Solen opp for bioteknologi

SVEIN GRANDUM

er teknologiutsending i Tokyo

svein.grandumntc.no

Japan prioriterer sterkt kunnskaps- og kompetansebygging som en viktig innsatsfaktor for å komme over sine økonomiske utfordringer. I 2002 brukte landet 3,2 prosent av BNP til forskning og utvikling, der industrien sto for rundt 65 prosent. For budsjettåret 2003, som starter 1. april, foreslår regjeringen en økning i nasjonalbudsjettet på 3,7 prosent til forskning og utvikling. Det er oppsiktsvekkende og interessant sett i lys av at man på de fleste andre poster forventer en reduksjon eller nullvekst.

Bioteknologi er ett av fire nasjonale prioriteringsområder og sees i likhet med nanoteknologi på som et langsiktig satsingsfelt. Noen av utfordringene Japan står overfor også i denne sektoren er å omdanne sin enorme kunnskapsbase i forhold til industriutvikling og i særdeleshet utenfor de etablerte bedriftsstrukturer. Myndighetene går nå sterkt inn for å stimulere til innovasjon og nyskaping i tilknytning til kunnskapssentre som universiteter og nasjonale eller halvnasjonale forskningsparker.

Sommeren 2002 satte statsminister Koizumi ned et bioteknologi strategiråd, bestående av myndighetsrepresentanter og fremtredende industri- og universitetsledere, for å finne nødvendige grep for å ta opp konkurransen med USA og Europa. Offentlige bevilgninger til bioteknologi i USA er for eksempel hele 7 ganger så høye som i Japan og de patenterer over dobbelt så mye innen dette området. I desember i fjor la dette rådet frem retningslinjer for hvordan Japan skal tette dette gapet og innen hvilke segmenter det skal satses.

Innen 2006 er målet at årlig offentlig finansiering til forskning innen bioteknologi skal økes fem ganger dagens nivå til 2 trillioner yen (130 mrd. kroner). Gjennom sterk fokusering på innovasjon og nyskaping er målet å opprette rundt 1 million nye arbeidsplasser og stimulere til etablering av 1000 bioteknologiselskaper innen 2010, blant annet gjennom gunstigere skattelovgivning, deregulering og gjennom stimulering til etablering av bioteknologiklynger med høyt kunnskapsnivå og i områder der næringsinteressene er gode.

Internasjonalt samarbeid

Av 12 hovedklynger som utdannings- og forskningsdepartementet har vært med på å etablere er fem relatert til bioteknologi og medisin. Tilsvarende har mange lokale myndigheter lagt forholdene til rette for utvikling av regionalt næringsliv rundt sterke kunnskapsmiljø. "Saitama Bioproject" er ett eksempel på dette, der inkubasjon i deres "Intelligent Park" er ventet å gi gode resultater innen områder som proteiner for diagnostikk og behandling av kreft og Alzheimer.

Internasjonalt samarbeid sees på som viktig i forhold til de målene som er satt. Japanske myndigheter har egne stipendprogrammer for utveksling av forskere, som de ser på som avgjørende for å utvikle sin teknologi til et internasjonalt høyt nivå. En bilateral samarbeidsavtale innen vitenskap og teknologi mellom Japan og Norge vil undertegnes i mai i år under det planlagte statsministerbesøket til Japan. I den forbindelse arbeides det nå med teknologiseminarer som skal fronte prioriterte teknologiområder fra begge land. Fra norsk side er det innledningsvis foreslått å kjøre ett av seminarene innen bioteknologi med fokus blant annet på funksjonell genomforskning (FUGE). Mer om arrangementet kan finnes fortløpende på: www.eksport.no