Søker datadetektiver

I løpet av en fireårs periode kan datateamet under Økokrim bli tredoblet fra dagens ti personer til 30. Det styrkede IKT-miljøet skal bli kalt Politiets Datakrimsenter. Ved siden av etterforskning og bistand til lokale politikamre kommer internasjonalt arbeid og forskning til å stå sentralt.

Dette er hovedkonklusjonene i en omfattende utredning som førstestatsadvokat Inger Marie Sunde legger frem for ledelsen i Justisdepartementet før nyttår.

Arbeidet har pågått over en treårsperiode. Hun ønsker å rekruttere teknologer til det nye senteret.

Uavklarte grenser

– Vi skal bli en tenke-tank for politiet og inspirere til mer forskning innen politiet. Da er det en selvfølge at vi har høy kompetanse, sier Sunde. Hun vil blant annet opprette hospitantstillinger for studenter på hovedfagsnivå og stipendiatstillinger i samarbeid med forskningsmiljø.

Ved å kople erfaringer fra tradisjonell etterforskning, påtalemyndighet og IKT-eksperter skal det nye senteret bidra til å utvikle ny metodikk innen etterforskning.

Sunde venter diskusjon omkring rammene for politiets arbeid. – Det er uavklarte grenser mellom personvernet på den ene siden og effektiviteten i etterforskningen. Jeg venter diskusjon rundt disse problemstillingene. Vi vil kunne bidra til å finne akseptable metoder og grenser.

Så snart Justisdepartementet har gitt klarsignal, vil førstestatsadvokaten ta kontakt med blant annet institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, NTNU, Sintef og Forskningsrådet.

Internasjonalt anerkjent

Den norske modellen med et sentralisert datateam har vakt internasjonal oppmerksomhet. Økokrim deltar i arbeidet som pågår for å utvikle standarder for hva som er bevis og hvilke krav som skal stilles til bevis innen IKT-saker, i regi av International Organization on Computer Evidence. Richard Power, direktør i det amerikanske Computer Security Institute, har i læreboken om datasikkerhet, Tangled Web, som ble gitt ut i september i år, brukt flere sider på å beskrive Økokrim og datateamets arbeid.

– Målet er å utvikle et senter som er ledende også internasjonalt. Jeg er meget tilfreds med at vår modell vekker slik interesse, sier Sunde.

Mørketall

Til tross for at få datakrimsaker anmeldes til politiet, ser Sunde et stort og udekket behov. I løpet av årets tre første kvartal har datateamet hatt over 100 forespørsler om bistand fra lokale politikamre, mot 70 i hele 1999. Tallet på saker som anmeldes, øker også, men fortsatt hersker en oppfatning i norsk næringsliv av at dataangrep og hacking ikke skal anmeldes. Også internt i politiet er det et problem at kunnskapene om datakriminalitet er for små.

Sunde hevder at manglende utdanning og rutiner fører til at politiet for ofte lar være å ta beslag i datautstyr, ikke bare i rene datakrimsaker, fordi de rett og slett ikke vet hvordan materialet skal behandles.

Politiet stilles i dag overfor større og nye krav til omstilling. – Men det er en normalsituasjon. Vi ønsker et dynamisk miljø i endring, understreker Sunde.

Lokal bistand

Datateamet bistår lokale politikamre med IKT-saker på samme måten som Kripos gjør for drapssaker og annen tradisjonell kriminalitet. Selv om målet er å øke politiets generelle kompetanse på IKT-kriminalitet, ser Sunde ingen vei utenom sentralisering. – Du må ha tid til å holde deg àjour og øke egen kompetanse. Det er ikke realistisk å tro at de lokale kamrene skal sitte med tilstrekkelig kompetanse til å håndtere slike saker. I mange tilfeller kreves det også utstyr, i tillegg til kunnskaper.

Økokrim håper å få tilstrekkelig med midler til å ansette fire ingeniører neste år, og ytterligere seks i 2002.

Den politiske ledelsen i Justisdepartementet avviser å gi noen kommentarer til planene. – Vi er midt i budsjettbehandlingen og kan ikke si noe. Dessuten har vi ikke mottatt noen utredning fra Økokrim, sier informasjonskonsulent Stig Kolstad til Teknisk Ukeblad.