det nasjonale behovet for kampfly er først og fremst knyttet til begrepet «Air Policing». Det innebærer at:
  • Flyene må ha evnen til å identifisere og eventuelt avskjære ukjente fly nær norsk luftrom.
  • De må også kunne advare, vise bort inntrengere og i verste fall skyte dem ned.
  • De må ha evne til å avskjære hurtige fly i overlydsfart (supersoniske fly).

I det tidsperspektivet 2020-2050 vil en «Air Policing»-rolle kreve et supersonisk fly med moderne sensorer (radarsystemer og lignende).

Flyene Gripen (Sverige), Rafale (Frankrike), Eurofighter Typhoon (Storbritannia, Tyskland, Italia, Spania) og F-35 (USA) har vært aktuelle erstattere for dagens F-16. Nå tyder alt på at Norge sitter igjen med to reelle alternativer: F-35 og Gripen.

Lockheed Martins F-35 Lightning II (tidligere kalt Joint Strike Fighter) er et multirolle jagerfly utviklet av USA og Storbritannia. Flyet er fortsatt ikke er ferdig utviklet. De første er planlagt levert i 2011 og 2012.

Saab JAS-39 Gripen er et svensk jagerfly produsert av Saab. JAS står for Jakt, Attack og Spaning, noe som betyr at det, i likhet med F-35, kan utføre mange forskjellige typer oppdrag.

Det er vanskelig å sammenligne dagens Gripen med en F-35 av 2010-modell fordi det svenske flyet stadig blir videreutviklet i takt med ny teknologi.





Fjerde og femte generasjon

F-35 blir et såkalt femte generasjons jagerfly med det aller siste av ny teknologi. Det er liten tvil om at flyet vil egne seg godt til å hevde norsk suverenitet, spesielt i nordområdene, med sin lange rekkevidde (2,5 ganger rekkevidden til dagens F-16) og god overvåknings-, rekognoserings- og sambandskapasitet.

Gripen er et fjerdegenerasjon multirolle jagerfly av moderne materialer og med avansert aerodynamisk design. Dette flyet har også fullt integrerte datasystemer og en kraftig multirolle radar som gir flyet god overvåknings- og rekognoseringskapasitet. Men flyet er mindre og har kortere rekkevidde enn den amerikanske konkurrenten.





Gammelt eller nytt

Lockheed Martin hevder at Gripen vil være et gammelt fly når de norske jageflyene skal være på plass i rundt 2020. Gripen fløy først i desember 1988 og har mer enn 70 000 flytimer bak seg. Men dette kan også være en fordel ettersom det skaper større forutsigbarhet i forhold til kostnader og ytelse.

Mange tror prislappen på F-35 blir svært høy. Lockheed Martins estimater på 20 milliarder kroner for 48 fly er sannsynligvis alt or lavt. Eksperter spekulerer i det dobbelte. Det knyttes også usikkerhet til de reelle kostnadene ved å drifte og vedlikeholde et slikt fly.

Ettersom Gripen allerede er utviklet, vil det være mindre usikkerhet knyttet til kostnadene. Saab hevder også at Gripen blir vesentlig billigere enn F-35. Dessuten er det utviklet for å være enkelt og rimelig å vedlikeholde. Kostnaden er beregnet til 60 prosent av hva det koster å holde dagens F-16 på vingene. Derfor vil livssykluskostnaden trolig være mer fordelaktig enn for andre moderne kampfly.





Norske forhold

Noen hevder F-35 ikke er tilpasset norske forhold og at flyet kan få problemer i norsk klima. Dette avvises av amerikanerne som har gjennomført en rekke tester i nordlige strøk. Svenskene tilbyr en egen versjon, Gripen N, som er spesielt tilpasset norske behov. Dette flyet kan lande og ta av på bare 600 meter, noe som er en stor fordel med våre mange kortbaneflyplasser.

Det hevdes også at Norge må kjøpe amerikansk fordi det gjør at våre fly kan brukes sammen med allierte internasjonalt. Men Gripen er tilpasset til Nato-standarder. Flyet er i Nato-tjeneste i Tsjekkia og under innfasing i Ungarn. Flyet kan derfor operere sammen med andre Nato-lands kampfly og bære våpen og annen last fra et stort antall leverandører fra ulike land.





Nesten usynlig

En av de store fordelene med F-35 er såkalt stealth-teknologi som skal gjøre flyet mindre synlig på radar. Men for å kunne skjule seg for radar, må flyet ha alle våpen inne i et lasterom. Det setter begrensninger for hva det kan ta med seg på tokt. Gripen har ikke stealth-teknologi.













Kilder: Saab, Lockheed Martin, Jane’s, Wikipedia, Aftenposten.