Norsk løsning: Apple, Samsung, Google og andre vil banke på med sine betalingsløsninger på mobil. I mellomtiden har norske Valyou, Eikagruppen og flere til lansert egne løsninger. (Bilde: Valyou)

KONTAKTLØS BETALING

Snart kan du betale kontaktløst - både med kort og mobil

Betale med SMS

  • Det er lenge siden de store norske teleselskapene fant ut at det var lurt å samarbeide om betalings-overføring.
  • Selskapet Strex, som Telenor og TeliaSonera eier sammen, benyttes til å betale via SMS. I fjor betalte 1,6 millioner nordmenn via denne løsningen.
  • Dette er en SMS-betalingstjeneste som direkte belastes kundenes mobilregning. Det er de som betaler billetten til buss-selskapet, eller til bidraget folk gir til humanitære organisasjoner. For tjenesten får de en liten bit av beløpet.
  • Ifølge en undersøkelse fra Visa Europe foretrekker nordmenn å betale med kort når de handler på nett. Og det er det en god grunn til. Når du handler med kort på nett og blir utsatt for svindel eller identitetstyveri, eller en annen person bruker betalingskortet ditt, kan du forvente å få pengene tilbake.

Få land er mer kontantløse enn Norge, hvor nettbanken og mobilapper har fått en svært stor del av pengeflyten. Nå banker en ny mobilbasert betalingsmåte på døren.

De fleste nye mobiler har innebygget NFC som kan kommunisere trådløst med de nye betalingsterminalene, men det kan også de nye betalingskortene med innebygget NRC.

Betalingsgiganter som Visa og Mastercard har skjønt dette lenge og nå vil it-giganter som Apple, Google og Samsung inn i betalingskjeden. Norske banker svarer med nasjonale løsninger.

Felles for de nye mobiltelefonbaserte betalingsløsningene er at de benytter en digital kopi av de betalingskortene folk allerede har og overlater til selve telefonen, eller dens forbindelse til nettskyen, å håndtere sikkerheten.

Les også: Slik skal sensorer og big data ta over styring av byene

Det koster

Uansett hvordan man betaler for varer eller tjenester, koster det. Betaler man med kontanter er 100 kroner lik 100 kroner. Men for butikken innebærer det en kostnad å sikre, telle og levere kontantene til banken.

Ifølge Visa koster det rundt tre ganger mer å håndtere kontanter enn elektronisk betaling.

Det er ikke kostnadsfritt å betale med kort heller. Når kunden betaler 100 kroner, får butikken litt mindre. Det er avhengig av avtaler hvor mye man betaler, men rundt to prosent har vært typisk.

Effektivisering og ny EU-regulering driver dette ned mot en halvering. Det er ikke mye å hente i andel, til gjengjeld er volumene enorme.

Den elektroniske infrastrukturen sørger for at pengene kommer enkelt og sikkert inn på konto.

Les også: Myndighetene advarer: Ikke betal denne fakturaen!

Betalingskjeden

Betalingskortene vi bruker er enten debet- eller kredittkort. Svært mange banker har en avtale med den internasjonale aktøren Visa.

Men norske banker ville ha kontroll med betalingskjeden selv, så de etablerte i samarbeid sin egen betalingsformidling BankAxept, som ligger på det samme kortet.

Når man betaler i Norge, benyttes BankAxept, som er basert på chip og PIN-betaling. Ved all annen betaling, som den man gjør i mobilapper, ved netthandel, handel i utlandet osv., vil det være Visa-delen av kortet som benyttes.

Neste år vil EU kreve at kunden skal ha mulighet til selv å velge betalingsapplikasjon dersom det er to eller flere av dem på samme kort.

Med ny teknologi kommer nye muligheter. Såkalt kontaktløs betaling utfordrer de etablerte aktørene.

Kontaktløs betaling kan være noe så enkelt som et vanlig betalingskort med innebygget NFC, som mange allerede har i lomma, eller det kan være en digital variant av betalingskortene som ligger på mobiltelefonen. Det er her alle venter den store veksten.

Les også: Snart kan du betale fra dashbordet i bilen

Norsk alternativ

Over en million nordmenn har allerede fått utstedt kontaktløse Visa-kort, men ennå har et for lite antall kjøpesteder aktivert terminalene.

Et sted mellom 70 og 80 prosent av de 110.000 betalingsterminalene i Norge er forberedt på NFC, men bare mellom 5 og 10 000 er aktivert.

Svært mange venter på at BankAxept skal fungere via NFC. I tillegg vil betalingskort i mobilene bidra til å få fart i sakene. Visa i Norge tror 50 prosent av alle transaksjoner her i landet vil komme fra mobil i 2020.

Apple, Google og Samsung vil gjøre det enkelt for oss å betale, men vil ha en liten bit av det vi betaler. I Norge har DNB og Telenor etablert en nasjonal løsning gjennom Valyou.

De prøver å få med seg flest mulig norske banker og teleselskaper for å bli et robust og utbredt norsk alternativ. Netcom sier at de vil støtte alle betalingsløsninger her i landet.

Valyou er ikke alene. De 75 lokalbankene i Eikagruppen samarbeider om en liknende løsning.

Les også: Dette er kortsvindlernes 5 sleipeste teknikker

I forhold med: Det er to parter som har sterke forhold med hverandre når det dreier seg om elektronisk betaling, enten den er via kort eller mobil. Når du betaler på denne måten har du et forhold til kortutsteder, oftest banken din. Den som mottar betalingen, altså brukerstedet, har et forhold til innløseren. Over det hele har betalingskortselskapene et forhold til alle.
I forhold med: Det er to parter som har sterke forhold med hverandre når det dreier seg om elektronisk betaling, enten den er via kort eller mobil. Når du betaler på denne måten har du et forhold til kortutsteder, oftest banken din. Den som mottar betalingen, altså brukerstedet, har et forhold til innløseren. Over det hele har betalingskortselskapene et forhold til alle. Lina Merit Jacobsen/TU

Fire parter pluss en

Mange av de nye mobiltelefonbaserte betalingsløsningene posisjonerer seg inn i den eksisterende kortbaserte infrastrukturen vi allerede har.

Det er i utgangspunktet fire parter som deltar når du bruker elektronisk betaling. De to mest åpenlyse er selvfølgelig deg selv og den du betaler til; brukerstedet.

Det skjer mye på «bakrommet» når betalingen er elektronisk. Når du trekker kortet, er det ikke deg, men innløseren som gjør opp regningen til brukerstedet.

Innløser, enten det er en butikk, en restaurant eller andre, henter så pengene inn fra kortutsteder, som typisk er banken din.

Kortutsteder sørger for sikkerhet, overholdelse av regler og veksler til nasjonal valuta, og her får de hjelp av en femte aktør; de store kortselskapene som Visa og Mastercard til oppgjør mellom innløsere og banker.

De har et omfattende internasjonalt nettverk som sørger for at penger flyter og sikres over landegrenser.

Betaling må finansieres

For å finansiere transaksjonene mellom inn­løsere og kortutstedere (banker) påløper en avgift som kalles formidlingsgebyr (interchange). EU har vedtatt en regulering av dette gebyret som kortutsteder mottar fra innløser.

Formidlingsgebyret på et kredittkort vil bli justert ned til 0,3 prosent, fra et sted mellom 0,7 og 1 prosent i dag, mens debetkort vil reduseres til 0,2 prosent.

Reguleringen vil gjøre at kortutstederne i EU vil miste et gebyrbeløp på mellom fire og seks milliarder euro. Det er denne avgiften som må være med å finansiere betaling med mobilen.

Når de nå blir så lave, reduseres incitamentene. Bankene tjener penger på årlige kortavgifter, renter på kredittkort og pengeveksling. Debet- og kredittkortselskaper som Visa og Mastercard får også en liten andel av betalingen.

I USA er ikke formidlingsgebyret regulert på samme måte som i EU og derfor høyere. Når det blir så lite som EU har bestemt, er det sannsynlig at Apple og andre kommer til å forlange litt betaling fra kortutstederne også.

Les også: (Digi.no)

Kort som kommuniserer

Det gode gamle plastkortet er i ferd med å bli trådløst. På kort avstand. Akkurat som mobiler med NFC.

Nye betalingskort, som mange norske banker utsteder, har innebygget antenne og kan kommunisere trådløst med de NFC-utstyrte betalingsterminalene som nå rulles ut i høyt tempo.

Da trenger man ikke stikke kortet inn i en leser. Det er nok å holde det mot terminalen. Kortet kan brukes på samme måte som en mobiltelefon med typisk småpengebetaling på 200 kroner uten PIN-kode.

Kontaktløse kort er en raskere, enklere og tryggere måte å betale på og like sikkert som vanlige bankkort med chip og PIN. Hvis du mister eller blir frastjålet kortet, får du et nytt.

Med et slikt kort trenger du ikke kjøpe billett på Underground i London. Hold kortet mot en terminal når du går inn og ut og du vil bli belastet laveste pris for strekningen du har kjørt.

Egne betalingskort

Andre aktører, slik som Ruter i Oslo, har også et tilsvarende trådløst betalingskort, men det er deres eget og trekker fra et forhåndsbetalt beløp.

Altså en mye mer direkte betalingsløsning, men mister du kortet, tapes hele det innbetalte beløpet. Det finnes et stort antall apper for å betale billetter. Ruter og NSB har hatt stor suksess med sine.

Mobilen kan benyttes til direkte pengeoverføring. Tjenester som PayPal har lang fartstid med betaling på Internett og kan også overføre penger direkte.

Norske Mcash, Vipps, MobilePay og Snapcash kan overføre penger fra konto til konto. Av disse er DNBs Vipps-tjeneste foreløpig blitt den mest populære, med over 500.000 brukere.

Kilder: Daglig leder Visa Norge Bankgruppe, Torstein Lind-Isaksen og Country Manager Visa Europe, Jens Nessk

Les også: Betal på nett med et blunk til mobilen (Digi.no)