FELLES FRONT: Instituttleder Morten Dæhlen ved UiOs institutt for informatikk har overlevert regjeringen en samlet it-bønn fra UiO, NTNU og Sintef. (Bilde: Leif Hamnes)

Slik vil de løse it-floken

  • IT

Dette krever de:

  • Doble kapasiteten: Utdanningskapasiteten for ikt-kandidater på master og PhD-nivå må dobles innen 5–8 år.
  • Erstatte VERDIKT: Norge må etablere et nytt, stort forskningsprogram på ikt-området i regi av Norges Forskningsråd, til erstatning for det utløpende VERDIKT-programmet. Størrelse: 200 millioner årlig i 10 år.
  • Fyll på penger: Refinansiere såkornordningen rundt ikt-utdanningsinstitusjonene, som omtales som en suksess inntil kassen gikk tom.
  • Flere ikt-søkere: Etablere en nasjonal strategi for å motivere ungdom til å velge ikt-studier.
  • Rekruttere utenlandske studenter:
  • NTNU vil la norske og internasjonale læresteder samarbeide om internasjonal 2-årig masterutdanning, under navnet International Graduate Schools (IGS). Utarbeider allerede pilotprosjektet Petronics i samarbeid med Stanford University.
  • UiO lanserer en beslektet løsning for PhD-programmer, utviklet på toppen av eksisterende internasjonale masterprogrammer.
  • Starte tidligere: For å øke antallet norske kandidater, må uttrykket "digital kompetanse" omdefineres i grunnskole og videregående. Fokus må utvides fra bare bruken av programmer til forståelse av bakenforliggende prosesser.


Dette mener de vi bør forske på:

  • "Lokomotivene" i økonomien – offshore olje- og gassvirksomhet, leverandørindustri, marinteknikk.
  • Eksisterende eksportrettet ikt-industri (mikroelektronikkindustri, søk, medisinsk teknologi, videokonferanser m.m.)
  • Robuste samfunnsrettede systemer, eForvaltning, smartgrid
  • Helse-ikt, både utstyr og tjenester
  • Eksportrettede ikt-tjenester (cloud computing/kommunikasjonstjenester)
  • Ikt som verktøy for energieffektivisering


Dette er Digital Agenda

  • Regjeringens kommende strategi for å jobbe smartere og mer effektivt ved hjelp av informasjonsteknologi.
  • Kjernemålet i strategien er å legge til rette for it-basert verdiskaping og å opprettholde velferdsnivået uten for store kostnadsøkninger
  • Ideen er hentet fra EUs Digital Agenda, der fokuset i hovedsak går på at smart bruk og utvikling av it er den mest effektive metoden for å skape økonomisk vekst.
  • FAD skal etter planen ferdigstille strategien i løpet av første halvdel av 2012.


En gryende norsk kompetansekrise innen ikke minst ikt-drevet næringsliv har i dag næringslivets fulle oppmerksomhet.

Forskningslokomotivene NTNU, Sintef og UiO roper nå varsku, og har gått sammen om konkrete, felles innspill til regjeringens arbeid med Digital Agenda (se fakta).





Krever dobling

Instituttleder Morten Dæhlen på UiOs institutt for informatikk overleverte selv det felles forslaget til fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) nylig.

Aasrud fikk på samme møte klar beskjed om at utdanningsinstitusjonene i dag ikke greier å levere nok kandidater til å dekke behovet, selv før det seneste oppsvinget i oljebransjen tas inn i beregningen.

Både den rene it-bransjen, øvrig industri og ikke minst offentlig sektor overlates dermed til å slåss med en pengesterk oljebransje om de samme talentene.

Stort behov

Øverst på NTNU/Sintef/UiO-ønskelisten står en dobling i antallet Master/PhD-studieplasser på ikt-området innen 5–8 år.

– Behovet er allerede stort, og det øker. Nesten alle masterstudenter oppgir at de har fast jobb eller tilbud om det før endt studium. Mange av dem to år før de er ferdige, og enkelte blir fanget opp allerede førsteåret, sier Morten Dæhlen.





Trenger friske såkorn

Andre hovedpunkter fra «forsknings-troikaen»: Nytt ikt-forskningsfond, såkornfond og en serie tiltak for å rekruttere flere kandidater, både norske og utenlandske (se fakta).

– Vi ble enige om et felles innspill en måned tilbake, og ble relativt fort enige om de viktigste tingene, forteller Dæhlen.

Dekan ved NTNUs fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), Geir Egil Øien, opplyser at initiativet først kom fra Sintef.

– Det har vært lett å finne fellespunkter. Sentralt for NTNU er at verdiskapingen fra forskning blir mye større ved utdannelse av kandidater enn bare ved produksjon av vitenskapelige arbeider, sier Øien.

Utspring fra forskning

Han mener tall fra Stanford University kan illustrere innovasjonskraften i denne kombinasjonen:

– 95 prosent av alle nye bedriftsetableringer der skyldes at studenter med forskningsbakgrunn enten starter egen bedrift eller bringer nye ideer til eksisterende industri. Bare 5 prosent skyldes patenter utviklet i selve forskningsprosjektene, sier Øien.





Akutt og underprioritert

Øien nevner mikroelektronikkindustrien som eksempel på en norsk verdensledende næring som lider under rekrutteringsproblemene, og som bør nyte godt av et omdefinert framtidig ikt-rettet forskningsfond.

– I denne kategorien finner vi selskaper som Atmel, ARM, Nordic Semiconductor, Texas Instruments Norway og Novelda – det er viktig å definere disse inn i ikt-begrepet. De får for lite folk, og sier rett ut at det begrenser deres vekst. Dette fortjener større oppmerksomhet, og har vært underprioritert i Forskningsrådet i mange år, sier Øien.

Ser mot grunnskolen

I jakten på flere norske it-hoder, i første omgang it-studenter, retter universitetene blikket helt ned til grunnskolen:

– Vi er ikke opptatt av å få inn ikt-fag i grunnskolen. Men digital kompetanse i grunnskolen betyr i dag bruk av digitale verktøy, altså ferdighetsutvikling. Vil vil ha forståelse. Alle ungdommer kan bruke programmer. Men det å forstå det som ligger bak, og bruke det riktig i en gitt sammenheng i samfunnet, er mangelvare, og bør legges inn på et passende nivå i lærer- og lektorutdanningen, mener Morten Dæhlen.

Les også: Her er alle it-forslagene

Dugnad for å bygge IT-Norge

Slik blir Norge smartere

Plug and play for hele Europa