VIL HA ENDRING: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Ottar Befring, har ledet Ålesundutvalget. 17. november la han frem rapporten etter utvalgets arbeid med å finne årsaken til rasulykken, og kom med konkrete forslag til endringer i plan- og bygningsloven. (Bilde: Mona Strande)

Slik vil han endre byggeloven

  • Bygg

Etter raset i Fjelltunvegen har Ålesundutvalget gått gjennom lover og forskrifter for å finne ut hva som bør endres.

Forbedringspunktene er mange, spesielt i forhold til sikkerhet ved grunn- og sprengningsarbeider.

Her er hva utvalget mener det er behov for å endre eller tydeliggjøre.

Vil sikre driftsfasen

Plan- og bygningsloven §100, og forslag til ny §28-2, omhandler kun sikkerhet under gjennomføringen av byggearbeider, og regulerer ikke sikringstiltak som er ment å vare gjennom hele byggets driftsfase. Dette innebærer at sikringstiltak brukt under byggefasen kan bli altfor skrøpelige kort tid inn i driftsfasen. Utvalget vil likevel ikke at sikringstiltak under driftsfasen skal reguleres under denne paragrafen.

Utvalget vil endre forslaget om tekniske krav inntatt i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008), paragraf 29-5, for at bestemmelsen skal kunne virke forebyggende for lignende rashendelser.

Utvalget vil endre til følgende ordlyd: "Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket ikke fører til risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier, herunder at byggverk er energieffektivt."

Last ned rapporten HER.

Utbyggingsskapte naturfarer

Forslaget til ny plan- og bygningslov §28-1 sier at kommunen har hjemmel til å avslå søknad om byggetiltak på tomter hvor det er fare for sikkerheten på grunn av natur- eller miljøforhold. Utvalget anser imidlertid at bestemmelsene er begrenset til å gjelde i situasjoner hvor det foreligger naturfare på tomta før byggetillatelse er gitt, og utelater situasjoner der fare først oppstår etter terrenginngrep under byggeprosessen.

Utvalget vil endre følgende del av ordlyden: "For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker og for grunn som kan bli usikker som følge av planlagte tiltak, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse, uteareal, samt krav om nødvendige undersøkelser så vel som sikringstiltak.

Dersom det overstående endringsforslaget til §28-1 vedtas, mener utvalget at også søknadsblanketten for rammetillatelse endres – så søkere må krysse av for om tomten kan bli usikker som følge av planlagte tiltak.

– Meget utydelig TEK

Utvalget anbefaler at rundskriv T-5/97 ”Arealplanlegging og utbygging i fareområder” suppleres slik at det gir veiledning om spørsmål knyttet til utbygging i områder hvor det kan oppstå menneskeskapte farer, herunder skredfare som følge av endret stabilitet i fjell eller grunn ved terrenginngrep.

Befring og de andre utvalgsmedlemmene påpeker også at TEK er for lite konkret på flere områder, og mangler henvisning til hvor man eventuelt kan finne utdypende informasjon.

I §7-3 stilles det krav om at materialer og produkter må ha egenskaper som tilfredsstiller grunnleggende krav om byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet. Den omfatter også produkter til sikring av byggverk, men sier ingenting om hvilket sikkerhetsnivå som skal dekkes.

Mangler relevante krav

TEK §7-31 omhandler pålitelighetsklasser for bygg basert på konsekvenser dersom bygningsdeler ikke holder og påfører skade, men gir ingen relevante krav tilpasset de fire pålitelighetsklassene.

Paragraf 7-32, knyttet til sikkerhet mot naturpåkjenninger, kritiseres for kun å inneholde bestemmelser som er egnet til å regulere naturpåkjenninger direkte fra skred, flom, sjø og vind – ikke naturpåkjenninger som oppstår som følge av tiltak.

– Med god vilje kan det synes som bestemmelsen dekker sikring av skjæringer, samtidig som plasseringen i forskriftssammenheng gjør dette i det minste meget utydelig, heter det i rapporten.

Obligatorisk standard

Utvalget vil at TEK skal fastslå hvordan oppgaveløsningen ved arbeider i grunnen skal organiseres mellom prosjekterende og utførende. Dette foreslår de gjort ved at NS 3480 og etterfølgeren NS/EN 1997/7 gjøres obligatoriske.

Det vil klargjøre når prosjekterende skal sjekke at prosjekteringen er riktig, hvordan det skal gjøres, og når prosjekterende må benytte eksterne krefter til faglig gjennomgang av det som er prosjektert.

Geofaglige normer

Ålesundutvalget mener også at det bør innføres faglige standarder og normer for hvordan geofaglig kartlegging og analyser skal foretas, og faglige standarder eller veiledere for utarbeiding av aktsomhetskart og skredfarekart.

Det mener også at det bør være mulig å reise innsigelse på grunn av skredfare mot en arealplan som ikke tar tilstrekkelig hensyn til faremomentet. Utvalget foreslår at innsigelsesmyndigheten legges til NVE og OED, som forvaltningsmyndighet for skred, eller delegeres til statlig regionalt nivå. Det kan sikre at skredfare og geofaglige vurderinger inngår i arealplanleggingen på en hensiktsmessig måte.

Last ned hele rapporten her (PDF)-format.