Etter ti år har sonden Rosetta snart tatt igjen kometen 67P Churyumov-Gerasimenko. (Bilde: NTB scanpix)
Vi lister opp hvilke romfartsbegivenheter vi har å se frem til i 2014. Her er Nasas oppskytning av satellitten Maven. (Bilde: NTB scanpix)

ROMÅRET 2014

Snart klart for tidenes første landing på en komet

Og dette er bare ett av mange høydepunkter i romåret 2014.

Ved begynnelsen det nye året passer det godt å liste opp hvilke romfartsbegivenheter vi har å se frem til i 2014.

Det ville gjerne Terje Wahl ved Norsk Romsenter hjelpe oss med. Han er direktør ved avdeling for forskning og jordobservasjon.

Les også: Hundrevis av disse skal kunne sprette og rulle rundt på Mars

Mai/November: Tidenes første kometlanding

Årets mest nervepirrende operasjon blir når sonden Rosetta landsetter instrumenter på en komet i november.

– Det er lav tyngdekraft på kometen, og man må bardunere instrumentpakken fast. Det har aldri vært gjort før.

Rosetta ble skutt opp i mars 2004, og har siden gått igjennom en komplisert rekke av passeringer av Mars og Jorden, for å haike med planetenes gravitasjonsfelt. Etter ti år har sonden snart tatt igjen kometen 67P Churyumov-Gerasimenko.

Det første spenningsmomentet kommer i februar, når sonden skal vekkes opp fra dvale. Deretter skal den inn i bane rundt kometen i mai. Den spektakulære landingen skjer i november.

– Mye kan gå galt, teknologien har vært ute og reist i ti år. Landingsfartøyet må borre seg fast, og per i dag aner ingen hvordan kometen ser ut på overflaten. Først må Rosetta gå i bane rundt kometen for å kartlegge overflaten og finne et landingssted.

Forhåpentligvis vil dette gi kometforskere og andre svært mye ny kunnskap om solsystemets historie og kometers oppbygging.

– Vi kan finne ut hva slags stoffer kometen består av. Den kommer betydelig nærme sola etterhvert, og man vil kunne lære hvordan kometen fordamper. Ingen har gjort slike live-målinger fra overflaten før, og man vet ikke hvordan det vil gå.

Les også: Her kan du gjenoppleve «jordoppgangen»

Mai: "Norsk" arbeidshest skytes opp

Sentinel-1A er en europeisk radarsatellitt skal opp i mai, i regi av EU og ESA. Den blir blant annet en “arbeidshest” for norsk overvåking av oljesøl, sjøis og rasfare. Dette er den første satellitten i det store europeiske programmet Copernicus.

– Vi har hatt mange fine forskningssatellitter, men de har vært «one of a kind». Dette er et stort program som representerer en overgang fra ren forskning til operativ miljø- og havovervåkning. Norge har vært med å bygge Sentinel-1A, og vil bruke denne satellitten mye.

Les også: Se astronautenes ti mest legendariske bilder

Sommeren 2014: Gaia åpner øynene

Rett før jul skrev Teknisk Ukeblad om den vellykkede oppskytningen av romsonden Gaia. Med den vil den europeiske romorganisasjonen ESA lage det mest detaljerte bildet av Melkeveien noensinne.

– Gaia skal i løpet av 2014 åpne “øynene” og begynne måle opp Melkeveien, forteller Wahl.

Gaia-teleskopet har det største samlingen CCD-brikker i verdensrommet, på én milliard piksler. Sonden har også en ekstrem peke-nøyaktighet, takket vært teknologi fra Kongsberg Defence & Aerospace. Den er nå på vei mot et område som kalles Lagrange-punkt L2.

L2 er et område omtrent 1,5 millioner kilometer fra jorden, hvor gravitasjonen gjør at sonden kan følge jordens bane rundt sola, nesten uten å bruke drivstoff. Siden L2 ligger på baksiden av Jorda, blir observatoriet mindre forstyrret av sollys.

– Etter at den har kommet frem til L2 vil sonden begynne en fire måneders innkjøringsfase. Da skal man teste og kalibrere systemet. Det vil nok ta litt tid, men det blir veldig spennende når ESA slipper de første bildene. Forhåpentligvis skjer det en gang i sommer.

Lesa også: Romobservatoriet Gaia skal lage 3D-kart av galaksen

Gaia-teleskopet har det største samlingen CCD-brikker i verdensrommet, på én milliard piksler. NTB scanpix

September: Lavtflygende Mars-satellitt når frem

Nasa-sonden Maven kommer fram til Mars i september, og skal helt ned til  150 kilometers høyde for å måle atmosfæren der. 

– Maven skal prøve å gi svar på hvorfor Mars mistet atmosfæren sin, og hvorfor det ikke er noe flytende vann der lenger. Det er mange sonder i bane rundt mars, denne går lavest.

Maven vil måle hvordan atmosfæren er sammensatt og hvordan solvinden og andre faktorer kan ha fått flyktige stoffer til å forlate atmosfære.

Video-animasjon: Slik blir månen i 2014  

Februar: Værradar i verdensrommet

Satellitten GPM (Global Precipitation Mission) skal opp i februar og er et samarbeid mellom Nasa og den japanske romorganisasjonen Jaxa. GPM er en regn-radar  for global måling av nedbør, og kan fortelle oss mye knyttet til global oppvarming og ekstremvær. Man vil for eksempel kunne måle regninnholdet i en storm som bygger seg opp.

– Vi er blitt bortskjemt med værradarer, de har lenge latt oss få vite når hageselskapet må pakkes sammen. Men denne skal i motsetning til bakkebaserte værradarer måle været fra verdensrommet. Med GPM ser man ikke bare hvor det regner, men også hvor mye nedbør det er snakk om. Satellitten viser at nasjoner samarbeider godt om dette.

Målingene blir viktige både for meteorologer og klimaforskere, fordi regn er en av parameterne man tror forandrer seg meg klimaforandringer. Det er imildertid ikke helt enkelt å måle nedbør fra verdensrommet.

–  Bakkeradarer ser mot verdensrommet og en tom bakgrunn. Når man derimot har jorda som bakgrunn, kommer det noen utfordringer med å se regnet. Men samtidig får man muligheten til å overvåke mye større deler av jordkloden.

Norske Tale skal ut i rommet: «Buzz Aldrin spurte om jeg kunne lære ham å stå på ski»

Terje Wahl ved Norsk Romsenter gir oss romfarts-høydepunkter i 2014. NTB scanpix

Kommersielle aktører

Noe som også vil prege 2014 er det stadig økende omfanget av kommersiell romfart.

Nasa bruker mye tid, krefter og penger i 2014 på å bygge romfartøyet Orion og den nye bæreraketten SLS.

Den skal ta menneskene videre til verdensrommet, til Mars eller til asteroider. Nasa bruker altså krefter på å brøyte ny mark, og setter ut fraktoppdrag til ISS og satellittoppskytninger til kommersielle romaktører som Space-X og Orbital.

– Dette er bevisst rompolitikk fra amerikansk side. De bruker flyene som parallell. I begynnelsen var det statens oppgave å frakte post med fly, men etter hvert konkurranseutsatte man den oppgaven. Det virket veldig stimulerende på flybransjen. De har et håp om at tilsvarende skal skje i romsektoren.

Les også: Unike bilder av Norge fra verdensrommet

Reduserer aktiviteten

Wahl minner oss også på at vi ikke må glemme de gamle traverne som har gitt oss så mye kunnskap. 2014 blir også året hvor flere av dem reduserer aktiviteten.

– Flere romteleskoper og satellitter begynner å bli “slitne”, deriblant Planet-jegeren Kepler og tyngdefeltsatellittene GRACE (som overvåker iskappen på Grønland). Det tar på gyroer og batterier å jobbe ute i rommet. Begge disse har trøbbel og vil få litt andre oppgaver.

Kepler har oppdaget de aller fleste exoplanetene vi kjenner til.

Les også:  50 år i rommet