SMÅ SJANSER: Den norske romeksperten Erik Tandberg, tror sjansene er minimale for at Norge får en astronaut. ¿ Det skal veldig mye til, sier han. (Bilde: Truls Tunmo)
ROMFOLK: Christer Fuglesang (til venstre) og lederen for astronautavdelingen i ESA, Horst Schaarschmidt, var på Norsk Romsenter tidligere i dag for å skape blest om astronautopptak hos den europeiske romorganisasjonen. (Bilde: Truls Tunmo)
GLEDER SEG: Christer Fuglesang vet ikke hvorfor han klarte opptakskravene til ESA den gang han ble tatt ut til å bli astronaut. ¿Grunnen til at det er så vanskelig, er at ESA bare skal ha noen få astronauter, sier han beskjedent. ¿ Nå gleder jeg meg til neste tur i 2009 eller 2010, legger han til. (Bilde: Truls Tunmo)

-Små sjanser for at Norge får en astronaut

  • Romfart

Den erfarne romeksperten vet at nåløyet for å bli astronaut, er usedvanlig trangt.

Tidligere i dag var han med på Norsk Romsenters pressekonferanse om astronautopptak. Der var også ESAs sjef for astronautavdeling, Horst Schaarschmidt, og Christer Fuglesang – Skandinavias hittil eneste astronaut.

Siler ut på psyken

-Det er veldig små sjanser for at vi får oppleve norske astronauter. ESA skal ta ut rundt fire kandidater som skal gjennom tester og trening de neste årene, og bare en av disse vil klare å komme helt i mål. ESA kalkulerer med rundt 20 000 søkere, så jeg regner med at sjansene er veldig små for at en nordmann blir en av dem som blir tatt opp som kandidat, sier Tandberg.

– Det aller vanskeligste, er de medisinske og psykologiske testene. Vi er ikke ute etter supermenn rent fysisk, sier Horst Schaarschmidt.



Dansk og norsk

Imidlertid mener han at både norske og danske søkere har større muligheter for å komme inn i ESAs astronautprogram, enn det svenske søkere har denne gangen.

- Det skyldes at Sverige allerede har en astronaut som skal ut i rommet igjen. Jeg tror nok at ESA nøyer seg med Christer Fuglesang, sier Tandberg.

- Hadde du selv søkt dersom du hadde vært ung i dag?

- Ja, det tror jeg nok. Men jeg hadde ikke betalt 200 000 dollar for å være med som romturist. Det er for mye penger. Jeg er mer interessert i å vite hvordan ting fungerer, enn nødvendigvis å være med selv, sier Erik Tandberg.



Mye politikk

Christer Fuglesang mener selv at det er en del tilfeldigheter som avgjør om man kommer igjennom det særdeles trange nåløyet for å bli astronaut.

- Det er vanskelig å bli astronaut, rett og slett fordi ESA bare skal ha noen ytterst få kandidater. Det er ikke enkelt å si hva som skiller de som blir tatt ut, fra mange av dem som ikke klarer det. Men i sluttfasen av utvelgelsen er det mye politikk som spiller inn. ESA ønsker en mest mulig balansert sammensetning blant astronautene, sier Fuglesang.

Ut og opp igjen

Nå ser han frem til å komme ut i rommet nok en gang.

- Det blir en gang mellom sommeren 2009 og sommeren 2010, sier Skandinavias astronautpioner.

Les også: Christer Fuglesang vil til månen

Usikker karrierevei

Gaute Einevoll, som er professor i fysikk ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap, var den norske kandidaten ved forrige astronautopptak i 1990 – sammen med Christer Fuglesang. Han vet ikke hvorfor han ikke klarte kravene, mens hans svenske kollega gikk igjennom.

- Det som er helt sikkert, er at man ikke kan basere livet sitt på å bli astronaut. Det er ekstremt vanskelig, og bare veldig, veldig få søkere vil romfarere, sier Einevoll.

Svimlende opplevelse

- Hva synes du var det vanskeligste da du gjennomgikk tester i Köln i 1990?

- Den siste testen jeg var med på, var i en roterende stol. Hensikten var å få oss tilnærmet sjøsyke, og å se hvordan vi taklet dette. Jeg husker at jeg var svimmel lenge etterpå, sier Gaute Einevoll.