FOR ALLE: EU satser på en plug-and-play-løsning som gir alle medlemsstater økonomisk mulighet til å å anskaffe digitale offentlige tjenester som skal hjelpe Europa på fote igjen. (Bilde: Colourbox)

Plug and play for hele Europa

  • IT

Det digitale grunnlaget for CEF (Connecting Europe Facility)

Høyhastighets stamnett for offentlig forvaltning over hele Europa

Grenseoverskridende distribusjon av digitale forvaltnings- og helsetjenester

Tilgjengeliggjøre informasjon fra offentlige virksomheter på flere språk

Felles eID for hele EU for at borgere og bedrifter får tilgang til digitale tjenester i enhver medlemsstat

Elektroniske offentlige anskaffelser

Gjøre papirmølla enklere ved etablering av bedrifter i et annet EU-land

Samarbeid om å fjerne ulovlig innhold på nettet, som barnepornografi

Koordinert respons på datatrusler

Legge til rette for utrulling av AMS- og Smart grid-løsninger

Med en prislapp på 9,2 milliarder euro - 72 milliarder kroner - skal folk og bedrifter i EU få tilgang til skikkelig bredbånd og digitale offentlige tjenester på tvers av landegrensene.

Vekstpakke

Pakken har fått navnet Connecting Europe Facility (CEF) og er en del av Digital Agenda, der informasjonsteknologi brukes som virkemiddel for vekst i konkurransen med USA og Asia.

Det aller meste av budsjettet skal gå til høyhastighets bredbånd. Ved å skyte inn sju milliarder euro i nasjonale prosjekter, er målet å stimulere til bredbåndsutbygging for til sammen 50 milliarder euro de neste åtte årene.

Strategien er at offentlige midler senker risikoen og lokker private investorer til å satse i et kriserammet Europa.





Offentlige tjenester

De siste to milliardene skal legge grunnlaget for digitale offentlige og halvoffentlige tjenester, som elektronisk pasientjournal, elektronisk handelsplattform og Smart grid-løsninger.

Du kan se hele Kommisjonens ønskeliste til høyre på siden.

– En rekke EU-land har ikke ressurser til å være med på de tradisjonelle pilotprosjektene som har vært kjørt de siste årene, forklarer Europas it-sjef Robert Madelin. Han leder Generaldirektoratet Informasjonssamfunnet og Media i EU-kommisjonen.

Et eksempel er prosjektet for elektroniske offentlige anskaffelser Pan-European Public Procurement Online (Peppol), ledet av Norge.

– Slike forhold hindrer it-løsninger på tvers av landegrensene, sier Madelin.





LAVERE: EUs it-sjef Robert Madelin vil senke listen for å bli med på store it-sasinger. Espen Zachariassen

Plugg deg på

Derfor foreslår Kommisjonen at EU sentralt sørger for linjer og programvare.

– Alt man trenger å gjøre er å plugge seg på. Da kan ikke statene si nei til å bli med, mener den europeiske it-sjefen.

I bunn skal det ligge et bredbåndsnett for offentlig sektor med ekstremt god kapasitet. Kommisjonen skal så knytte tjenesteløsninger til dette såkalte backbone.

En felles infrastruktur og løsninger bygget på felles standarder skal gjøre det praktisk mulig å koble seg på. De konkrete tekniske valgene er ikke avklart, men forslaget er som tatt ut av læreboken for en storskala nettskyløsning.

Med en felleseuropeisk eID skal næringslivet og borgerne i EU-landene frem mot 2020 på denne måten få tilgang til digitale offentlige tjenester som virker på tvers av landegrensene. Og de blir i stand til å benytte seg av dem som følge av tilgang til bredbånd med solid kapasitet.





Ambisjoner

Her er det ikke magre ambisjoner. Alle land skal ha full bredbåndsdekning i 2013. Deretter begynner jobben med å skaffe minimum 30 Mbit/ linje til hele Europa innen 2020. Samme år skal halvparten ha tilgang til 100 Mbit/s.

Dette skal gjøre unionens 23 millioner små og mellomstore bedrifter mer konkurransedyktige av tre årsaker:

  • Drømmen om ett digitalt felles marked blir en realitet.
  • Kontakten med offentlige myndigheter blir mer effektiv.
  • Nettskyen gir tilgang til moderne programvare og moderne lagringsløsninger.

Så langt er CEF et forslag fra Kommisjonen og må vedtas av Parlamentet og Ministerrådet før det kan bli alvor av tiltakene.¿

– Dette er realistisk

EU-ekspert mener at it-planene kan fungere og at Norge bør bidra med sine løsninger.

– Det skjer endringer i EU som gjør slike store program realistiske, sier Kjell Hansteen til Teknisk Ukeblad.

It-ingeniøren har nylig avsluttet snaut fem års virke som nasjonal ekspert på it-området i Brussel. Nå kan han vurdere Kommisjonens arbeid fra sidelinjen.

– Det finnes mange eksempler på teknisk gode EU-prosjekter som har ”visnet hen” etter prosjektslutt fordi det mangler et apparat til å viderefører løsninger som faktisk virker. Nå ser vi tegn på det motsatte. Det store eID-prosjektet STORK, der 18 europeiske land har utviklet en felleseuropeisk teknisk løsning, slutter formelt 31 desember i år. Løsningen vil bli videreført av EUs egen it-organisasjon i to år i påvente av at de kan fanges opp av CEF-programmet i 2014, forklarer Hansteen.

Kjell Hansteen, norsk nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, INFSO.
Fra Nokios, Trondheim 2010.
BIDRAG: EU-ekspert Kjell Hansteen mener Norge har mye å bidra med i EUs it-planer. Espen Zachariassen

Strukturendring

For et par år siden var det utenkelig at Kommisjonen skulle ta ansvar for it-infrastruktur.

– Nå blir dette oppfattet på linje med annen infrastruktur, som transport og energi. Her har EU tradisjon for å koordiner, sier han. Hansteens skepsis ligger i utålmodigheten til EUs it-sjef Robert Madelin.

– Han er nok litt tidlig ute med å se for seg enkle plug and play-løsninger, men utviklingen peker i den retningen, mener Hansteen.

Må koordineres

Norge har ferske løsninger på eID og digitale tjenester (Altinn-plattformen). Selv om Norge må tilpasse seg CEF, betyr ikke det at gode norske løsninger må vrakes.

– Tvert imot kan vi sørge for at Norge bidrar med disse løsningene i arbeidet som nå kommer i gang, sier EU-eksperten