TX5: Slik vil den nye elektriske Londondrosjen se ut, om de fastholder designet i det året som går frem til produksjonsstart. (Bilde: LTC)

LONDONTAXI TIL OSLO

Snart kommer denne til norske gater i helt ny utgave

Ikke den dieseldoningen vi kjenner fra London, men en helt ny modell.

Det nye drosjealternativet kommer ikke til Norge i år. Ikke neste år heller. Men i 2018 skal den være klar til salg utenfor London, hvor den dukker opp høsten 2017.

London er selvfølgelig selve hjemmemarkedet, hvor det ruller rundt 25.000 slike spesialbygde dieselbaserte London-drosjer.

London prøver også å kvitte seg med mest mulig trafikkforurensning, og svaret er elektrifisering. Det har ikke gått produsenten LTC – London Taxi Company – hus forbi at nordmenn har et kjærlighetsforhold til elbiler.

Det vil de utnytte ved å tilby oss en elektrisk London-taxi. Den skal ikke bare være elektrisk, den skal blir smart også. Både for sjåføren og for passasjerene.

Dieselfortid

LTC eies av nå av den kinesiske Geely. De samme som også eier Volvo. LTC har produsert de svært karakteristiske drosjene i over 70 år. Romslige, men spesialbygde biler som tåler det meste en slik doning blir utsatt for.

De samme belastningene skal den nye elektriske utgaven også håndtere og videreføre tradisjonen.

Nå bygger selskapet den første nye bilfabrikken i Storbritannia på over ti år og investerer 3,6 milliarder kroner i den og den nye el-drosjen.

Ikke helt elektrisk

Vil selge drosjer til Norge: Sjefen i LTC, Peter Johansen mener Norge ved sin høye tetthet av elbiler vil ønske seg eldrosjer også. Selv om de har bensindrevet rekkeviddeforlenger.
Vil selge drosjer til Norge: Sjefen i LTC, Peter Johansen mener Norge ved sin høye tetthet av elbiler vil ønske seg eldrosjer også. Selv om de har bensindrevet rekkeviddeforlenger. Foto: ORV

Selv om sjefen i LTC, Peter Johansen, lover en skikkelig god elektrisk kjøreopplevelse og svært lang rekkevidde, er dette et kjøretøy som i verste fall klarer seg uten lading.

Den har nemlig også en 1,5 liters tresylindret bensinmotor som brukes til å drive en generator.

– Det skal ikke være noe problem å kjøre fra Oslo til Bergen om det trengs, sier han og peker på at de har valgt bensin i stedet for diesel for å etterkomme utslippskravene.

Den nye drosjen er tilpasset en lang rekke ladestandarder, alt fra trege 3A til hurtige 50 A.

– Skal en by som Oslo få full effekt av elektriske drosjer må de sørge for infrastruktur på holdeplassene. Vi har snakket med norske politikere som er enige i dette. De skjønner også at behovet for en generator er til stede. Drosjer har et helt annet kjøremønster enn privatbiler. Det er ikke alltid man har tid til å svinge innom en hurtiglader.

– Vi ser for oss at drosjene kjører på strøm i byen og bruker ladeaggregatet utenfor byene. Men utviklingen går fort, og vi tar høyde for å kunne oppgradere teknologien raskt. I fremtiden kan vi kanskje kunne erstatte den bensindrevne generatoren med en mye større batteripakke, eller ta i bruk brenselceller på hydrogen, sier han.

Hemmelig

Selv om pressen fikk se den nye drosjen understreket selskapet at dette er en prototyp og at både design, spesifikasjoner og pris ikke er endelig. Uansett hvor mye vi spurte ville de ikke ut med batteristørrelsen.

Det eneste de ville si at batteriet ville gi svært lang rekkevidde. Lenger enn de aller fleste i dag, utenom én. Det betyr nok Tesla.

Den nye modellen har vært på en omfattende slankekur. Dagens dieselutgave veier rundt 2,5 tonn og skulle den utstyres med batterier ville vekten ha blitt alt for stor.

Enorm: Det mangler ikke plass i kupeen i den nye elektriske drosjen.
Enorm: Det mangler ikke plass i kupeen i den nye elektriske drosjen. Foto: ORV

– Ved å bruke en solid ramme av aluminium og plastpaneler har vi senket vekten rundt et tonn. Det betyr at den nye TX5 er lettere, selv med batteriene, enn dagens modell, TX4. Det er ingen felles komponenter som går igjen fra dagens dieseldrosje. Men en ting har vi beholdt, og det er snusirkelen. På tross av størrelsen kan også denne drosjen snu med 7,6 meters radius. For å få til det har vi montert bakdørene med hengsler i bakkant. Det gjør det lettere å komme til for vanlige passasjerer og de med rullestol uten at vi øker avstanden mellom akslene. Hadde vi ikke montert dørene slik måtte vi øke utslaget på forhjulene slik at vi kan snu så krapt. Det hadde vært vanskelig når de slår ut opptil 51 grader i dag, sier sjefsdesigner i LTC, David Ancona.

Trenger flere drosjer

– Vi ser at drosjer passer veldig godt inn i byenes behov for personlig transport. Folk trenger tilgang til transport fra dør til dør. Samtidig vokser de urbane områdene over hele verden og bilholdet går ned. Stadig flere vil hverken ha bil eller bryr seg om å ta sertifikat. I tillegg stammes miljøkravene til i byene. Vi tror vi er i ferd med å åpne et mye større marked for oss selv med den nye el-drosjen. Den passer inn i miljøstrategien til veldig mange byer, ikke minst her i Oslo, samtidig som den er bygget med de krav til robusthet og driftssikkerhet som en drosje bør være, sier Johansen.

Han fremholder at drosjene selskapet produserer er seiglivede kjøretøyer som gjerne brukes både 15 og 20 år. Det har hatt betydning for hvordan de har designet utseende på den nye el-modellen. Den kan ikke være for moderne. Da risikerer de at den ser veldig gammel ut etter noen år.

Som tidligere London-drosjer har passasjerene en egen kabin, mens føreren sitter for seg selv. Ved siden av sjåføren er det stor plass til mye bagasje.

Passasjerkabinen har også vokst i størrelse og rommer 6 voksne. Tre sitter i fartsretning og tre ser bakover fra nedfellbare seter. Det ene nedfellbare setet kan også svinges sideveis slik at det blir lett for folk som er dårlige til beins å komme inn og ut.

– Vi vil beholde den tradisjonelle designet, men i en mer moderne form. Det skal ikke være noe som helst tvil om at dette er en London-drosje. Den vi har med her i dag er en prototyp, og vi jobber fortsatt med detaljene. Men den gir et godt inntrykk av hvordan den vil se ut, sier han.

Likevel vil han ikke gi pressen lov til å fotografere og henviser til det utleverte bildet. De vil ha full frihet til å fortsette designarbeidet frem til produksjonsstart.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)