Tre ansatte er kommet direkte fra oljebransjen for å jobbe på Nasjonalmuseet. Men det er stor forskjell på å bygge en rigg og å bygge et stort offentlig prosjekt, sier prosjektleder Hans Jørgen Aase. (Bilde: Fredrik Drevon)
Samir Zjakic er byggeleder for fellesrigg og logistikk på plassen. (Bilde: Fredrik Drevon)
Prosjektleder: Hans Jørgen Aase har for tiden 45-80 personer i sving på byggeplassen. Snart skal antallet opp mot 1000 personer. (Bilde: Fredrik Drevon)
Pumper vekk vann: - Det virker som om det er mye vann på byggeplassen, men dette er håndterbart. 10 mm nedbør på 13000 kvadratmeter utgjør en del vann, og vi bruker noen timer på å pumpe dette ut igjen, sier Statsbyggs prosjektleder for produksjon. (Bilde: Fredrik Drevon)

NASJONALMUSEET

Snart skal 1000 personer bidra til å reise det nye Nasjonalmuseet

  • Bygg

Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum

 

  • Byggestart/ferdigstillelse: 2014/2019
  • Areal: 50.337 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 750.000 besøkende.
  • Netto energiforbruk: Nasjonalmuseet havne på under 86 kWh/m2/år. Kravet for å kunne kalles passivhus kulturbygg er 80 kWh/m2/år.
  • Energikilder: Varmepumpe vann-vann (hoved), fjern-/nærvarmeanlegg (spiss­last)
  • Kostnadsramme: 5,327 mrd. kr (01.07.2013)
  • Når byggeplassen er i full sving, vil det koste fem millioner per døgn i drift. Alt blir bygget på stedet. Man skal ikke benytte prefabrikkerte løsninger.

Kilde: Statsbygg

Etter en grundig sikkerhetsinstruks, der vi blant annet får beskjed om ikke å lene oss på gjerder, får Teknisk Ukeblad omvisning i byggegropa bak Vestbanen.

Nasjonalmuseet skal koste 5,3 milliarder og skal stå ferdig i 2019.

– Nå graver vi ut masser og sikrer spunten. Dessuten pågår peling med boring ned til fjell. Dybden varierer fra 2–20 meter og man setter totalt rundt 500 stålkjernepeler med oppdriftsforankringer. Pelingen er trolig ferdig før jul. Vi har etablert 25 peler, og vi er i gang med å støpe fundamenter, sier Samir Zjakic til Teknisk Ukeblad.

Zjakic er byggeleder for fellesrigg, inkludert logistikk på plassen.

Les også: På taket kjører alpinistene. Under brennes 400.000 tonn søppel

Alt måtte legges om

Berggrunnen består i hovedsak av leirskifer med spredte kalkknoller. Det vanskeligste ved prosjektet er ifølge Zjakic kompleksiteten, størrelsen og eksisterende konstruksjoner under byggetomten.

– Først måtte tomten ryddes, infrastruktur legges om: Avløp, ledninger, fiber til Aker Brygge. Alt dette måtte flyttes, og man visste ikke hvor ting var. I tillegg må vi ta hensyn til Veas-tunnelen og Operatunnelen under tomten, sier Zjakic.

Hans Jørgen Aase er prosjektleder for produksjon, og har ansvaret for å gjennomføre selve byggingen av museet etter at det er ferdig prosjektert. 4. september passerte prosjektet en milepel.

– Vi har gravd oss nedover i halvannet år. Denne milepelen markerte at neste entreprenør nå skal bygge seg oppover. HAB Construction har utført tre entrepriser på grunnarbeid, og det er AF Anlegg AS som skal utføre betongarbeidene, med en kontrakt på 485 millioner, eks. moms.

Les også: Denne skyskraperen er bygget opp av gamle containere

Ugreit fjell: Berggrunnen på museumstomten består i hovedsak av leirskifer med spredte kalkknoller, noe som betegnes som dårlig fjell. Fredrik Drevon

Mye stål og betong

Totalt skal det støpes 45.000 kubikkmeter betong, og det vil gå med rundt 10.000 tonn stål. Til sammenligning inneholder den 310 meter høye London-skyskraperen The Shard 11.836 tonn stål.

– Vi skal fjerne 100.000 kubikkmeter prosjekterte faste masser, og kjøre bort cirka 150.000 kubikkmeter fjell, tidligere fyllmasser og leire, sier Aase.

Byggeplassen får fem store kraner. Den høyeste kranen vil rage 70 meter over bakken. Museet er prosjektert med sedumtak.

Bygget vil håndtere alt regnvann «i egenregi», og vannet vil bli ført ut til fjorden med egen overvannsledning. Med andre ord skal man ikke belaste offentlig nett med vann som faller på bygget.

Les også: Grafén kan gjøre betong 50 prosent sterkere

Kamp om kompetanse

– Det er dårlige tider i offshorenæringen. Har dere mange ingeniører fra offshore på prosjektet?

– Tre personer er kommet direkte fra offshore: Én person på ferdigstillelse og to på prosjektering.

– Hvilken kompetanse søker du?

– Vi søker folk med erfaring fra store og komplekse bygg for en offentlig byggherre. Det er stor forskjell på å bygge dette museet og for eksempel bygge en jackup (oppjekkbar plattform, journ.anm.) Man må ha et felles grunnlag, for det er ikke opplagt at man går rett fra offshore og inn i et prosjekt som dette.

– Vi er et stort prosjekt med mye bra folk, med lang erfaring. Men det bygges mye i Norge for tiden, så det er ikke lett å få tak i de flinkeste folkene.

Når det gjelder fagarbeidere og spesialister til å betjene maskinparker, er det ikke mange av dem som bor i Oslo, så Statsbygg er avhengig av personer som pendler.

– Det er en komplisert kabal med folk, utstyr og økonomi. Vi har en rasjonell drift. At noen maskiner står på hverdager, betyr ikke at vi har urasjonell drift. Derfor jobber vi også noen helger for å få maskinparken til å gå rundt.

Les også: Det som lå i bakken fantes ikke på noen tegninger. Nå er Stortings-arbeidene forsinket

Prosjektleder: Hans Jørgen Aase har for tiden 45-80 personer i sving på byggeplassen. Snart skal antallet opp mot 1000 personer. Fredrik Drevon

Mange utlendinger

– Rundt halvparten av fagarbeiderne her er utlendinger. Ønsker Statsbygg en større andel norske fagarbeidere?

– Vi er pålagt å følge lov om offentlige anskaffelser. Så lenge fagarbeidere følger regler og forskrifter er det et åpent arbeidsmarked i Norge. Samtidig ønsker vi å bidra til å styrke norsk anleggsbransje og lærlingordningen.

Trond Markussen, president i Nito, sier til TU at det er et problem at mange fagarbeidere under utdannelse ikke får lærlingplass.

– Dette er en problemstilling Nito jobber med, sier Markussen, som for øvrig er opptatt av å få arbeidsledige ingeniører i jobb så raskt som mulig.

– Nav holder kurs for arbeidsledige, og på noen av deres kurs holder Nito kurs. Det er Nav som er ansvarlig for kursene, men vi bistår, sier Markussen.

Les også: Nye regler kan bety slutten for takvinduer

Gamle pærer

En kuriositet ved Statsbyggs megaprosjekt er at brakkeriggene har kvikksølvholdige lysrør som standardbelysning. Det nye Nasjonalmuseet er et såkalt Futurebuilt-forbildeprosjekt.

Ifølge Miljødirektoratet er kvikksølv «en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse.»

– Bør ikke Statsbygg, med sine høye miljøambisjoner, ha led-belysning i sine kontorer?

– Det har jeg ikke noen oppfatning om. Brakkeriggene tilfredsstiller kravene i Tek 10, sier Hans Jørgen Aase til TU.

Stein Stoknes, prosjektleder Futurebuilt, sier at Futurebuilt «ikke har noe formelt krav om at kvikksølv må unngås.»

– Futurebuilts kriterier omhandler klimagassutslipp og bymiljø. Når det gjelder helse og miljøskadelige stoffer, forutsetter vi at prosjektene forholder seg til gjeldende lover og forskrifter, sier Stoknes til Teknisk Ukeblad.

Les også: Byggebransjen frykter innovasjonsstopp med nye byggeregler