Stein Lier-Hansen i Norsk Industri synes det er trist at dårlige norske støtteordninger får Statkraft og StatoilHydro til å satse på fornybar energi i Storbritannia i stedet. (Bilde: Anders J. Steensen)

– Sosialøkonomene har skylda

  • Kraft

Klassekampen har sett nærmere på utbyggingen av fornybar energi i de nordiske landene.

Langt bak

Sverige har for eksempel installert over 70 TWh bioenergi, mens Norge har 7 TWh. Sverige har 47 TWh fjernvarme, Norge 3,5 TWh.

Og mens den rødgrønne regjeringen ikke har bygget en eneste vindpark i løpet av sine fire år, har Sverige allerede 3 TWh.

Det er også målet i Norge innen 2010, men man har for lengst innsett at det ikke kommer til å gå.

Ved utgangen av 2008 hadde vi cirka 1 TWh vind i Norge. Klassekampen skriver imidlertid ikke et ord om norsk vannkraft, som teller rundt 120 TWh årlig.

Les mer:

Puslete ordninger

– Den sosialøkonomiske tenkningen har klart bidratt til sterk motstand mot å ta i bruk statlige midler for å forsere fornybar kraft, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til avisen.

Han sier at Norge var tidlig ute med å innføre energiloven, hvor markedet skulle ordne alt. Men prisnivået på kraft er foreløpig altfor lavt.

– Støtteordningene har blitt for puslete. Det fører til at selskaper som Statkraft og StatoilHydro heller vil bli en del av fornybarsatsingen i England enn i Norge, og det er veldig trist.

Les mer: Statkraft kjøper britisk havvind

Får støtte

Einar Håndlykken i ZERO er enig.

– Vi har et land hvor sosialøkonomene har ekstremt stor innflytelse. Andelen sosialøkonomer blir høyere jo høyere i departementet du kommer. Den rådende retningen er at en vil la markedet løse alle problemer. Dette er en særnorsk økonomisk tenkning, sier han.