STASJONEN: Fra byggingen av kraftstasjonshallen med rørgaten i forgrunnen.FOTO: BJØRN SÆLE
INN: Statoren til generatoren på vei inn i stasjonshallen.FOTO: BJØRN SÆLE
INNTAKET: Rødne kraftverk utnytter et 245 meter fall i Rødneelva. Bildet viser inntaket.FOTO: BJØRN SÆLE

Småkraft eller lite kraftverk på Haugalandet

  • energi

Rødne Kraftverk

·Nedbørsfelt 31 km2.

·Fallhøyde ca. 241 m.

·Maks ytelse Turbin ca. 9,0 MW.

·Maks turbinvannføring 4,25 m3/s.

·Midlere produksjon 36 GWh

·Utbygningskostnad ca. 70 mill kr.

·Utbygningspris ca. 2,0 kr/kWh pr. år.

Rødne Kraftverk ligger ved Sandeid i Vindafjord kommune. Kraftverket utnytter et fall på 245 meter, og blir et rent elvekraftverk uten regulering.

Igangsettingen er avhengig av at prøvekjøringen som nå er i full gang går etter planene.

Lite eller smått

– Med en turbin på 9 MW kan det diskuteres om dette er et stort småkraftverk eller et lite vanlig kraftverk, men i vår sammenheng er dette et stort anlegg, sier prosjektleder Bjørn Sæle i Haugaland Kraft.

Haugaland Kraft er et felleskommunalt energiselskap som eies av kommunene Karmøy, Bokn, Tysvær, Haugesund, Vindafjord, Utsira og Sveio.

Selskapet driver produksjon, overføring og omsetning av energi. Det eier og driver to kraftstasjoner i Litledalen med årlig produksjon på circa 200 GWh og har eierandeler i Sunnhordland Kraftlag AS, Ulla Førre-anleggene og Tysseland Kraftlag AS.





Stram fremdriftsplan

Etter byggestart i februar i fjor har anleggsarbeidet gått slag i slag.

– Vi har hatt en tett og stram fremdriftsplan der mye skal skje. Men det har gått greitt, sier prosjektlederen.

Det eneste som ikke har gått helt etter programmet, skjedde i fjor høst da det kom veldig mye nedbær over kort tid. Da oppsto det skader på traseen til rørgaten.

– Vi fikk en forsinkelse på rørarbeidet på en måneds tid. Men det forstyrret egentlig ikke den totale fremdriften, poengterer han.

Veidekke har hatt hovedentreprisen på byggearbeidene. De har blant annet bygget en 500 meter lang vei til stasjonen som måtte bygges parallelt med rigging og en større masseflyttingsjobb i forbindelse med utgraving for stasjonen. De har også bygget 1800 meter vei til inntaket i ulendt og delvis bratt terreng.





Midlertidig omløpskanal

Veibyggingen ble utført parallelt med byggingen av store betongfundamenter for rørgaten til retnings- og dimensjonsendringer på tilløpsrøret. Det måtte også gjøres grunnarbeider for å legge om elveløpet pga betongarbeidet på inntaket. Denne midlertidige omløpskanalen måtte også kles med duk og steinsettes for å hindre utvasking av løsmasser.

Selve rørgaten består av 400 meter støpejernsrør i nedre del og 1200 meter langt glassfiberforsterket rør (GUP) mot inntaket. Rørene ligger i grøft med løsmasser og delvis fjell.

Fordi kraftverket er et elvekraftverk har det ikke magasin, bare et inntak. – I følge konsesjonsvilkårene har vi en regulering på en meter, men vi prøver å holde en fast vannstand, sier Sæle. Helt unntakskvis kan de kjøre ned nok en meter, men det gir bare en ekstra driftstid på noen minutter.

Normalt vil det meste av kraftproduksjonen skje høst og vår. – Men du vet at naturen på Vestlandet er uberegnelig. Det går på å ta det vannet som kommer når det kommer, så enkelt er det, sier Sæle.





Forbislippingsventil

I elvestrekningen nedenfor kraftverket går det både laks og sjøaure. For å påvirke forholdene i elva minst mulig, er det installert en spesiell forbislippingsventil som slipper vannet forbi kraftstasjonen i tilfelle stopp i kraftstasjonen. Dette for at det ikke skal registreres på vannføringen i elva om stasjonen står.

I stasjonshallen er det installert en Peltonturbin som er levert av GE Energy, mens ABB har levert generator og øvrig elektrisk utstyr samt kontrollanlegg. Turbinen er en spesiell kompakt utførelse GE har utviklet for mindre Peltonturbiner. Dette innbærer ingen egen turbinaksel og turbinlager.