SOLAR B: Satellitten skal plasseres i en spesiell solsynkron polar bane 600 km over bakken. I denne banen kan satellitten observere solen uavbrutt ni måneder i strekk. Resten av året blir det korte avbrudd når satellitten kommer inn i jordskyggen. (Bilde: Ill.: ISAS/JAXA)
SOLER SEG: Pål Brekke, Norsk Romsenter (t.v.), Rolf Skatteboe, KSAT og Viggo Hansteen, Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er alle svært fornøyd med Solar B kontrakten. (Bilde: Norsk Romsenter)
(Bilde: Veslemøy Nestvold)

Sol-oppdrag for 60 millioner

The Japanese Aerospace Exploration Agency (JAXA) tok inititativet til Solar B på midten av 90-tallet . Flere land har vært med på utviklingen og finansieringen underveis. Solar B har i dag bidrag fra Japan, USA og Storbritannia.

Norges innsats så langt har i hovedsak gått ut på å utvikle visualiseringsverktøy og programvare som skal analysere vitenskapelige data fra ett av instrumentene ombord i Solar B.



Svalbard sentralt

I tillegg har Norge fått oppdraget med å lese ned store deler av de vitenskapelige dataene fra satellitten.

Avtalepartnere er ESA, den europeiske romorganisasjonen og Norsk Romsenter. Arbeidet skal utføres av Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

KSAT benytter sitt anlegg på Svalbard, SvalSat, til nedlastingen av data på grunn av svært gunstig beliggenhet. SvalSat ligger nemlig lenger nord og har derfor fri sikt til Solar B flere ganger hver dag enn alle andre nedlastningsstasjoner i verden.

SvalSat vil ta imot data hver gang Solar B passerer. Dermed får forskerne mer enn dobbelt så mye vitenskapelig data i forhold til hva resultatet ville blitt med nedlasting bare i Japan og USA.



Datasenter i Oslo

Norge skal også bygge opp et europeisk datasenter ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo som skal distribuere alle data fra Solar B.

Solfysikkgruppen ved instituttet er regnet som en av verdens ledende på dette feltet. Gruppen har lang erfaring fra tidligere romprosjekter som for eksempel SOHO.

Datasenteret blir bygget opp med kraftige datamaskiner, og tilgangen til data blir lagt til rette via en nettportal.

- Avtalen med ESA styrker det norske miljøet ytterligere og er en stor fjær i hatten for både instituttet og Norge, sier professor Viggo Hansteen, som forteller at det vil bli opprettet tre nye stillinger for drift og brukerstøtte. Han ønsker samtidig gjesteforskere velkommen til datasenteret.