Smarthusene kommer

  • ikt

De aller fleste byggeprosjekter i Norge gjennomføres fremdeles uten nevneverdig innslag av smarthus-teknologi. Men økende markedstilbud og en gryende standardisering av utstyr, og dermed økende konkurranse mellom leverandørene, bringer teknologien inn i stadig flere byggeprosjekter. Vinterens fokus på strømsparing har vært en ekstra drivkraft.

Manglende standarder

Integrerte og smarte tekniske installasjoner i bygninger både for næring og boliger, har bransjen snakket om i mange år. På markedet finnes flere ulike bussteknologier som kan sørge for styring av funksjoner som lys, energikontroll, sikkerhetsanlegg og adgangskontroll, styring av varme og ventilasjonsanlegg og mye mer. Erfaringene fra de som har tatt slike systemer i bruk, er gode.

Likevel er de nye teknologiene kun tatt i bruk i begrenset omfang. En vesentlig årsak er manglende standarder for kommunikasjon mellom brukere og aktører i byggebransjen. Norges Byggstandardiseringsråd tok i fjor initiativ til etablering av en slik standard.

- Målet er at spesifikasjonen for anskaffelse, installasjon, prøving og idriftsetting av smarthusinstallasjoner skal kunne gjennomføres uten spesiell kunnskap om teknologi, sier Knut Løe i Norges Byggstandardiseringsråd.

Responsen i bransjen har vært meget god. Det er nedsatt en komite som skal utarbeide forslag til standard, som ventes å bli sendt ut på høring våren 2004.

- Det er også stor interesse fra andre land, og vi håper at vårt forslag etter hvert vil danne grunnlaget for en internasjonal standard, sier Løe.

Standarden skal sikre at brukerne opplever enklere drift og betjening av sine bygg, og at de på en enkel måte kan ha full oversikt og kontroll uten spesiell opplæring. Åpne løsninger medfører dessuten at sluttbrukeren senere kan kjøpe utstyr fra flere produsenter og entreprenører, og ikke være låst til en leverandør.

Standarden vil inneholde de vesentligste definisjonene på ord og uttrykk som benyttes, samt matriser som viser valgbare løsninger. Byggherrer, arkitekter, rådgivende ingeniører, produsenter og entreprenører skal kunne spesifisere funksjonalitet på et overordnet nivå uten å ha detaljkunnskap om teknologier.

- Man skal altså kunne innhente konkurrerende priser på en trygg måte, uten å være avhengig av spisskompetanse, sier Løe. Han mener også at standarden når den er på plass vil ha stor betydning ikke bare for den enkelte byggherre, men også samfunnsøkonomisk.

Utstillingsvinduer

Prestisjeprosjektene Pilestredet Park på tomten til det gamle Rikshospitalet og Marienlyst Park like ved NRK-bygget i Oslo er to ferske eksempler på at smarthusteknologien tas i bruk i større boligprosjekter. I Pilestredet Park tas de første av i alt 560 leiligheter i bruk nå i februar, mens innflytting i Marienlyst Park starter i september. Der er i alt 246 leiligheter.

Begge disse leilighetskompleksene vil fungere som utstillingsvinduer for Intelli AS, som har kontrakt på levering av smarthusløsningene til de fire første byggetrinnene i Pilestredet Park, det vil si ca 340 leiligheter. Intelli, som eies av Telenor, Viken, Ericsson og Statoil, er en av Nordens ledende leverandører av smarthus funksjonalitet.

- Vi merker en raskt stigende etterspørsel etter våre løsninger, sier administrerende direktør Elling Nygaard i Intelli AS. Deres omsetning i fjor lå på 7,5 millioner kroner.

Miljøvennlig

- Utbyggingen av Pilestredet Park er underlagt spesielt strenge miljøkrav fra myndighetenes side. Intelli sin løsning sørger for et miljøvennlig og kostnadsbesparende system for energikontroll som bidrar til å møte disse miljøkravene, sier prosjektleder Erlend Ullestad i Selmer Skanska Bolig.

Hver leilighet vil bli utstyrt med flere av Intelli sine smarthusfunksjoner. Funksjonene styres fra et sentralt plassert veggpanel med display og omfatter automatisk måleravlesing (av elektrisitet, varmt tappevann og vannbåren varme), automatisk varmestyring samt fraværsknapp.

Varmestyringen gir den enkelte beboer muligheten til å forhåndsdefinere komforttemperaturen med blant annet automatisk senking av temperaturen om natten for strømsparing. Fraværsknappen vil i automatisk senke varmen når beboeren forlater boligen.

I tillegg kan hver leilighet få installert telealarmsensorer. Da kan beboeren få melding om bevegelser i leiligheten, fukt og åpning av dører og vinduer på mobiltelefon via SMS eller på PC via e-post.

- Vi opplever spesiell stor interesse for smarthusløsninger som kan redusere energiforbruket. Andre funksjoner, som for eksempel fjernstyring av leiligheten, er mindre fokusert. Folk flest vet ganske enkelt ikke så mye om det, sier Ullestad.