OBSERVERER: Valgfunksjonær Jaak Loo viser delegasjonen fra E-valg 2011-prosjektet det elektroniske systemet esterne bruker under parlamentsvalget. F.v.: Christian Bull, Ida Stenerud og Henrik Nore. (Bilde: Torunn Akersveen Lied)

Snuser på norsk kryptering

  • IT

E-valg 2011

  • Prosjekt i regi av Kommunaldepartementet med elektronisk stemmegiving over internett i ti forsøkskommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i september.
  • Det skal gjennomføres elektronisk stemmegivning både ved forhåndsstemming og på selve valgdagen(e).
  • Målet er å øke valgdeltakelsen og redusere kostnadene med gjennomføringen av valget.
  • Hovedutfordringene er hemmelig valg og korrekte stemmetall.

E-valg i Estland

  • Estland var først i verden med å avholde elektronisk valg over internett fra velgernes pc i 2005.
  • Det startet som et pilotprosjekt med kommunevalgene, som også Norge har valgt.
  • Systemet er erklært som en suksess og er prisbelønnet av EU (Good practice, 2007).
  • Parlamentsvalget ga grunnlag for den sittende sentrum-høyrekoalisjonen å danne ny regjering.

TALLINN: Parlamentsvalget i Estland i begynnelsen av mars var det femte elektroniske valget i den østeuropeiske it-nasjonen.

I front

Landet har lenge vært en yndet vertsnasjon for utviklingsselskaper og ligger langt fremme teknologisk.

En spinoff er lang erfaring med papirløse valg, der innbyggerne bruker sin egen pc til å avlegge stemme over nettet.

Papirløst valg er vel et noe drøyt begrep, siden det store flertallet fremdeles holder seg til tradisjonelle stemmesedler i valglokalene. Men populariteten rundt e-valg har økt merkbart siden velgerne for første gang stemte elektronisk i lokalvalgene i 2005.

Da var antallet deltakere 9000. Under årets parlamentsvalg ble 140 846 stemmer gitt over Internett. Det er drøyt 24 prosent av de som deltok i valget.

Les også: Ber om kontroll av e-valget

Innspurt

Estland har høstet mye erfaring med e-valg siden de første pilotene i kommunevalget. Her hjemme er det norske prosjektet E-valg 2011 i innspurten til prøvevalg i ti kommuner til høsten.

Prosjektledelsen gjestet Estland under valget for å lære av veteranene, men fra estisk hold følges Norge med stor interesse fram mot høstens prøve-e-valg. Tarvi Martens er arkitekten bak det estiske e-valgssystemet. Han er spent på om norske velgere kommer til å forstå hvordan anonymiteten deres ivaretas ved e-stemming. Her kommer nemlig det norske systemet til å skille seg fra det estiske.

Les også: Stor skepsis til e-valg

Hacking

NYSGJERRIG: Tarvi Martens er hovedmannen bak det estiske e-valgsystemet og er nysgjerrig på det norsk kryptering av stemmegivningen. Torunn Akersveen Lied
– Sikkerheten på brukernes datamaskiner er det mest usikre elementet ved e-valg. Metoden Norge har valgt gjør systemet deres vanskeligere å hacke enn vårt, men en stor fordel ved vårt system er at folk enkelt skjønner hvordan det fungerer. Dermed er tiltroen til systemet stor, sier Martens til Teknisk Ukeblad.

Christian Bull er sikkerhetsansvarlig i det norske prosjektet og mener at norske velgere ikke vil få problemer med å stole på at de forblir anonyme også ved digitale valg.

– Vi har eliminert muligheten for å manipulere stemmer ved at hver velger får tilsendt et valgkort med individuelle, hemmelige koder i forkant av valget. Etter at de har avgitt stemme digitalt, får de en bekreftelseskode på sms som skal være lik koden på valgkortet og dermed bekrefte hvilket parti som faktisk har fått stemmen deres. Dersom koden ikke stemmer, må velgeren slå alarm, forklarer han.

Les også: Tester elektronisk valg

Minimal stab

Motsatt vei lærte den norske delegasjonen at e-valg krever minimalt med bemanning. Valgarkitekt Martens er eneste offentlige ansatte som jobber med den tekniske utformingen av systemet – andre involverte arbeider på frivillig basis.

– Å sette opp dagens papirbaserte valg for kommunene krever store ressurser. Basert på erfaringene med prøveavstemminger med internettvalg ser vi at dette er svært mye enklere. I Estland ser vi at så godt som én person kan organisere hele e-valget, sier Bull.

Les også: Disse blir prøvekaniner i 2011

Lave forventninger

Forventningene til norsk e-valgsdeltakelse til høsten er ikke høye.

Velgere som vil stemme over nett er avhengige av å ha registrert seg på MinID, en personlig innlogging til offentlige tjenester.

– Autoriseringer er alltid en bøyg, og folk er ikke vant til å bruke MinID. Derfor har vi ikke så kjempehøye forventninger, sier Christian Bull.

Prosjektleder Henrik Nore legger vekt på at det ikke er antallet e-stemmer som kommer til å avgjøre om høstens elektroniske prøve-valg vurderes som vellykket eller ikke.

– At det ikke skjer større tekniske feil, samt at folk får tiltro til systemet, er suksesskriteriene, sier han.

Mer om saken:

– Nei til elektronisk valg

Spansk-norsk e-valg

Håndplukker digitale valgkommuner

8 år til norsk nettvalg

Mange kokker på e-valg